Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Markedet må holdes i tøyler

Den nye rød-grønne regjeringen var ikke nådig mot Bondevik-regjeringen før valget. Den borgerlige regjeringen ble beskyldt for å drive en usosial skattepolitikk som favoriserte de rike. De rød-grønne (Ap, SV og Sp) kjørte sin valgkamp på nei til skattelette, og mer til velferd.

Stor var overraskelsen derfor da finansminister Kristin Halvorsen la frem regjeringens forslag til statsbudsjett. Ikke bare foreslo Halvorsen, som også er SV-leder, å fjerne den såkalte kakseskatten (ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger) - hun foreslo også å kutte kraftig i toppskatten for dem som tjener mye.

Regjeringen gjør dette for å følge opp den vedtatte skattereformen. SV var imot reformen, men Arbeiderpartiet var for og presset gjennom i Soria Moria-erklæringen at skatteformen skal gjennomføres. Men selv om AP var for skattereformen da den ble behandlet i Stortinget, ville partiet ikke redusere toppskatten så mye som Bondevik-regjeringen la opp til.

Nå er dette glemt. Kristin Halvorsens forslag til høyeste skattesats på lønn neste år er 54,3 prosent, nøyaktig det samme som forgjengeren Per-Kristian Foss foreslo. Og som ham, foreslår hun også å fjerne kakseskatten. Forskjellen mellom de to er at de rød-grønnes forslag helt sikkert blir vedtatt, siden de har flertall i Stortinget. Foss kunne risikert å måtte inngå et kompromiss med noe høyere skatt som resultat.

Skattereformen er nødvendig for å få mer lik beskatning på lønnsinntekter og kapitalinntekter. Derfor innføres det utbytteskatt på høye utbytter, slik at høyeste skattesats på kapitalinntekter kommer opp i 48,2 prosent, og delingsmodellen fjernes. Med lavere marginalskatt på lønn blir dermed muligheten til å drive skattetilpasninger kraftig redusert, og skattesystemet blir slik sett mindre urettferdig.

De rød-grønnes snuoperasjon etter valget viser at valgkampretorikk har kort levetid, og at den ikke bør tas for bokstavelig. Dessuten viser den at avstanden mellom fløyene i norsk politikk tross alt er relativt beskjeden, og at regjeringsansvar har en kraftig disiplinerende effekt.

Men regjeringspartiene selv opplever at valgkampretorikken slår tilbake som en bumerang. Ikke minst har LO gått kraftig ut og sagt at det var feil å redusere toppskatten så mye.

Skuffede velgere forstår ikke at akkurat denne regjeringen skulle gi mest i skattelette til dem som tjener mest.

Magne Gaasemyr

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS