Magma topp logo Til forsiden Econa

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Mye bra, men ikke godt nok for næringslivet

 

Forskningsmeldingen:

Mye bra, men ikke godt nok for næringslivet

Bare gjennom produktivitetsvekst og høy verdiskaping kan norske virksomheter forsvare et høyt lønnsnivå. Det å utvikle, forstå og ta i bruk ny kunnskap er blitt en stadig viktigere kilde for private og offentlige virksomheter.

Den nye Forskningsmeldingen er et godt steg på veien. Det er positivt at regjeringen vil etablere en nasjonal langtidsplan for forskning. Dette vil bidra til å sikre forutsigbarhet og øke kvaliteten. Videre vil de øke bevilgningene til forskning og gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning. Regjeringen vil også se på hvilket kompetansebehov arbeidslivet står overfor for å dimensjonere utdanningstilbud mot fremtidens behov. Dette er bra og strengt nødvendig.

Antallet personer i befolkningen i alderen 19–29 år vil i følge SSB øke med nesten 140 000 fra 2005–2020. Vi vet også at flere ønsker å studere. Dette setter betydelige krav til innretningen og dimensjoneringen av utdanningssystemet. Det må ivareta samfunnets behov for kompetanse og kvaliteten må holde høy internasjonal klasse. Og her kommer forskningen inn. Høy kvalitet i utdanningen forutsetter at vi har nok og dyktige forskere med evner og vilje til å undervise. I dag vet vi – og dette gjelder spesielt innen fagområder hvor kandidatene går ut i høyt lønnede jobber – at mange ikke oppfatter akademia som en attraktiv karrierevei. Årsaken er sammensatt, men lav lønn og utstrakt bruk av midlertidige stillinger er utvilsomt viktige faktorer. Det må lønne seg også økonomisk å ta en doktorgrad, det gjør det ikke innen mange fagområder i dag. Lærestedene må derfor i større grad få mulighet til å differensiere lønningene etter fagområde. Her har vi en vei å gå, og Forskningsmeldingen svarer ikke godt nok på disse utfordringene.

En annen svakhet ved forskningsmeldingen er for svak satsing på forskning i næringslivet. Regjeringen fastholder at samlede norske FoU-utgifter på sikt skal utgjøre tre prosent av BNP, hvorav de offentlige forskningsbevilgningene skal utgjøre om lag en prosent. To tredjedeler av forskningen skal med andre ord skje i næringslivet. Der er vi ikke i dag, og hvis ikke det gjøres betydelige grep kommer vi neppe dit heller. Det er kritikkverdig at en stortingsmelding på over hundre og femti sider ikke har noen vesentlige tiltak for å stimulere til mer forskning i næringslivet eller for å oppnå mer forskningsbasert innovasjon.

Det er ikke nødvendig å finne på mange nye tiltak. Evalueringer viser at de virkemidlene Forskningsrådet har for næringslivet stimulerer til mer forskning og innovasjon. Det er også en positiv effekt av pengene staten bruker på de anvendte forskningsinstituttene, som er viktige innovasjonspartnere for både private bedrifter og offentlige virksomheter. Tross dette er det ingen planer om å gjøre mer av det som virker.

magma1303_foreningsnytt-30_img_001magma1303_foreningsnytt-30_img_001magma1303_foreningsnytt-30_img_002magma1303_foreningsnytt-30_img_002


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS