Magma topp logo Til forsiden Econa

Petter Osmundsen er siviløkonom fra NHH (1989) og har doktorgrad fra samme sted (1994) innenfor kontrakts- og insentivteori anvendt på petroleumssektoren. Han hadde forskningsopphold ved MIT og Harvard i 1992--93. Var forsker ved Institutt for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i perioden 1994--98 og førsteamanuensis ved NHH i perioden 1997--98. Han er nå professor i petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Stavanger og vitenskapelig rådgiver ved SNF (NHH).

Når noen vet mer enn andre

Det er tilløp til finanskrise i USA. Store selskaper har foretatt strategisk og villedende rapportering av regnskapsdata. Dette er mulig i en situasjon der selskapene vet mer om sin egen virksomhet og lønnsomhet enn aksjonærene (asymmetrisk informasjon). I det følgende skal jeg gi en kort oversikt over forskningstradisjonen innenfor informasjonsøkonomi.

UTVALGSSKJEVHETER

I sin berømte og banebrytende artikkel fra 1970 ga George Akerlof forklaringen på et velkjent fenomen: det faktum at biler som bare er et par måneder gamle, selges betydelig under nypris. Selgeren vil vite om dette er en bra (peach) eller dårlig bil (lemon). For kjøperen vil det imidlertid være vanskelig å avgjøre dette, dvs. at vi har et tilfelle av asymmetrisk (skjevfordelt) informasjon. Dersom bilen er av god kvalitet, vil folk typisk eie den lenger, dvs. at nokså nye biler som tilbys i bruktmarkedet, relativt sett vil ha lav kvalitet. Denne utvalgsskjevheten betegnes som ugunstig utvalg (adverse selection). Potensielle bruktbilkjøpere vil ta dette i betraktning, og bruktbilprisen for relativt nye biler kan bli liggende betydelig under nyprisen. Ved betydelig innslag av asymmetrisk informasjon vil biler av ulik kvalitet måtte selges til samme pris. Eiere av relativt nye biler av god kvalitet vil dermed ikke tilby sin bil for salg, ettersom markedsprisen ikke reflekterer bilens kvalitet. Dette vil føre til at utvalgsskjevhetene forsterkes.

GRESHAMS LOV

Denne uheldige situasjonen er kjent som «Greshams lov» -- dårlige penger driver ut gode. Dette er hentet fra en tid da pengebeholdningen besto av gullmynter. Det var mulig å skrape noe gull av en mynt uten at det var lett å oppdage. Den som sitter med en intakt mynt, vil i en slik situasjon holde mynten tilbake fra handel, og det vil hovedsakelig være skrapte mynter som vil sirkulere. Man kan her være fristet til å trekke en analogi til IT-boblen som hersket i aksjemarkedene for kort tid siden, og som nå preger deler av amerikansk økonomi.

Problemer med asymmetrisk informasjon finnes på mange områder. Forsikring er kanskje det fremste eksemplet. For en gitt forsikringspremie står man i fare for å tiltrekke seg de forsikringstakerne som har høyest risiko, ettersom det er disse som har høyest sannsynlighet for å få utbetalinger på polisen. Dette kan gjelde innenfor bilforsikring, sykeforsikring og livsforsikring. For å dekke inn utbetalingene må forsikringsselskapene høyne premien. Dette vil ytterligere drive ut gode kunder, ettersom de vurderer premien for høy sett i forhold til forventet utbetaling. Også innenfor utlånsvirksomhet møter man problemet med asymmetrisk informasjon -- problemet med å skille mellom prosjekter med høy og lav risiko og mellom gode og dårlige betalere.

MOTTREKK

Næringslivet har utviklet en rekke metoder for å håndtere problemet med asymmetrisk informasjon. Et åpenbart mottrekk mot utvalgsskjevheter innenfor forsikring er å tilby gruppepoliser. I bankvesenet krever man garantier, pantsettelse og kausjon. Innenfor bilsalg benytter man garantiordninger og tilstandskontroller. I videre forstand kan også merkevarer ses på som et virkemiddel for å redusere usikkerheten knyttet til kvalitet. Gjenkjøp og ryktedannelse vil også kunne skape privatøkonomiske insentiver for å levere høy kvalitet og rapportere sannferdig.

Interessante forskningsområder er i tillegg hvordan bedrifter kan redusere utvalgsskjevheter ved gjennomtenkt utforming av innkjøps- og insentivkontrakter. Poenget her er at ulike insentivstrukturer vil kunne tiltrekke seg ulike typer tilbydere. Vil det eksempelvis være slik at en bedrift med stort innslag av insentivlønn vil tiltrekke seg høyproduktive arbeidstakere? Vil man ved innkjøpskontrakter som åpner for gjenkjøp, sikre langsiktighet og høy kvalitet?

I tillegg kommer en rekke offentlige tiltak. Ett eksempel er ulike lisenser og konsesjoner som skal sikre forbrukerne en minstestandard knyttet til kompetanse og oppgjørssikkerhet. Brede ordninger for folketrygd og syketrygd kan også ses på som ordninger som eliminerer utvalgsskjevhet og sikrer at ikke noen faller utenfor. Regnskaps- og rapporteringsregler er ment å beskytte aksjonærer i en situasjon med asymmetrisk informasjon.

NOBELPRISEN

Artikkelen til Akerlof om asymmetrisk informasjon er poengtert og velskrevet, og den har ikke mistet sin aktualitet. Det er derfor interessant å merke seg at Akerlof hadde problemer med å få trykt artikkelen om utvalgsskjevheter. Den brøt med konvensjonelle tanker om effisiente markeder, som forutsatte at kjøpere og selgere hadde lik tilgang til informasjon. I fjor fikk imidlertid Akerlof nobelprisen i økonomi for sine bidrag innenfor asymmetrisk informasjon. Han delte prisen med Michael Spence og Joseph Stiglitz. Spence er berømt for sine arbeider om signalisering. Lang garantitid på en bil kan eksempelvis være et troverdig (insentivforenlig) signal om høy kvalitet, ettersom en slik garanti ville bli for kostbar for et bilmerke med mye feil. Stiglitz er blant annet kjent for sine arbeider sammen med Michael Rothschild om utvalgsskjevheter i forsikringsmarkedet.

KONKLUSJON

Ved å påpeke markedssvikt kan man argumentere for at disse forskerne flyttet økonomisk forskning til venstre for den konservative Chicago-skolen i økonomi. Som internasjonalt fagfelt betraktet er forskningsretningen i informasjonsøkonomi pragmatisk mer enn ideologisk. Man erkjenner fordelene knyttet til insentiver og implisitt koordinering som ligger i markedsmekanismen, samtidig som man ikke lukker øynene for markedssvikt. Utfordringen er å utvikle insentivsystemer og kontrakter som reduserer informasjonsproblemene.

Amerikanske økonomer er ofte ideologiske, og det er interessant å konstatere ideologiske forskjeller blant de tre amerikanske nobelprisvinnerne fra i fjor. Akerlof, som satt i president Nixons økonomiske rådgivningsgruppe, var påpasselig med å påpeke at offentlige inngrep ikke nødvendigvis er en løsning på asymmetrisk informasjon. Han argumenterte for at markedet utviste egenjustis i form av garantier og ryktehensyn, og at myndighetenes sto overfor et informasjonsproblem minst like stort som private bedrifter. Stiglitz, på den annen side, var formann i Clintons økonomiske rådgivningsgruppe, og uttrykte større tro på offentlige inngrep.

Tilløp til finanskrise i USA, forårsaket av selskapenes strategiske rapportering av regnskapsdata i en situasjon med asymmetrisk informasjon, har fått den sittende republikanske presidenten til å ta til orde for økte offentlig reguleringer. Privat informasjon er delvis analogt til mer tradisjonell markedsmakt. Det gir bedriften en strategisk fordel som den kan utnytte for å hente ut en informasjonsrente. I den grad dette skjer ved misvisende regnskapsrapportering, representerer det et offentlig problem, da det går ut over uskyldige, og da det undergraver den kollektive tilliten til finansmarkedene som vårt økonomiske system er kritisk avhengig av. Bransjens egenjustis har sviktet. Rykteeffekter har ikke virket tilstrekkelig disiplinerende. Aktørenes planhorisont synes ikke å være tilstrekkelig lang, og straffen ved villedende regnskapsrapportering synes ikke å virke tilstrekkelig avskrekkende. Hensynet til årsresultatet -- som bonuser er knyttet mot -- går foran.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS