Magma topp logo Til forsiden Econa

Halvor Jutulstad inngår i PricewaterhouseCoopers miljøgruppe. Han har lang erfaring med å bistå både offentlig og privat virksomhet med å etablere, evaluere og følge opp miljøstyringssystemer.

Terje Kronen har vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn og generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Han er nå ansvarlig for miljøtjenester i PricewaterhouseCoopers.

Miljøstyring i teori og praksis

PricewaterhouseCoopers gjennomførte høsten 1997 en undersøkelse blant toppledelsen i større norske virksomheter. Undersøkelsen fokuserte på miljø og miljøstyring og viser at miljøspørsmål er satt på dagsorden, men at det fremdeles er et gap mellom ord og handling. Andre del av denne artikkelen beskriver de viktigste resultatene fra undersøkelsen. Første del av artikkelen gir en kort innføring i hva miljøstyring er, gir argumenter for hvorfor dette er viktig for din virksomhet, og angir kort noen sentrale suksessfaktorer for at din virksomhet skal lykkes med sitt miljøarbeid.

HVA ER MILJØSTYRING?

Miljøstyring skiller seg ikke fra prinsippene for styring på andre område. På samme måte som for virksomhetens øvrige områder innebærer miljøstyring en integrert og helhetlig prosess hvor man med utgangspunkt i virksomhetens miljømål identifiserer risikoen for at disse ikke vil nås, og deretter etablerer systemer for miljøstyring som på en kostnadseffektiv måte balanserer risiko og styringsbehov. Forholdene ligger derfor til rette for å integrere miljøstyring med bedriftens øvrige styringssystemer. Ja, vi vil vel si at det er en kritisk suksessfaktor at miljøarbeidet er forankret og følges opp av ledelsen i virksomheten.

Hvorfor miljøstyring?

Det kan være ulike forhold som motiverer en bedrift til å styre på miljø:

  • forbedret konkurranseevne - krav i markedet
  • økende krav fra långivere, forsikrere og investorer
  • forbedret forhold til interessegrupper - forbedret profilering
  • forbedret miljø, ressursforbruk og effektivitet
  • overholdelse av lover og regler
  • forbedret kostnadskontroll og totalkvalitet
  • forbedret kontroll over forretningsmessige risiki

Vi ser i dag en klar trend fra å etablere miljøsystemer som et svar på offentlige krav og forskrifter, til å etablere miljøsystemer ut fra markedsmessige og forretningsmessige hensyn. Det er kanskje unødvendig å si at sistnevnte har størst kraft og suksess.

Miljøstyring - mer enn reduksjon av påvirkning på ytre miljø

Som det fremgår av avsnittet over, er det ofte flere årsaker enn ønsket om å redusere virksomhetens påvirkning på ytre miljø som medfører at virksomheten innfører miljøstyring.

Erfaring fra innføring av ulike miljørelaterte avgifter har vist at en rekke av de tiltak som blir gjennomført for å unngå avgiften eller redusere denne, ville ha vært lønnsomme selv om avgiften ikke hadde vært innført. For enkelte selskaper har salg av det som tidligere var et avfallsstoff, vist seg å være mer lukrativt for virksomheten enn salg av de produkter som genererer avfallsstoffet. Selv om dette hører med til solskinnshistoriene, så viser erfaringer at fokusering på energiforbruk kan gi norske virksomheter kostnadsreduksjoner på 5-25 %. Mye av dette kan realiseres gjennom en bevisst holdning til energibruk fra de ansattes side, og ved at lønnsomme tiltak identifiseres og gjennomføres.

Behovet for å gi virksomheten en god miljøprofil krever at virksomheten kommuniserer sitt miljøarbeid og -engasjement. I PricewateerhouseCoopers' undersøkelse som er omtalt i andre del av denne artikkelen, oppgir over 50 % av selskapene at de utgir årlig miljøinformasjon, enten i form av egen miljørapport eller som en del av den finansielle årsrapporten. Flere selskaper har klart å skape en sterk miljøprofil rundt egen virksomhet. Enkelte av disse selskapene gjorde et strategisk valg og satset på miljø i en periode hvor selskapet gikk med underskudd. Det er særlig miljøpionerene innen de ulike bransjer som klarer å skape en sterk miljøprofil med tilhørende økt salg og overskudd. Dette har vi registrert både for typiske miljøbelastende virksomheter og for virksomheter med mindre miljøpåvirkninger.

Miljøstyring - integrert med øvrige styringssystemer

Miljøstyring har mange felles berøringspunkter med styring på andre områder, som f.eks. arbeidsmiljø, økonomi og kvalitet. Dette tilsier at man kan oppnå synergieffekter ved å se styring på ulike områder i sammenheng, både organisatorisk og systemmessig. Hovedelementene i et miljøstyringssystem vises i figur 1.

_Jutulstad1.gif

Figur 1: Miljøstyringsmodell

Én suksessfaktor er at miljømål og planer forankres i den operative ledelsen, slik at styring på miljøområdet ikke skjer på siden av organisasjonen for øvrig. Oppfølging og rapportering bør derfor følge linjen. Dette krever bevisstgjøring, motivasjon, opplæring og tilrettelegging i form av tilpassede systemer. For å sikre konsistens og synergi i arbeidet vil det være hensiktsmessig å ha en person/funksjon som tilrettelegger, bistår , koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet i de enkelte operative enhetene, på lik linje med den rollen økonomisjefen har når det gjelder økonomistyring.

Dersom miljø er et vesentlig forretningsmessig risikoområde og/eller sågar et strategisk viktig område for virksomheten, bør rapportering av resultater på miljøområdet inngå som en del av de faste interne styringsrapportene, f.eks. på linje med økonomiske resultater og andre forretningsmessige forhold.

Miljøstyringsstandarder - ISO 14001 og EMAS

Det finnes i dag flere anerkjente standarder for miljøstyringssystemer, f.eks. EMAS og ISO 14001. Disse gir uttrykk for en del objektive kvalitetskrav til de enkelte elementer som et miljøstyringssystem bør inkludere. Således kan standardene være en god «benchmark» for den enkelte. I tillegg er det en klar fordel for bedrifter som ut fra konkurransemessige hensyn eller samarbeidsrelasjoner ønsker å etablere systemer som er kjent i markedet og kan muliggjøre en sertifisering/registrering. Bedriftens behov og ønsket utvikling innen miljøområdet må imidlertid legges til grunn. Uten en slik avveining kan de ulike standarder bli for omfattende og ressurskrevende å innføre. Enkelte opplever allerede i dag at de ut fra konkurransemessige hensyn må legge seg på disse standardene. For andre kan det være nok å legge opp miljøarbeidet etter en forenklet systematikk, men på en slik måte at man kan utvikle seg videre i retning av sertifisering eller registrering hvis behovet for dette skulle oppstå.

MILJØSTYRING - VISJON UTEN REALITET?

Av Norges 500 største virksomheter angir 80 % at miljø har høy prioritet i toppledelsen, og at det arbeides systematisk med miljøspørsmål (figur 3). Dette viser en miljøundersøkelse som PricewaterhouseCoopers gjennomførte høsten 1997. Det viser at det ikke er noe i veien med «miljøvisjonen» hos norske virksomheter.

Bakgrunn

PricewaterhouseCoopers´ miljøgruppe arbeider aktivt med norske virksomheter i deres arbeid med å øke bevisstheten rundt virksomhetens miljøutfordringer, etablere integrerte miljøstyringssystemer og utarbeide miljørapporter til virksomhetens interessenter. Som et ledd i dette arbeidet ønsket PricewaterhouseCoopers å innhente informasjon om norske bedrifters oppmerksomhet om og arbeid med miljøspørsmål.

Undersøkelsen ble rettet mot toppledelsen i Norges 500 største virksomheter, og fokuserte på styring av virksomhetenes arbeid for å redusere belastningen på det ytre miljøet. Resultatene er basert på svar fra 200 bedrifter, som dekker et stort spekter av bransjer (figur 2).

figur

Figur 2: Bransjefordeling

Alle bransjer tenker miljø

Undersøkelsen gir et representativt bilde av holdninger og arbeidet på miljøområdet i større norske virksomheter. Hele 80 % angir at miljø har høy prioritet i toppledelsen (figur 3). Dette viser tydelig at miljø generelt er i fokus i alle bransjer, og ikke bare i bransjer med tradisjonelle miljøproblemer med utslipp til vann og luft.

figur

Figur 3: Miljøstyring

Lever ikke opp til visjonen

Det interessante spørsmålet blir imidlertid om bedriftene lever opp til sine visjoner på miljøområdet. Nærmere analyser av hva som konkret gjøres i bedriftene for å leve opp til visjonen, gir et mer nyansert bilde.

På spørsmål om virksomheten har fastsatt en miljøpolicy, svarte 60 % bekreftende. På spørsmål om det var utarbeidet konkrete målsetninger, svarte 40 % bekreftende. Det samme antall svarer også bekreftende på at målsetningene blir fulgt opp på regelmessig basis av toppledelsen (minst hvert kvartal). Undersøkelsen viser at det er et stykke igjen når det gjelder implementering av miljøstyringssystemer som lever opp til visjonen.

Halvparten av de bedriftene som sier at miljø har høy prioritet, har systematisert sitt arbeid.

At så mange som 40 % faktisk styrer på miljø, må sies å være en god del høyere enn forventet.

Fra lovkrav til markedsorientert miljøarbeid

Miljøundersøkelsen viser (figur 4) at markedet er i ferd med å bli den viktigste motivasjonsfaktoren for virksomheters miljøarbeid. Tidligere var det i stor grad myndighetskrav som satte miljø på dagsorden. Det kan nå observeres at bedrifter som ikke er underlagt konsesjon etter forurensningsloven, er blant de fremste til å kommuniserer sin miljøprofil.

figur

Figur 4: Motivasjon for miljøarbeidet

Det er interessant å merke seg at hele 65 % av virksomhetene (figur 5) stiller miljøkrav til sine leverandører. Dette gir viktige føringer til leverandørene til Norges største bedrifter, og viser at miljøarbeidet er i ferd med å bli markedsdrevet.

figur

Figur 5: Stiller miljøkrav til leverandører

Ledelsen er seg bevisst gapet mellom ord og handling

Undersøkelsen viser også at ledelsen er seg bevisst gapet mellom ord og handling (figur 6). På spørsmål om hva som har høyest prioritering i tiden fremover, er svaret miljøpolicy og holdningsskapende arbeid samt implementering og forbedring av miljøstyringssystemer.

figur

Figur 6: Høy prioritering fremover

Forskjellen mellom ulike bransjer er overraskende liten

Noe av det som er mest spennende med undersøkelsen, er at forskjellen mellom ulike bransjer var overraskende liten. At industrien ligger langt fremme, overasker ingen (figur 7), men at forskjellen i forhold til for eksempel varehandel er såpass liten, er positivt overraskende. Det er imidlertid viktig å presisere at undersøkelsen kun rettet seg mot større virksomheter, og at bildet kan være annerledes når det gjelder mindre virksomheter.

figur

Figur 7: Bransjesammenligning

Miljøfokus kommet for å bli

Over 80 % angir at miljøprofil vil være helt avgjørende eller ha en viss betydning om 5 år (figur 8). Dette samsvarer godt med at 80 % angir at miljø har høy prioritet i dag. Det er derfor grunn til å forvente at de samme virksomheter har kommet et godt stykke lenger i sitt miljøarbeid om 5 år.

figur

Figur 8: Betydning av miljøprofil om 5 år

Utfordringene fremover

Flere og flere virksomheter setter temaet miljø på agenda i toppledelsen. Undersøkelsen til PricewaterhouseCoopers bekrefter dette. Selv om ikke alle har kommet så langt at miljøstyring er etablert og integrert med øvrig virksomhetsstyring, er det en klar trend at virksomhetsledere nå ønsker å se miljø som en del av virksomhetens muligheter og risikobilde.

Nettopp dette vil være utfordringen fremover, noe som også underbygges av den gjennomførte undersøkelsen. Miljøstyring må være forankret i ledelsen og ha deres oppmerksomhet. For å få til dette må miljømål, planer og rapportering være integrert med øvrig virksomhet. Dette kan synes opplagt, men er allikevel det vanskeligste. Vår erfaring viser at de fleste klarer åetablere miljøsystemer, men at den virkelige utfordringen er å få disse til å «leve» innenfor virksomheten. Derfor vektlegger PricewaterhouseCoopers ledelsesmessig forankring og integrering av miljøstyring med øvrig virksomhetsstyring så sterkt i sin rådgivning - da dette er avgjørende for suksess.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS