Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Mot et varmere klima

For å unngå ødeleggende økonomiske konsekvenser om noen år, må verden reagere på klimaendringene nå. Det var den klare konklusjonen i rapporten Sir Nicholas Stern la fram for den britiske regjeringen i høst.

I månedene som har gått, har den såkalte Stern-rapporten fått mye oppmerksomhet. En bærekraftig utvikling var til og med en av hovedsakene på det årlige World Economic Forum i Davos. Det ville vært nokså utenkelig for få år tilbake.

Stern, som tidligere var sjeføkonom i Verdensbanken, peker på en rekke alarmerende forhold:

  • CO2-utslipp har allerede ført til at temperaturen på jorden har økt med en halv grad celsius.
  • Hvis man ikke treffer noen tiltak, er det 75 prosent sjanse for at den globale temperaturen heves ytterligere mellom to og tre grader i løpet av de neste 50 år. Og det er 50 prosent sjanse for at temperaturen øker med hele fem grader.
  • Følgene er blant annet at isbreer smeltes ned, med økt flomfare som resultat.
  • Avlingene i jordbruket vil synke, spesielt i Afrika.
  • Havnivået vil stige, og 200 millioner mennesker vil måtte flytte fra sine hjem.
  • Vi vil få hyppigere tilfeller av ekstremvær, og ifølge Stern kan effekten av det bli en reduksjon av verdens BNP på opptil en prosent.
  • En temperaturøkning på to til tre grader celsius vil i seg selv medføre en reduksjon i verdens produksjon av varer og tjenester på tre prosent.
  • Enda verre, hvis temperaturen øker med fem grader, vil verdens produksjon reduseres med hele ti prosent. Aller verst vil det gå ut over de fattigste landene.

 

Dette er selvsagt ikke objektive sannheter. Klimaet på jorden har til alle tider endret seg, også før menneskene gjorde sitt inntog. De fleste eksperter på området er likevel enige om at den raske endringen av klimaet vi har opplevd de siste årene, ikke kan forklares med naturlige variasjoner alene, men at de i stor grad må være menneskeskapte.

Hvis vi tror disse ekspertene har rett, bør vi også lytte til anbefalingene Stern gir for å komme inn på en bedre kurs. Først og fremst handler det om å få kontroll med utslipp av drivhusgasser. I løpet av de neste 20 årene bør disse utslippene stabiliseres og deretter reduseres med mellom en og tre prosent. Ifølge Stern vil det koste en prosent av verdens BNP, og den prisen bør vi være i stand til å betale.

 

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS