Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Nesten alt går bra nå

Arbeidsmarkedet imponerer

Styrken i oppgangen i fastlandsøkonomien de siste årene har overrasket de aller fleste. Vekstrater på 4–5 % i flere år er sjelden kost i utviklede vestlige økonomier. Det er heller ingen tegn til at veksten vil avta noe i år, snarere tvert imot. Produksjonen (BNP) i fastlandsøkonomien kan vokse med over 5 % i år, den høyeste veksten så langt i denne oppgangen.

De siste årenes sterke vekst skyldes dels en usedvanlig bred og sterk oppgang i etterspørselen, men også en imponerende fleksibel tilbudsside. Ikke bare har produktivitetsveksten vært høy, men tilgangen på arbeidskraft har også økt kraftig. Det har vært mye fokus på arbeidsinnvandringen, som selvsagt har vært helt avgjørende. Men en skal heller ikke glemme at det hjemlige arbeidstilbudet har økt kraftig. De gode tidene har lokket flere ut i jobb, og særlig eldre ser ut til å jobbe mer. De jobber ved siden av pensjon og drøyer med gå av med AFP.

Gjør høykonjunkturen jobben for regjeringen?

I regjeringenes budsjettdokumenter har det så lenge jeg kan huske, alltid vært et klart mål å øke yrkesaktiviteten. Målet for pensjonsreformen er at eldre skal stå lenger i arbeid, selv om det er et stort spørsmål om den endelige utformingen av reformen vil bidra til det. Nå gjør altså høykonjunkturen deler av jobben for regjeringen, og fra forskerhold har det seriøst blitt hevdet at Norges Bank bør avstå fra å øke rentene fordi det har store positive samfunnsøkonomiske effekter å trekke flere inn i arbeidslivet.

Nå er det de folkevalgte som bestemmer spillereglene, og Norges Bank er pålagt å sørge for at inflasjonen på sikt stabiliseres rundt 2,5 %. Hvis sentralbanken mener at trykket i norsk økonomi vil bli så høyt at inflasjonen vil ende opp godt over målet, kan ikke banken ignorere det fordi det er fint at folk velger å jobbe framfor AFP. Det er heller ikke sikkert at det fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er spesielt fornuftig. Historien har lært oss at det ofte bygges opp ubalanser i gode tider. Jo større ubalansene blir, jo hardere blir gjerne de etterfølgende nedturene. Da skyves folk ut igjen av arbeidslivet.

Ubalanser på arbeidsmarkedet …

Det er klare tegn til at det bygges opp ubalanser i norske økonomi. Sterkest søkelys har det kanskje vært på boligmarkedet, men her er det tegn til at veksten har stoppet opp, og muligens kommer prisene til å falle noe framover. Det er imidlertid ingen tegn til at ubalansene i arbeidsmarkedet er i ferd med å avta. Antallet ledige stillinger er rekordhøyt i forhold til antallet arbeidsledige. I SSBs industriundersøkelse (konjunkturbarometeret) har det aldri tidligere vært så mange industribedrifter som opplever mangel på arbeidskraft og kapasitetskranker som det største problemet.

Ikke uventet er lønnsveksten i ferd med å ta av. I første halvår i år økte lønningene i privat sektor med nesten 6 % sammenlignet med samme halvår året før. Det er ikke så lenge siden lønnsveksten var nede i 3 %. Faren for ytterligere økning i lønnsveksten er stor dersom ikke veksten i etterspørselen etter arbeidskraft bremser opp.

Dagens høye lønnsvekst vil forsterke problemene i norsk økonomi den dagen konjunkturene snur. Da sitter norske bedrifter igjen med et høyt kostnadsnivå og svak konkurranseevne, noe som vil bety at de må si opp mange av de ansatte. Arbeidsledigheten kan bli høy, og mange kan forsvinne mer eller mindre permanent ut av arbeidsmarkedet. De samfunnsøkonomiske kostnadene kan fort bli langt større enn dagens gevinster.

… og i husholdningssektoren

Det er også klare tegn til at det bygges opp ubalanser i husholdningene. Den finansielle sparingen i husholdningssektoren har falt mye i det siste. Det er ikke bare høye investeringer i boliger som har skylden for det, men også en vekst i forbruket klart i overkant av inntekstveksten. Den finansielle sparingen er nå -5 % av disponibel inntekt. Det er et stykke igjen til midten av 1980-tallet da den finansielle sparingen var -12 %, men husk at da fikk vi tidenes bakrus etterpå. Jo lenger ned sparingen kommer nå, jo større er sannsynligheten for at vi får en sterk oppgang når stemningen blant forbrukerne snur. En kraftig oppgang i sparingen betyr fall i forbruket og stigende arbeidsledighet.

figur

Figur 1. Den finansielle sparingen har falt

Kan gi en kraftig nedadgående spiral

Oppgangen i forbruket og den kraftige veksten i etterspørselen etter arbeidskraft henger selvfølgelig sammen og er selvforsterkende. Det er vanskelig å undervurdere betydningen av veksten i forbruket for arbeidsmarkedet, bare varehandelen sysselsetter 30 % personer flere enn hele industrien. Arbeidsmarkedet er også helt avgjørende for forbruket. Ikke bare fordi veksten i forbrukernes inntekter i stor grad bestemmes av veksten i lønninger og antall i jobb, men også fordi utsikten på arbeidsmarkedet er avgjørende for forventningene til framtiden og evnen og lysten til å lånefinansiere forbruk

Akkurat som norsk økonomi nå er inne en sterk oppadgående spiral, kan et kraftig omslag enten på arbeidsmarkedet eller i forbruket raskt kunne lede økonomien inn i en kraftig nedadgående spiral. Norges Banks hensikt med renteøkningene er å dempe forbruksveksten slik at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft avtar, men ikke så mye at det utløser en nedgangskonjunktur. I Norges Banks terminologi vil renteøkningen bidra til at kapasitetsutnyttingen synker i årene som kommer, men kapasitetsutnyttelsen vil forsatt en god stund ligge over det de regner som normal kapasitetsutnyttelse.

Forhåpentligvis går det bra, men …

Det er jo bare å krysse fingrene og håpe at sentralbanken vet hva den gjør, men pengepolitikk er ingen eksakt vitenskap. Selv om Norges Bank går gradvis fram for å se an utviklingen, skal en ikke utelukke at veksten blir langt svakere neste år enn ventet, kanskje særlig hvis problemene vi nå ser i amerikansk økonomi og finansmarkedene, leder til en kraftig nedgangskonjunktur verden over.

Jeg synes likevel at risikoen på oppsiden er større. Selv om konjunkturene ute skulle svekkes, vil fortsatt vekst i utbyggingene offshore bidra til høyt trykk i norsk industri. Med en stat som renner over av oljeinntekter, er det rimelig å anta at etterspørselen etter arbeidskraft fra offentlig sektor vil øke. Sist, men ikke minst, er faren for at lønnsveksten tiltar ytterligere, absolutt til stede, og i så fall vil forbruksveksten holde seg høy. Det vil si at ubalansene forsterkes og, med bankens terminologi, kapasitetsutnyttelsen tiltar videre de kommende årene. I så fall vil rentene øke mer framover, og faren for en kraftigere nedgang lenger fram vil også øke.

 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS