Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Nå kommer tilbakeslaget i amerikansk økonomi

Finanskrisen i USA driver myndighetene fra skanse til skanse. Ved investeringsbanken Lehman Brother sa de imidlertid at nok er nok. En garanti for deler av de svakeste lånene, tilsvarende den Bear Sterns fikk i vår, ville myndighetene ikke gi. Dermed ville ingen kjøpe banken, og den måtte slå seg selv konkurs.

Optimistenes argument er at Fed (The Federal Reserve, altså den amerikanske sentralbanken) og finansministeren i USA neppe ville latt banken gå konkurs dersom det var betydelig risiko for store, uoversiktlige, negative effekter på finansmarkedene og økonomien. Det er nok riktig, men jeg heller i retning av at nye problemer vil dukke opp, og at det vil ta tid før alle skjelettene er ute av skapet. Effekten på finansmarkedene vet imidlertid dere mer om når dette leses, enn når jeg skriver artikkelen.

Grunnen til at vi og myndighetene bør bekymre oss for finanskrisen, er først og fremst at den fører til dårligere og dyrere tilgang på kreditt for bedrifter og forbrukere. Det skjer i en situasjon der amerikansk økonomi etter alt å dømme er på vei inn i en nedgangskonjunktur. Finanskrisen og håndteringen påvirker altså utviklingen i realøkonomien, men det motsatte er selvsagt også tilfellet. Arbeidsledighet, inntjening i bedriftene og boligpriser er helt avgjørende for tapene i finansnæringen.

Boligprisene og boligbyggingen har falt kraftig i USA, men overraskende grei vekst i det private forbruket, mye hjulpet av Bush’ skattestimulanser, og sterk vekst i eksporten har så langt dempet utslaget på økonomien. Veksten har imidlertid ikke vært sterk nok til å hindre et fall i antallet sysselsatte og en økende arbeidsledighet.

I de siste månedene har boligsalget stabilisert seg etter et kraftig fall. Det er ikke nødvendigvis noe sunnhetstegn. Stabiliseringen er antagelig i stor grad en refleks av en kraftig økning i tvangssalgene av boliger til sterkt reduserte priser. I California, en stat som er hardt rammet av nedturen i boligmarkedet, skal visstnok så mye som 40 % av boligsalget være tvangssalg. I USA følger i stor grad boliglånene boligen. Dersom verdien av boligen faller under gjeldssummen, kan boligkjøperen sende nøkkelen til huset i posten til banken (kalt «jingle mail») og er dermed kvitt gjeld og hus. Dette er klart et system som i en helt annen grad enn det norske vil føre til omfattende tvangssalg. I Norge følger gjelden låntaker.

Selv om det ser ut til at fallet i boligsalget har stoppet opp, og det nå bygges få nye boliger, er beholdningen av usolgte boliger stort. For å oppnå mer balanse må antagelig prisene falle ytterligere. Men siden boligbyggingen allerede i stor grad er redusert, vil den direkte negative effekten som lavere boligbygging har på veksten, bli mindre enn den har vært.

Det store spørsmålet er hva som vil være effekten på privat forbruk. I andre kvartal holdt forbruksveksten seg bra oppe som følge av skattestimulansene til Bush. Effekten av stimulansene avtar nå, og det er klare tegn til at også forbruksveksten avtar. I en verden med stigende boligpriser og fallende arbeidsledighet har forbrukerne nedprioritert sparingen for å finansiere høyere vekst i forbruket. Nå faller altså boligprisene, og finanskrisen betyr at kredittgivningen strammes kraftig til, og rentene holder seg høye. Samtidig stiger arbeidsledigheten. Sannsynligheten er stor for at forbrukerne nå prioriterer sparing på bekostning av forbruk. Blir oppgangen i sparingen brå, kan forbruket falle, og nedgangen i amerikansk økonomi kan bli sterk.

Utviklingen i forbrukernes inntekter blir selvsagt også viktig. Med sterk inntektsvekst er det rom både for forbruksvekst og oppgang i sparingen. Dessverre faller nå reallønningen i USA på grunn av den høye prisveksten på energi. Et lyspunkt er imidlertid at oljeprisen har falt mye i det siste, og skulle oljeprisen holde seg eller til og med falle mer, vil utviklingen i reallønningen bli langt mer gunstig. Det vil bidra til å holde forbruksveksten bedre oppe.

Amerikansk eksport har vokst kraftig og bidratt til å holde veksten i økonomien oppe, godt hjulpet av god vekst i resten av verden og en svak dollar. Nå har dollaren styrket seg, og veksten er i ferd med å avta i resten av verden. Amerikansk økonomi kan dermed ikke lenger regne med samme gode støtte fra eksporten. Også for bedriftenes etterspørsel etter realkapital (maskiner, kjøretøy, bygninger) er utsiktene dystre. Tilstramming i kredittgivning, svakere etterspørselsvekst og lavere inntjening tilsier lavere investeringslyst.

Det er vanskelig å se hva som skal hindre en svak utvikling i amerikansk økonomi framover. Skulle imidlertid bildet bli riktig svart med kraftig oppgang i arbeidsledigheten og tiltagende tap i finansnæringen, kommer etter alt å dømme den nye presidenten, uavhengig av hvem det blir, til å sette i gang finanspolitiske tiltak for å stimulere økonomien. Faren med det er at statsgjelden i utgangspunktet er høy. Kanskje vil utlendingenes lyst til å finansiere underskuddet reduseres, og lange renter skyte i været. Det vil være negativt for økonomien. Det er ikke lett å være optimist om dagen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS