Magma topp logo Til forsiden Econa

Paul N. Gooderham er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

Odd Nordhaug, dr.philos., er professor ved Norges Handelshøyskole og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Morgendagens ledere: etiske aspekter

Hvordan ser morgendagens ledere i norsk nærings- og samfunnsliv på ulike etiske spørsmål? Spørsmålet er etter vår oppfatning meget viktig, idet disse personene vil komme til å forme morgendagens arbeidsliv og påvirke vesentlige moralnormer i samfunnet. Vi har i samarbeid med Næringslivssymposiet gjennom de siste årene gjennomført tre ulike undersøkelser av studenter i Norge og ytterligere ti europeiske land. Det dreier seg her om handelshøyskolestudenter, ingeniørstudenter og jusstudenter. I tillegg til å spørre dem om hvilke preferanser de har når det gjelder jobbaspekter og bransjer eller sektor, har vi stilt spørsmål om moralske holdninger og vurdering av etiske spørsmål. Det er de sistnevnte forhold vi skal se på i denne artikkelen.

En vesentlig del av Studentundersøkelsen 2003 var rettet mot verdier og etiske aspekter ved ledelse, jobb og arbeidsliv. Vi spurte først om hvilken betydning det har at arbeidsgiveren har en høy etisk standard. Resultatene kan leses ut av tabell 1.

figur

Tabell 1

Materialet viser at om lag sju av ti studenter mener at høy etisk standard hos arbeidsgiveren er av stor betydning. Den største forskjellen er mellom NHH-studenter, der 88 prosent støtter en slik oppfatning, og NTNU, der bare 66 prosent gjør dette. Blant jusstudentene i Oslo, BI-studentene og NTNU-studentene mente mellom én av åtte og én av seks at arbeidsgivers etiske standard er uviktig. Tilsvarende tall blant jusstudentene i Bergen og NHH-studentene var én av seksten.

Her har vi med andre ord avdekket store forskjeller mellom studentene etter lærested og på tvers av studium. Så kan man stille spørsmålet om hvorfor slike ulikheter finnes. Skyldes det rekrutteringen til studiene, eller har det sin årsak i ulik vektlegging av etiske problemstillinger i undervisningen? Vi rår ikke over materiale som kan belyse dette, men spørsmålet gir grunn til ettertanke.

Det vi imidlertid kan si noe om, er kjønnsforskjeller på dette området. Tabell 2 viser at kjønnsforskjellene på dette feltet faktisk er formidable.

figur

Tabell 2

Tabellen viser et mønster som det er meget interessant og viktig å forske videre på. Det er faktisk dobbelt så stor andel av de kvinnelige studentene (42 prosent) som er helt enig i at høy etisk standard hos arbeidsgiveren er viktig, som av de mannlige studentene (21 prosent). Alt i alt står vi tilbake med et klart bilde av at kvinnene er betydelig mer opptatt av etiske standarder i arbeidslivet enn menn, i alle fall blant de studentene vi har undersøkt.

Vi spurte også hvor viktig høy etisk standard er for å kunne være en god leder.

Selv om mønsteret her stort sett er nokså sammenfallende, ser vi at NTNU-studentene skiller seg ut ved å være mindre opptatt av etisk standard som et kjennetegn ved en god leder. Mer påfallende er imidlertid kjønnsforskjellene, idet kvinner er betydelig mer bevisst på at arbeidsgiveren må ha en høy etisk standard.

figur

Tabell 3

Vi kan sjekke dette problemområdet ytterligere ved å se på hvilken vekt man tillegger det å kjenne bedriftens etiske regler i forhold til å være en god leder.

Det samme mønsteret framkommer, og de samme kjønnsforskjellene finnes.

Ser vi på den europeiske undersøkelsen vi gjennomførte i 2000, kommer interessante forskjeller fram. Når studentene blir spurt om å rangere ledelseskompetanser, kaprer «høy etisk standard» elegant jumboplassen. Samtidig viste det seg at de norske handelshøyskolestudentene (NHH) avviker fra dette mønsteret ved å rangere dette betydelig høyere. Sammen med de spanske studentene lå de på topp her. Ser vi på den motsatte side av fordelingen, er det igjen tyske og østerrikske studenter som utmerker seg, denne gang ved å ligge alene i bunnen sammen med de italienske. I følgende land er høy etisk standard rangert nederst av alle kompetansene: Danmark, Sverige, Italia, Tyskland og Østerrike. Vi ser av tabellen at dette for øvrig både gjelder kvinnelige og mannlige studenter om vi ser hele utvalget samlet, selv om kvinnene tallmessig gir etisk standard noe høyere prioritet enn de mannlige.

figur

Tabell 4

VERDIER, VISJONER OG JOBBRELATERT MORAL

Nå skal vi gå over til å se nærmere på studentenes holdninger til verdier i virksomheter. Vi ba dem ta stilling til et batteri av påstander om verdier og visjoner hos arbeidsgiveren, og tabell 5 viser fordelingen.

figur

Tabell 5

Tabellen demonstrerer meget klart at studentene på de fem ledende lærestedene vi har med i undersøkelsen, som gruppe vurdert har svært klare synspunkter på viktigheten av å utforme og anvende visjoner i virksomheter. I tillegg er det stor oppslutning om at disse må formidles til og gjøres kjent for alle ansatte. Den tradisjonelle skandinaviske ledelsesideen om deltakelse fra flest mulig ansatte står dessuten sterkt. Åtte av ti studenter vil ikke arbeide i bedrifter som produserer skadelige varer eller tjenester, og en like stor andel mener at ansatte bør støtte opp om de samme verdiene i forhold til arbeidsgiveren.

I vedlegg A i denne artikkelen har vi gjengitt studentenes akseptrate for noen utvalgte, jobbrelaterte handlinger fordelt på læresteder. Forskjellene er ikke særlig store, med noen unntak. Eksempelvis mener 32 prosent av jusstudentene ved Universitetet i Oslo mot 14 prosent av NHH-studentene at det kan godtas at en blir hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå. Det framgår også at 21 prosent av jusstudentene ved Universitetet i Oslo mot 10 prosent av NTNU-studentene synes det kan aksepteres at man tar med seg utstyr fra arbeidsgiveren hjem for å beholde til privat bruk. 27 prosent av de samme jusstudentene mot 14 prosent av deres kolleger, jusstudentene ved Universitetet i Bergen, mener at det kan godtas å fikse litt på CV-et sitt ved å plusse på noen halvsannheter som stiller en selv i et bedre lys.

NORSKE TOPPLEDERES ETISKE HABITUS

Studentene ble stilt en serie med spørsmål der de ble bedt om å gi sin vurdering av norske toppledere på en del utvalgte dimensjoner. Resultatene er gjengitt i tabell 6.

figur

Tabell 6

Det er meget interessant å observere at studenter, som selv i svært stor grad kommer til å bli ledere, gjennom materialet tilkjennegir stor skepsis til norske toppledere på flere områder. Fundamentalt sett har et betydelig flertall (72 prosent) tillit til disse lederne, og under halvparten mener at de tjener for mye. Likevel er det tankevekkende at seks av ti studenter mener norske toppledere ikke har en høy etisk standard, og at åtte av ti mener at de setter egne interesser foran bedriftens, at de tenker for kortsiktig, og at de er opptatt av å framheve seg selv og sine egne prestasjoner.

Vi stilte også spørsmål om respondentene mener det er for mange menn blant norske toppledere, og fikk følgende totalfordeling og kjønnsfordeling i svarene:

Vi ser at det er en meget dyp kjønnskløft i vurderingen av dette spørsmålet. Mens nær halvparten av kvinnene var helt enig i denne påstanden, gjaldt det bare for hver tiende mann. Andelen kvinnelige studenter som støtter påstanden om for mange menn blant norske toppledere, er med andre ordmer enn fire ganger så høy som andelen mannlige studenter. Dette markerer at det er uhyre stor avstand mellom kjønnene på dette meget viktige området, og likestillingsforkjempere i næringslivet og i arbeidslivet generelt vil neppe glede seg over disse resultatene.

figur

Tabell 7

AVSLUTNING

Vårt materiale har gitt et innblikk i mange kommende lederes nåværende syn på spørsmål som dreier seg om etikk i arbeidslivet.Studentundersøkelsen 2003 viser blant annet følgende:

  • Kvinnelige studenter legger betydelig større vekt på at bedriften har etiske retningslinjer for sin virksomhet enn mannlige studenter.
  • Kvinnelige studenter legger mye større vekt på at ledere har en høy etisk standard enn mannlige studenter.
  • Studentene er kritiske til norske toppledere på flere dimensjoner, blant annet etisk standard, kortsiktighet og hensynet til egen vinning.
  • Åtte av ti kvinnelige studenter mener det er for mange mannlige toppledere.
  • Kun fire av ti mannlige studenter mener det samme, altså knapt halvparten.

- Etisk standard rangeres som minst viktige blant en rekke andre kompetanser for å være en god leder, både i norske og europeiske undersøkelser.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS