Magma topp logo Til forsiden Econa

Masteroppgaver i regnskap og revisjon

figur-authorfigur-authorfigur-author

– vitenskapelig metode til nytte og besvær

Master i regnskap og revisjon – studium som kombinerer økonomiske og juridiske fag

Master i regnskap og revisjon er et studium som først og fremst har som formål å utdanne kandidater som ønsker godkjenning som statsautorisert revisor. 4 Det fordrer at studiet er profesjonsorientert, det vil si at studentene får kunnskap og ferdigheter som er relevante i et fremtidig yrke som praktiserende revisor. Studenter som følger toårig masterprogram, skal som en del av programmet utarbeide en masteroppgave (jf. forskrift om krav til mastergrad § 3), forutsetningsvis med bakgrunn i problemstillinger som ligger innenfor fagområdet regnskap og revisjon. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid hvor studenten normalt gjør bruk av relevant teori og hensiktsmessig vitenskapelig metode for å besvare valgt problemstilling.

Den teoretiske profesjonsutdanningen i regnskap og revisjon har store likhetstrekk med en generisk utdanning innen bedriftsøkonomiske fag. Sentrale bedriftsøkonomiske teorier og modeller som prinsipal-agent-teori, COSO-modellene og kontraktsteori ligger som teoretiske referansepunkter. Det samme gjør teoretiske modeller som residual income-modellen, Gordon-Shapiros vektsmodell og kapitalverdimodellen, som alle er sentrale i verdsetting. Men til forskjell fra en generisk utdanning i bedriftsøkonomiske fag fordrer en profesjonsorientert utdanning i regnskap og revisjon at kandidatene får kunnskap og ferdigheter i relevante rettsregler som gjelder profesjonsutøvelsen.

Revisors faglige vurderinger bygger ofte på tolkning av rettsregler. Regnskapsreguleringen er etter hvert blitt mer rettsliggjort. Børsnoterte foretak må utarbeide årsregnskapet etter IFRS-standarder fastsatt i forskrift til regnskapsloven. Øvrige regnskapspliktige kan velge IFRS, forenklet IFRS eller god regnskapsskikk. Forenk­let IFRS følger av forskrift til regnskapsloven, mens god regnskapsskikk i all hovedsak er gitt sitt uttrykk gjennom norske regnskapskapsstandarder. Revisjonsut­øvelsen må skje etter internasjonale revisjonsstandarder (ISA-standarder), som i stor grad må anses som rettslig bindende uttrykk for god revisjonsskikk (Birkeland, 2017). Det som kjennetegner revisors yrkesutøvelse, er derfor at han eller hun må ha god bedriftsøkonomisk kompetanse, gode analytiske ferdigheter og god kompetanse i vurdering av aktuelle rettsregler.

Juridiske fag i profesjonsutdanning i regnskap og revisjon

Profesjonsutdanning i regnskap og revisjon har det særpreget at den trekker veksler på bedriftsøkonomiske fag og juridiske fag. De juridiske fagene vil være avgrenset til sentrale fag og temaer som regulerer privat næringsliv, noe som gjør at for eksempel familierett ikke er relevant. Men avgrensningen går lenger enn dette ved at juridiske fag som normalt dekkes på masterprogrammet, er de som er direkte relevante for yrkesutøvelsen. For revisorer betyr det at de juridiske fagene først og fremst skal gi kandidaten støtte i forbindelse med utøvelse av revisjon av årsregnskap og andre lovpålagte attestasjonsoppdrag slik som attestasjon av skattepapirer og attestasjon etter selskapslovgivningen. Det inne­bærer at de juridiske fagene avgrenses til regnskapsrett, revisorrett, skatt- og avgiftsrett og selskapsrett og i noen grad også konkursrett og panterett. Statsautoriserte revisorer kan, til forskjell fra registrerte revisorer, også revidere børsnoterte foretak. Det gjør at masterutdanningen typisk også behandler børs- og verdipapirrett.

Masteroppgaver innen regnskap og revisjon vil derfor ofte være tuftet på juridiske problemstillinger. Ved besvarelse av disse problemstillingene vil det derfor kunne være like relevant og hensiktsmessig å bruke rettsvitenskapelig metode som tradisjonell samfunnsvitenskapelig metode (kvalitativ og/eller kvantitativ metode).

Juridisk metode og rettsvitenskapelig metode

Vanlig juridisk metode er nær knyttet til rettskildelæren, hvor ulike rettskilder og vektingen av disse står sentralt for å finne løsning på rettsspørsmål (Graver, 2018; Askeland, 2013). Juridisk metode er for eksempel relevant og hensiktsmessig å anvende når en praktiserende revisor skal ta stilling til om han eller hun er tilstrekkelig uavhengig til klienten, eller om informasjonen som revisor har kjennskap til om klienten, er omfattet av taushetsplikt eller er unntatt fra taushetsplikt (jf. revisorloven og god revisjonsskikk). Dette er eksempler på konkrete problemstillinger som løses ved å vurdere faktum opp mot det som finnes av rettskilder på området, og så vekte disse i henhold til rettskildelæren. Juridisk metode vil derfor være et nødvendig verktøy i de juridiske fagene på master i regnskap og revisjon, men også i de mer bedriftsøkonomiske fagene hvor det er innslag av juridiske problemstillinger (for eksempel i fagene regnskap og revisjon).

Masteroppgaven er derimot et vitenskapelig arbeid, og det vil derfor ikke være tilstrekkelig å kun besvare ett konkret praktisk rettsspørsmål. Rettsvitenskapen har et noe annet siktemål (Mæhle, 2004). Askeland påpeker at i tillegg til å finne løsning på definerte rettsspørsmål har rettsvitenskapen som funksjon «systematisering av rettsspørsmål og løsninger» (2013, s. 17) 5. Den delen av rettsvitenskapen som vil ha særlig relevans for juridiske masteroppgaver i regnskap og revisjon, er rettsdogmatikk og rettspolitikk. Mens rettsdogmatikk omhandler problemstillinger knyttet til gjeldende rett (de lege lata-vurderinger), vil rettspolitikk behandle problemstillinger knyttet til foretrukket regulering, herunder virkningen av ny regulering (de lege ferenda-vurderinger).

Rettsdogmatikk

Rettsdogmatikk er den delen av rettsvitenskapen som har som oppgave å ta standpunkt til gjeldende rett. Den forskningsmetoden som anvendes i rettsdogmatikken, har klare likhetstrekk med vanlig juridisk metode, men det er også klare forskjeller (Graver, 2008). Det er for det første krav om at rettsdogmatikken behandler rettsspørsmål som har relevans ut over å løse rettsspørsmål i en konkret sak. Det er krav om systematisk viten som har gyldighet ut over et enkelttilfelle. Som uttalt av Graver (2008, s. 159):

Rettsvitenskapelige tekster må derfor, for å være vitenskapelige, ha formål utover det å ta standpunkt til rettsspørsmål, som systematisering av et rettsmateriale, utvikling av begreper, utprøving av påstander om gjeldende rett i forhold til et bredere materiale enn tidligere eller på nye områder, etc. Formålet kan således være å komme frem til standpunkter om rettsspørsmål, men vel så mye å teste holdbarheten av de standpunkter andre har inntatt i praksis eller teori, i lys av en systematisk utprøving av begreper, teorier og begrunnelser.

Arbeidet må også ende opp med et forskningsmessig bidrag. Dette gjelder også i noen grad for masteroppgaver, selv om disse ikke har samme krav til bidrag som vitenskapelige publikasjoner. Ut over dette vil de generelle vitenskapelige krav gjelde slik som uavhengighet, objektivitet og etterrettelighet, noe som gjør at vitenskapelige juridiske tekster vil kunne skille seg fra juridiske partsinnlegg.

Masteroppgaver som ligger innenfor den rettsdogmatiske tradisjonen, kan anta ulike former. For eksempel kan det være relevant å gjøre sammenligning av rettstilstanden på tvers av ulike regelsett, for eksempel sammenholde og analysere forskjeller i inntektsføringsregler etter god regnskapsskikk og IFRS. En annen aktuell oppgavetype kan være en samlet og systematisk gjennomgang av gjeldende rett på et komplekst saksområde, for eksempel utviklingstrekk innen revisors profesjonsansvar. Atter en annen oppgavetype kan være å vurdere rettstilstanden på et område uten eksplisitt regulering, slik som regnskapsføring av omorganisering i konsern etter IFRS.

Rettspolitikk

Mens rettsdogmatikk handler om å ta standpunkt til løsninger på rettsspørsmål under gjeldende rett, vil rettspolitikk handle om å finne frem til foretrukne løsninger på rettsspørsmål (de lege ferenda-vurderinger). Rettspolitikk må derimot ikke forveksles med allmennpolitikk. Politiske resonnementer styres av politisk ideologi og andre typer verdigrunnlag, mens rettspolitiske resonnementer styres av rettslige idealer og prinsipper og har rettssystemet som ramme. I rettspolitiske arbeider kreves det god balanse i begrunnelser og i vurderingen av de virkninger som annen regulering vil innebære. Argumentasjonen må være pro et contra, og det bør redegjøres og begrunnes for hvilken vekt de ulike argumentene tillegges. Forslag til endringer i gjeldende regler bør vurderes opp mot økonomiske og administrative konsekvenser.

I den senere tid er det foreslått betydelige endringer i en rekke lover som revisor naturlig må forholde seg til i sin yrkesutøvelse. Noen av disse lovforslagene er også helt eller delvis vedtatt slik som for eksempel forslag til ny regnskapslov, ny revisorlov, endringer i aksjelovene og ny stiftelseslov. Dette vil kunne tegne som motivasjon for masteroppgaver i regnskap og revisjon innen den rettspolitiske tradisjonen. Det åpenbare vil være å vurdere virkninger og konsekvenser av nye foreslåtte regler opp mot gjeldende regler, men også å vurdere om andre regler enn de foreslåtte reglene bør anbefales.

En kombinasjon av forskningsmetoder

I samfunnsvitenskapen (deduktiv tilnærming) bruker man gjerne vitenskapelig teori og litteratur som utgangspunkt for å besvare en problemstilling, mens lovtekst, ulike rettskilder, herunder standarder, ikke regnes som en del av teorigrunnlaget. I rettsvitenskapen (Askeland, 2013) tar man ofte utgangspunkt i vanlig juridisk metode der lovteksten tolkes ut fra ulike rettskilder som lovforarbeider, rettspraksis, reelle hensyn, myndighetspraksis, privat praksis og rettsoppfatning. Selv om det det ikke alltid er en fast rangordning mellom de ulike rettskildene, tillegges juridisk litteratur gjennomgående lavere vekt enn lovtekst og lovforarbeider (Blandhol, Tøssebro, & Skotheim, 2015).

En masteroppgave i regnskap og revisjon vil ofte innebære å forske på en problemstilling som tar utgangspunkt i et rettsspørsmål. For en masteroppgave i regnskap og revisjon mener vi derfor det vil være en styrke å kunne kombinere samfunnsvitenskapelig metode og rettsvitenskapelig metode. En juridisk tolkning vil kunne være en naturlig begynnelse på masteroppgaven, ved at deler av masteroppgaven bruker rettsvitenskapelig metode til for eksempel å kartlegge gjeldende rett, mens andre deler av den bruker samfunnsvitenskapelig metode til innsamling og analyse av empiri. Ved innsamling av empiri brukes ulike former for kvalitativ metode (for eksempel casestudier eller intervjuer) eller kvantitativ metode, for eksempel survey. Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege ferenda-vurderinger) vil være relevante referanserammer ved vurdering av empiriske funn opp mot aktuell rettstilstand.

Oppsummering

Den teoretiske utdanningen i regnskap og revisjon kjennetegnes ved at den er klart profesjonsorientert, og ved at den bygger på bedriftsøkonomiske og juridiske fag som er relevante for revisors yrkesutøvelse. Dette gjør det også relevant å skrive masteroppgaver som helt eller delvis omhandler juridiske problemstillinger. Metodeopplæringen bør derfor i tillegg til å omhandle samfunnsvitenskapelig metode også omhandle rettsvitenskapelig metode.

  • 4: Gjeldende revisorlov foreskriver master i regnskap og revisjon (jf. revisorloven § 3-2), mens foreslått revisorlov utvider til også å omfatte master i økonomi og administrasjon (jf. NOU 2017: 15).
  • 5: Rettsvitenskapelig metode ble med reakkrediteringen av master i rettsvitenskap anerkjent som forskningsmetode innen høyere utdanning (NOKUT, 2008).
  • Askeland, B. (2013). Om rettsdogmatisk metode og sammenligning. I K.H. Søvig, S.E. Schüt, & Ø. Rasmussen (red.), Undring og erkjennelse: Festskrift til Jan Fridthjof Bernt 70 år (s. 15–26). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Birkeland, K. (2017). Ekstern revisors handleplikter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Blandhol, S., Tøssebro, H.N., & Skotheim, Ø. (2015). Innføring i juridisk metode. Jussens Venner, 50(6), 310–345.
  • Finansdepartementet (1999). Lov om revisjon og revisorer (revisorloven). LOV-1999–01–15–2. Oslo: Finansdepartementet.
  • Graver, H.P. (2008). Vanlig juridisk metode? Om rettsdogmatikken som juridisk sjanger. Tidsskrift for Rettsvitenskap, 121(2), 149–178. ISSN 0040–7143.
  • Graver, H.P. (2011). Rettsforskningens oppgaver og rettsvitenskapens autonomi. Tidsskrift for Rettsvitenskap, 124(2), 230–249. ISSN 0040–7143.
  • Kunnskapsdepartementet (2005). Forskrift om krav til mastergrad. FOR-2005–12–01–1392. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
  • Mæhle, S.S. (2004). Gjelder det andre regler for rettslig argumentasjon i rettsdogmatikken enn for domstolene? Jussens Venner, 39(5–6), 329–342.
  • NOKUT (2008). Universitetet i Bergen. Revidering av akkreditert mastergradsstudium i rettsvitenskap. NOKUTs rapporter ISSN [1501–9640].
  • NOU 2017: 15 (2017). Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revisorer.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS