Magma topp logo Til forsiden Econa

George A. Akerlof (født 17. juni 1940 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk økonom og professor i økonomi ved University of California. Han vant i 2001 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Michael Spence og Joseph E. Stiglitz. De fikk prisen for deres arbeid angående dynamikken i informasjonsflyt og markedsutvikling.

Markedet for mandagsbiler

 

Markedsmekanismen ved usikkerhet knyttet til kvalitet*

 

Oversatt fra engelsk av Elisabeth Haukeland for Språkverkstaden DA.

* Gjengitt fraQuarterly Journal of Economics (1970), vol. 89, s. 488-500. Den oversatte artikkelen er noe forkortet i forhold til originalen.

 

Denne artikkelen tar for seg sammenhengen mellom kvalitet og usikkerhet. Kvaliteten på forbruksvarer kan være svært variabel, og det fører til interessante og viktige problemer for markedsteorien. Samspillet mellom kvalitetsforskjeller og usikkerhet kan forklare viktige institusjoner i arbeidsmarkedet. Artikkelen fokuserer også på en struktur som kan bidra til å fastsette de økonomiske kostnadene som uærlighet fører til. Andre anvendelsesområder for teorien inkluderer pengemarkedenes struktur, begrepet forsikringsbarhet, likviditeten til varige forbruksvarer, og varemerker.

Det finnes mange markeder hvor kjøperne bruker markedsstatistikk for å vurdere kvaliteten på potensielle kjøp. Slike tilfeller gir selgeren insentiv for å markedsføre varer av dårlig kvalitet ettersom god kvalitet er positivt for hele gruppens statistikk og ikke bare for den ene selgeren. Resultatet er ofte en reduksjon av både gjennomsnittskvaliteten på varene og markedets størrelse. Man bør også forstå at sosial og privat gevinst er forskjellige i slike markeder, og at det derfor i noen tilfeller kan gi økt velferd for alle parter dersom myndighetene griper inn. Ellers kan det oppstå private institusjoner som utnytter potensielle velferdsøkninger som ellers kunne ha tilfalt alle parter. Ettersom slike institusjoner er ikke-atomistiske av natur, kan det utvikle seg maktkonsentrasjoner, som har sine egne negative konsekvenser.

Vi skal bruke markedet for biler som fingerøvelse for å illustrere og utvikle disse ideene. Det bør understrekes at årsaken til at vi har valgt dette markedet, er at det er så konkret og lett å forstå, snarere enn at det er spesielt viktig eller realistisk.

BILMARKEDET

Eksemplet bruktbiler kan illustrere problemets kjerne. Fra tid til annen hører man folk nevne eller uttrykke forbauselse over den store prisforskjellen mellom en helt ny bil og en bil som nettopp har forlatt bilforretningen. Over kaffekoppene blir dette fenomenet ofte rettferdiggjort med at det er så morsomt å eie en «ny» bil. Men det finnes en annen forklaring. La oss tenke oss (for enkelhetens skyld snarere enn realismens) at det bare finnes fire slags biler: Det finnes nye biler og bruktbiler, og det finnes gode biler og såkalte mandagsbiler. En ny bil kan være en god bil eller en mandagsbil, og det samme gjelder naturligvis bruktbilene.

Menneskene i dette markedet kjøper en ny bil uten å vite om den bilen de kjøper, er god eller dårlig. Men de vet at den med sannsynlighetenq er en god bil, og at sannsynligheten for at den er en mandagsbil, er (1 --q). Vi antar atq er andelen gode biler som blir laget, og (1 --q) er andelen mandagsbiler.

Men når eieren har hatt en bestemt bil en stund, kan han danne seg en oppfatning av kvaliteten på denne. Eieren tilfører altså en ny sannsynlighetsfaktor for muligheten for at bilen er en mandagsbil. Hans vurdering er mer nøyaktig enn den opprinnelige vurderingen. Det har utviklet seg en asymmetri i tilgjengelig informasjon, for nå har selgeren større kunnskaper om bilens kvalitet enn kjøperen har. Men gode og dårlige biler må likevel selges til samme pris ettersom det er umulig for kjøperen å se forskjell på en god bil og en dårlig bil. Det er åpenbart at en bruktbil ikke kan ha samme verdi som en ny bil -- hvis den var like høyt vurdert, ville det være en klar fordel å selge en mandagsbil til nypris og deretter kjøpe en ny bil med den høyere sannsynlighetenq for at det er en god bil, og lavere sannsynlighet for at den er dårlig. Derfor får den som eier en god bil, svi. Ikke nok med at han ikke kan få så mye for bilen sin som den egentlig er verd -- han kan ikke engang få den forventede verdien av en ny bil.

Greshams lov viser seg igjen, i modifisert utgave. For de fleste bilene som blir solgt, er mandagsbiler. Gode biler blir kanskje ikke solgt i det hele tatt. De dårlige bilene har en tendens til å drive de gode ut av markedet (på omtrent samme måte som dårlige mynter vil erstatte mer verdifulle mynter). Men parallellen til Greshams lov er ikke helt fullstendig: De dårlige bilene fordriver de gode fordi de blir solgt til samme pris som de gode. På samme måte driver dårlige mynter ut de gode fordi kursen er den samme. Men de dårlige bilene selger til samme pris som de gode fordi det er umulig for en kjøper å se forskjell på en god og dårlig bil -- det er bare selgeren som vet. Greshams lov legger til grunn at både kjøperen og selgeren kan se forskjell på gode og dårlige mynter. Så analogien er opplysende, men den er ikke fullstendig.

Vi har sett at mandagsbilene kan drive gode biler ut av markedet. Men situasjoner med konstant ulik kvalitet på varene kan gi langt verre hendelsesforløp. For det er fullt mulig at de dårlige erstatter slike som ikke er så aller verst, som igjen fordriver de gjennomsnittlige, som fordriver de gode -- til det til slutt ikke finnes noe marked i det hele tatt.

FORSIKRING

I USA er det et velkjent faktum at mennesker over 65 har store problemer med å tegne helseforsikring. Det naturlige spørsmålet melder seg: Hvorfor stiger ikke prisen simpelthen slik at den står i forhold til risikoen?

Vårt svar er at når prisnivået stiger, er det de som er stadig sikrere på at de trenger forsikring, som forsikrer seg. Feil i forbindelse med legeundersøkelser, legens sympati for en eldre pasient og så videre gjør det mye lettere for søkeren enn for forsikringsselskapet å vurdere hvilken risiko som er involvert. Resultatet er at forsikringstakernes gjennomsnittlige helsetilstand blir dårligere etter hvert som prisen stiger -- og resultatet er at man ikke får kjøpt forsikring til noen pris. 1 Dette er helt analogt med bileksemplet vårt, der den gjennomsnittlige kvaliteten på bruktbiler faller og man får et tilsvarende fall i prisnivået. Dette er i samsvar med forklaringene i lærebøker om forsikring:

Generelt er ikke forsikring tilgjengelig for personer som er eldre enn 65. [...] Premiene er for høye til at noen andre enn de mest pessimistiske (det vil si de minst friske) forsikringstakerne oppfatter dem som gunstige. Derfor har man et alvorlig problem med negativt utvalg i denne aldersgruppen. 2

Statistikken er ikke i strid med en slik konklusjon. Selv om etterspørselen etter helseforsikring stiger med alderen, viser et amerikansk utvalg fra 1956 bestående av 2809 familier med til sammen 8898 personer at helseforsikringen gikk ned fra 63 prosent av dem mellom 45 og 54 til 31 prosent av dem over 65. Overraskende nok viser denne undersøkelsen også at de gjennomsnittlige helsekostnadene for menn mellom 55 og 64 var USD 88, mens menn over 65 i gjennomsnitt betalte USD 77. 3 Mens ikke forsikrede kostnader øker fra USD 66 til USD 80 i disse aldersgruppene, går forsikrede kostnader ned fra USD 105 til USD 70. Det er fristende å konkludere med at forsikringsselskapene er svært forsiktige med å gi eldre mennesker helseforsikring. Prinsippet med "negativt utvalg" er potensielt til stede i alle typer forsikring. Følgende utsagn er hentet fra en lærebok i forsikring fra Wharton School of Business:

Det ligger et potensielt negativt utvalg i det faktum at friske innehavere av korttidsforsikring kan bestemme seg for å si opp forsikringen når de blir eldre og premien stiger. Det kan føre til at forsikringsgiveren sitter igjen med en urettmessig stor andel forsikringstakere som er mindre friske enn gjennomsnittet, og kravene kan bli høyere enn forventet. Negativt utvalg oppstår (eller er i alle fall mulig) når den forsikrede personen eller gruppen kan velge å kjøpe eller avstå fra å kjøpe, velge omfanget eller planen for forsikringen og velge å beholde eller si opp forsikringsavtalen. 4

Ved gruppeforsikring, som er den vanligste formen for helseforsikring i USA, velger man ut de friske ettersom tilstrekkelig god helse er en forutsetning for å få ansettelse. Samtidig innebærer dette at helseforsikring er minst tilgjengelig for dem som trenger det mest, idet forsikringsselskapene gjør sitt eget «negative utvalg».

Dette er et tungtveiende argument for Medicare. 5

UÆRLIGHETENS PRIS

Vi kan bruke modellen med mandagsbilene som utgangspunkt for noen betraktninger om uærlighetens pris. Vi tenker oss et marked der varer blir solgt på ærlig eller uærlig vis -- opplysningene om kvalitet kan være riktige eller uriktige. Kjøperens problem er naturligvis å finne ut av kvaliteten. Når det finnes mennesker i markedet som er villige til å tilby dårlige varer, har det en tendens til å drive markedet ut av eksistens, som i tilfellet med mandagsbilene. Det er dette som er uærlighetens største kostnad -- for uærlig handel fordriver ofte den ærlige handelen fra markedet. Selv om det finnes potensielle kjøpere til produkter av god kvalitet, og det finnes potensielle selgere av slike produkter i riktig prisklasse, har nærværet av mennesker som ønsker å utgi dårlige varer for å være gode varer, en tendens til å fordrive den legitime handelen. Uærlighetens pris er altså ikke bare det beløpet kjøperen blir snytt for -- kostnaden omfatter også det tapet som oppstår når den legitime handelen opphører å eksistere.

Uærlighet i forretningslivet er et alvorlig problem i underutviklede land. Vår modell gir en mulig struktur til denne påstanden og tegner konturene av de «eksterne» økonomiene som er involvert. I økonomien som er beskrevet i vår modell, er det spesielt uærligheten, eller den feilaktige fremstillingen av bilenes kvalitet, som koster. Den reduserer også størrelsen på bruktbilmarkedet. Vi kan derfor direkte evaluere uærlighetens pris -- i alle fall i teorien.

Det er mye som tyder på at kvalitetsvariasjonene er større i underutviklede land enn i utviklede områder. Behovet for kvalitetskontroll av eksportvarer og av statlige handelsselskaper kan brukes som indikator. I India er for eksempel "rundt 85 prosent av indisk eksport dekket av en eller annen form for kvalitetskontroll"i henhold til en lov om kvalitetskontroll og inspeksjon fra 1963. 6 Indiske husmødre må saumfare risen på det lokale markedet nøye for å oppdage steinene av samme farge og form som den er blandet med. Enhver sammenligning av den variable kvaliteten på et gatemarked og den hermetiske kvaliteten i amerikanske supermarkeder tyder på at kvalitetsvariasjon er et større problem i Østen enn i Vesten.

I det tradisjonelle utviklingsmønsteret er det kjøpmennene i en førindustrigenerasjon som blir de første entreprenørene i neste generasjon. Det best dokumenterte tilfellet er Japan, 7 men dette kan også ha vært tilfellet i Storbritannia og USA. 8 Ivårt bilde er kjøpmannens viktigste ferdighet å kunne finne ut hvilken kvalitet varene har. Den som kan identifisere bruktbilene i eksemplet og garantere kvaliteten, kan tjene så mye som forskjellen mellom kjøpsprisen til forhandlere av type én og salgsprisen til forhandlere av type to. Det er disse menneskene som er kjøpmennene. I produksjonen er slik kunnskap nødvendig, både for å kunne finne ut av kvaliteten når man kjøper, og for å kunne garantere kvaliteten når man selger. Og dette er (enda) en grunn til at kjøpmennene blir de første entreprenørene.

Problemet er selvfølgelig at entreprenørskap kan være en mangelvare. Det finnes ingen bøker om samfunnsutvikling som ikke vektlegger entreprenørskap. Noen behandler det som helt sentralt. 9 Når entreprenørskap er en mangelvare, hemmer produktvariasjonene utviklingen på to måter: For det første er fortjenesten stor ved en handel for potensielle entreprenører, slik at de blir ledet bort fra produksjonen. For det andre er det slik at jo mer tid som brukes per produsert enhet av en vare, desto større er kvalitetsvariasjonene.

UTLIGNENDE INSTITUSJONER

Det oppstår en rekke fenomener som utligner effekten av usikker kvalitet. Et åpenbart eksempel er garantier. De fleste varige forbruksvarer leveres med en garanti for at kjøperen skal være sikret den kvaliteten som man normalt kan forvente. En naturlig følge av modellen vår er at det er selgeren snarere enn kjøperen som bærer risikoen.

Et annet eksempel på en institusjon som oppveier effekten av usikker kvalitet, er varemerket. Et varemerke signaliserer ikke bare kvalitet, men gir også forbrukeren et våpen hvis det viser seg at kvaliteten ikke svarer til forventningene. Forbrukeren kan nemlig la være å kjøpe det aktuelle merket i fremtiden. Dessuten er nye produkter ofte assosiert med gamle varemerker. Dette forsikrer den potensielle kjøperen om produktets kvalitet.

Kjeder, for eksempel hotellkjeder eller restaurantkjeder, ligner på varemerker. Et eksempel som er i samsvar med vår tilnærmingsmåte, er restaurantkjeden. Slike restauranter ligger ofte -- i alle fall i USA -- langs store riksveier. Kundene er sjelden lokale. Årsaken er at slike velkjente kjeder tilbyr bedre hamburgere enn gjennomsnittlige lokale restauranter. Samtidig kan den lokale kunden, som kjenner nærområdet sitt, vanligvis velge et sted han foretrekker.

Autorisasjon reduserer også usikkerheten rundt kvalitet. Vi har for eksempel autorisasjon for leger og advokater. De fleste yrker som krever visse ferdigheter, har en eller annen sertifisering av måloppnåelse på et eller annet faglig nivå. Vitnemål fra skoler, universiteter, doktorgraden -- ja, selv nobelprisen -- fyller til en viss grad denne funksjonen. Og utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedet har sine egne «varemerker».

KONKLUSJON

Vi har diskutert økonomiske modeller der "tillit"; er viktig. Uformelle, uskrevne garantier er en forutsetning for handel og produksjon. Når disse garantiene er uklare, blir forretningslivet lidende -- som vist ved vår generaliserte Greshams lov. Dette aspektet ved usikkerheten har vært undersøkt av spillteoretikere, som i fangens dilemma, men det har som regel ikke vært inkorporert i den mer tradisjonelle Arrow-Debreu-tilnærmingen til usikkerhet. 10 11 Men vanskeligheten med å skille mellom god og dårlig kvalitet er iboende i forretningsverdenen. Det kan være forklaringen på mange økonomiske institusjoner og kan faktisk være et av de viktigste aspektene ved usikkerhet.

Noter

  • 1: Forfatteren vil spesielt takke Thomas Rothenberg for uvurderlige kommentarer og inspirasjon og står også i takknemlighetsgjeld til Roy Radner, Albert Fishlow, Bernard Saffran, William D. Nordhaus, Giorgio La Malfa, Charles C. Holt, John Letiche og granskeren for hjelp og forslag. Han vil også gjerne takke Indian Statistical Institute og Ford Foundation for økonomisk støtte.
  • 2: Arrows artikkel "Uncertainty and Medical Care"; (American Economic Review nr. 53, 1963) poengterer ikke dette eksplisitt. Han legger vekt på "moralsk faremoment"; snarere enn "negativt utvalg". Forekomsten av "moralsk faremoment" er strengt tatt like ufordelaktig for både offentlige og private programmer. Mer generelt omfatter uttrykket også "negativt utvalg" og gir en reell fordel til offentlig forsikring.
  • 3: O.D. Dickerson:Health Insurance. Homewood, Ill.: Irwin, 1959, s. 333.
  • 4: O.W. Anderson (og J.J. Feldman):Family Medical Costs and Insurance. New York: McGraw-Hill, 1956.
  • 5: H.S. Denenberg, R.D. Eilers, G.W. Hoffman, C.A. Kline, J.J. Melone og H.W. Snider:Risk and Insurance. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice Hall, 1964, s. 446.
  • 6: Følgende sitat, som også er hentet fra en lærebok i forsikring, viser hvor langt fra perfekt helseforsikringsmarkedet er: "[...] forsikringsselskapene må sile søkerne sine. Det er naturligvis slik at mange mennesker frivillig vil søke adekvat forsikring på eget initiativ. Men på områder som ulykkes- og helseforsikring er det sannsynlig at selskapene vil se nærmere på personer som frivillig søker forsikring uten å ha blitt kontaktet av en agent.&" (F.J. Angell:Insurance, Principles and Practices. New York: The Ronald Press, 1957, s. 8--9.) Dette viser at forsikring ikke er en vare som selges på et åpent marked.
  • 7: The Times of India, 10. november 1967, s. 1.
  • 8: Se M.J. Levy Jr.: "Contrasting Factors in the Modernization of China and Japan", iEconomic Growth: Brazil, India, Japan. S. Kuznets (red.) et al. Durham, N.C.: Duke University Press, 1955.
  • 9: C.P. Kindleberger:Economic Development. New York: McGraw-Hill, 1958, s. 86.
  • 10: Se for eksempel W. Arthur Lewis:The Theory of Economic Growth. Homewood, Ill.: Irwin, 1955, s. 196.
  • 11: R. Radner: "Équilibre de Marchés à Terme et au Comptant en Cas d'Incertitude", iCahiers d'Econometrie nr. 12 (november 1967). Centre National de la Recherce Scientifique, Paris.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS