Magma topp logo Til forsiden Econa

Arnfinn B. Fardal er statsautorisert revisor og siviløkonom, KPMG AS. Han er en av fem spaltister i Magma.

Nedskriving - en av mange utfordringer i tider med økonomisk uro

Den økonomiske utviklingen med fallende priser i aksje-, eiendoms- og råvaremarkedet, redusert varekonsum, økt betalingsmislighold og et økende antall konkurser øker usikkerheten på flere områder. Det gjelder for eksempel verdsettelse av kundefordringer, andre fordringer, varebeholdning og pensjonsforpliktelser. Det samme er også tilfellet når det skal tas stilling til om bokført verdi av fysiske og immaterielle eiendeler som for eksempel bygninger, maskiner og goodwill fremdeles er til stede. Temaet for denne artikkelen er avgrenset til spørsmålet om nedskrivning av varige driftsmidler. Hovedprinsippene i IAS 36 Verdifall på eiendeler blir kort skissert, og det pekes på enkelte forhold som det er særlig viktig å vurdere nøye i tider med økonomisk uro.

Hovedprinsippene i IAS 36 Verdifall på eiendeler

Reglene om nedskrivning skal sikre at immaterielle og materielle eiendeler som goodwill, maskiner, utstyr og bygninger ikke blir oppført i regnskapet med en høyere verdi enn den verdien som eiendelen kan forventes å generere gjennom salg av eiendelen eller fremtidig bruk. Når det foreligger indikatorer på at verdien er redusert, skal den bokførte verdien sammenlignes med eiendelens gjenvinnbare beløp. Hvis det gjenvinnbare beløpet er lavere enn den bokførte verdien, skal eiendelen nedskrives.

Det gjenvinnbare beløpet skal gi uttrykk for de verdiene som eiendelen forventes å generere, og er definert som den høyeste verdien av eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter og eiendelens bruksverdi. Virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er definert som det beløpet som kan oppnås ved salg av en eiendel i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, med fradrag for avhendingsutgifter. Dette betegnes ofte som netto salgsverdi, og er det man kan forvente å motta hvis eiendelen selges. Bruksverdien er definert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra fremtidig bruk, og gir uttrykk for verdien som eiendelen vil skape hvis den brukes av selskapet videre fremover.

Utgangspunktet er at hver enkelt eiendel skal testes for verdifall. For mange eiendeler er det imidlertid ikke mulig å fastsette netto salgsverdi eller bruksverdi separat. Slike eiendeler skal da for nedskrivningsformål grupperes i det som betegnes som kontantgenererende enheter (KGE), og vurderes samlet. Denne artikkelen diskuterer ikke kontantgenererende enheter nærmere, men de spørsmålene som tas opp, er relevante for både individuelle eiendeler og kontantgenererende enheter.

Indikatorer på verdifall

På hver balansedag skal det vurderes om det har funnet sted et verdifall på eiendeler. Hvis det eksisterer indikatorer som tilsier at verdien av en eiendel er redusert, skal det foretas en nedskrivningstest med beregning av det gjenvinnbare beløpet.

Økte lånekostnader, lavere børsverdi enn bokført egenkapital og markedsmessige eller økonomiske endringer som påvirker foretaket negativt, er noen eksempler på mulige indikatorer. I dagens økonomiske situasjon er det sannsynlig at de fleste foretakene må foreta en nedskrivningstest, og det er også grunn til å tro at mange av disse fører til nedskrivninger i tiden som kommer.

Det er verdt å merke seg at det for goodwill, immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og immaterielle eiendeler som enda ikke er tilgjengelig for bruk, skal foretas en årlig nedskrivningstest, uavhengig av om det foreligger indikatorer eller ikke. En slik årlig nedskrivningstest kan gjennomføres på andre tidspunkt enn ved periodeslutt, men hvis det oppstår indikasjoner på verdifall i tidsrommet mellom den årlige nedskrivningstesten og periodeslutt, må det gjennomføres en ny nedskrivningstest.

Gjenvinnbart beløp

Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. For enkelte eiendeler er netto salgsverdi relativt lett tilgjengelig, og det vil ofte forenkle nedskrivningsvurderingen. Når antallet transaksjoner nå reduseres, prisene faller og usikkerheten øker, blir det vanskeligere å fastsette netto salgsverdi. Samtidig øker sannsynligheten for at netto salgsverdi er lavere enn bokført verdi. Det forventes derfor at det fremover blir mer aktuelt å legge bruksverdien til grunn.

Bruksverdi

Når bruksverdien skal beregnes, må fremtidige inn- og utgående kontantstrømmer knyttet til eiendelen estimeres og diskonteres med et relevant avkastningskrav. Beregningen må ta hensyn til tidsverdi av og usikkerhet og variasjon knyttet til kontantstrømmene. I tider med økt uro og usikkerhet er dette mer krevende enn ellers.

Aktuelle spørsmål knyttet til fastsettelsen av kontantstrømmene

De estimerte kontantstrømmene må baseres på rimelige og dokumenterbare forutsetninger samt budsjetter som er godkjent av selskapets ledelse. I standarden antas det at budsjettperioden normalt ikke overstiger en periode på fem år. Kontantstrømmer utover denne perioden tas hensyn til ved å fremskrive budsjettene med en stabil eller fallende vekstrate for deretter å beregne en restverdi.

I forbindelse med nedskrivningsvurderingene som nå gjennomføres, er det ekstra viktig å vurdere og dokumentere de forutsetningene som legges til grunn. Endringene i markedene har skjedd svært hurtig, og budsjetter som ble utarbeidet i høst, kan allerede ha gått ut på dato. Eksempler på forhold som det kan være naturlig å vurdere på nytt, er

- inntektsforutsetningene og kostnadsnivået for å sikre at det tas hensyn til endrede forventninger til fremtidig utvikling

- lengden på budsjettperioden, siden økt usikkerhet reduserer påliteligheten av budsjettene

- om restverdien må fastsettes i to steg for å reflektere effekten av den økonomiske tilbakegangen og den forventede etterfølgende oppgangen

Videre er det viktig å være oppmerksom på at effekten av fremtidige omstruktureringer eller forbedringer av en eiendel ikke skal tas hensyn til i de budsjetterte kontantstrømmene som brukes i nedskrivningsvurderingene. Siden mange foretak er i ferd med å vurdere eller gjennomføre slike tiltak, er dette sannsynligvis en spesielt aktuell problemstilling nå.

Aktuelle spørsmål knyttet til fastsettelse av diskonteringsrenten

Diskonteringsrenten skal reflektere gjeldende markedsvurderinger av tidsverdien av kontantstrømmene og den risikoen som er spesifikk for eiendelen. Målet er at diskonteringsrenten skal tilsvare avkastningen som markedsaktørene vil kreve hvis de skal foreta en investering med tilsvarende kontantstrømmer og risikoprofil som den aktuelle eiendelen. Dette innebærer at i motsetning til kontantstrømmene som er spesifikke for selskapet, så er diskonteringsrenten markedsbasert.

I praksis er det vanlig å ta utgangspunkt i det veide avkastningskravet (WACC) når diskonteringsrenten skal estimeres. Det er imidlertid verdt å merke seg at WACC gjelder hele foretaket og ikke kan brukes uten justeringer.

På samme måte som kontantstrømmene må revurderes, er det naturlig at også diskonteringsrentene vurderes på nytt. Det antas blant annet at risikopremien har økt, noe som i utgangspunktet tilsier at diskonteringsrenten øker. Det kan videre tenkes at risiko knyttet til finansiering, størrelse og likviditet også er endret, slik at avkastningskravet øker. Det er imidlertid verdt å merke seg at det veide avkastningskravet består av flere elementer som alle må vurderes, og det er ikke gitt at alle er endret til tross for den siste tids markedsuro.

Det er også grunn til å merke seg at gjeldsgraden og gjeldsrenten skal være uavhengig av selskapets kapitalstruktur og finansiering. Selskapets reelle finansiering og gjeldsrente er med andre ord ikke nødvendigvis relevant. De siste årene har mange selskaper hatt en høy gjeldsgrad og lave renter. Det er grunn til å tro at dette er endret, noe som i tilfelle må tas hensyn til ved fastsettelse av diskonteringsrenten.

Avslutning

Vurderingen av hvorvidt varige driftsmidler må nedskrives, er alltid en krevende oppgave, og den er enda mer utfordrende i tider med økonomisk uro. Det er da ekstra viktig at forutsetningene er rimelige og dokumenterte, og ikke minst at de oppdateres i tilstrekkelig grad.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS