Magma topp logo Til forsiden Econa

Rita Ray er forsker ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH

Media blåste ikke opp it-boblen

Amerikansk presse var svært positiv til de nye internettselskapene i den spektakulære dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet. Journalistene gikk hånd i hånd med entusiastiske investorer.

Tekst: Sigrid Folkestad

Å holde media delvis ansvarlig for dotcom-boblen er feil. Media kan bare forklare under tre prosent av den totale prisen på internett-aksjer. Det mener Rina Ray, forsker ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH

- Det er korrekt at media rapporterte svært mye positivt før og tilsvarende mye negativt etter at boblen sprakk, men av 100 prosent kan amerikansk presse bare forklare tre prosent av de totale endringene i priser.

- Så Robert Shillers påstand om at media var med på å lage dotcom-boblen kan ikke være korrekt, sier Rina Ray.

Ray har skrevet artikkelen The Role of the Media in the Internet IPO Bubble sammen med Utpal Bhattacharya, Neal Galpin og Xiaoyun Yu. Denne artikkelen skal nå publiseres i det anerkjente tidsskriftet Journal of Financial and Quantitative Analysis.

Motivasjonen for Ray og de tre andre forskernes omfattende arbeid med å analysere medias rolle i dotcom-boblen var nettopp Robert Shiller og hans bok Irrational Exuberance som kom ut rett etter at internett-boblen sprakk tidlig i 2000.

Mr Bubble

Professoren ved Yale, også omtalt som Mr Bubble, argumenterer for at medias massive dekning av de nye internettselskapene og de akselererende aksjeprisene var en av årsakene til at internettboblen ble blåst så kraftig opp. Han skriver: «The media actively shape public attention and categories of thought, and they create the environment within which the stock market events we see are played out.» (Irrational Exuberance, 2000).

Ray forteller at svært mye av litteraturen støtter opp under Shillers argument om medias rolle i aksjemarkedet.

Shiller og andre tilhengere av behavioral economics mener pressens massive og positive dekning av enkeltaksjer kan påvirke investorenes atferd og dermed aksjeprisene.

Han hevder i Irrational Exuberance at media påvirket opinionen ved å omtale internett-aksjer som allerede hadde gjort det bra, noe som skapte enda interesse og påvirket prisene. Dermed økte dotcom-aksjene ytterligere.

Dette mener Ray er en feilslutning.

Overså hypen

- Vi, derimot, konkluderer med følgende: selv om media hypet opp de gode nyhetene om de nye, børsnoterte internettselskapene i begynnelsen av dotcom-boblen, og de hypet opp de dårlige nyhetene da markedet var på vei ned, så påvirket ikke dette markedet i betydelig grad.

- Markedet overså mediahypen og nyhetene om aksjekursen.

De omfattende analysene av sammenhengen mellom nyhetsdekningen og aksjeprisene gir ingen holdepunkter for å hevde at det var pressedekningen som utviklet boblen, eller førte til at den sprakk, mener Ray.

Pressens rolle var av svært liten betydning. Artikkelen gir ikke svar på hvilke andre faktorer som førte til den dramatisk boblen mellom 1996 og 2000. Ray og kollegene har studert finanspressen rolle, ikke andre forhold som forklarer dotcom-boblen.

Artikkelen Role of the Media in the Internet IPO Bubble består av to deler. I første del sammenlikner forskerne internett-selskapene som ble børsnotert i denne perioden med andre høyteknologibedrifter for å se om media rapporterer flere og mer positive/negative nyheter om Internett-selskapene.

- Og hvis de gjorde, spilte det noen rolle? spør Ray.

River ned heltene

Rina Ray og kollegene analyserte alle nyheter som omtalte 458 nye, børsnoterte internett-selskaper mellom januar 1996 og desember 2000.

De gikk gjennom 171 488 nyhetsartikler og klassifiserte dem som artikler med enten positive, negative eller nøytrale uttalelser.

Som kontroll hadde forskerne samme antall sammenliknbare teknologiselskaper, men de tilhørte ikke dotcom-segmentet. Dermed kunne de studere sammenhengene mellom antall oppslag, positive eller negative, og prisutviklingen på de nye, børsnoterte selskapene.

- Vi fant at media rapporterte et langt større antall nyheter om internettselskapene før aksjeprisene var begynt å eskalere og under selve veksten. Dette var mer positive nyheter. Internett-selskapene fikk dobbelt så mye presseoppmerksomhet som andre selskaper, også etter at boblen sprakk, men nå var oppmerksomheten i overveiende grad gått fra positiv til negativ, sier Ray.

- Denne asymmetrien er helt i tråd med den vanlige oppfatningen om at media bygger opp helter, bare for å rive dem ned når anledningen byr seg, skriver forfatterne i artikkelen.

Midt i internettboblen tenderte media mot å ignorere dårlige nyheter om prisfall, spesielt for internett-aksjer, og etter at boblen var sprukket var det en klar tendens til at media ignorerte de gode nyhetene; de skrev mindre om internett-aksjer som steg i pris når markedet var på vei ned.

Forskerne fant derimot ingen støtte for påstanden om at media spilte en vesentlig rolle i boblen.

Effektivt marked

Ray mener et effektivt marked allerede har og benytter den informasjonen som er relevant i aksjemarkedet, og i et effektivt marked har aktørene innsikt i de vesentlige faktorene som har innflytelse på markedet.

- Hvis marked er effektivt skal ikke disse nyhetene påvirke prisene. Aksjeprisen endres ikke på grunn av avisartikler som handler om stigende aksjepriser.

Shiller mener derimot at fordi media laget oppslag om de økte aksjeprisene vil aktørene bli påvirket - atferden er ikke rasjonell - og prisene stiger. Det er denne påstanden Ray og hennes kolleger tester i sitt forskningsarbeid. Ray oppsummerer:

- Markedet er effektivt, og folk handler rasjonelt og bringer prisene tilbake der de skal være. Noen handler naturligvis vilkårlig på aksjemarkedet, acting like crazy, men vi snakker stort sett om aktører som har mye penger og kunnskap og som tjente mye penger.

- Det var sofistikerte investorer som solgte før boblen sprakk. Jeg kan ikke kommentere om gjennomsnittsinvestoren gjorde det bra.

- Ble dere overrasket?

- Vel, vi er fire forfattere, og vi hadde forskjellige oppfatninger av hva vi kunne forvente. Noen trodde vi ville finne at Robert Shiller hadde rett, andre ikke. Det spilte egentlig ingen rolle hvilket resultat vi ville få, vi visste det ville et interessant resultat uansett, sier Ray.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS