Magma topp logo Til forsiden Econa

Nordområdene: verdiskaping for hele landet

figur-author

Ganske straks legger regjeringen fram en ny stortingsmelding om nordområdene. Mye har endret seg siden den forrige meldingen som ble lagt fram i 2011 (Utenriksdepartementet, 2020). Regjeringen har definert nordområdene som et meget viktig ansvarsområde, som en del av det internasjonale bildet samtidig som det også har stor regional og nasjonal betydning. I dette landskapet finnes det utviklingsmuligheter, men også nye utfordringer for hva det innebærer å skape bærekraftig vekst i selskaper nord for polarsirkelen. I dette nummeret av Magma ønsker vi å gi svar på hvordan nordområdene best skaper verdier for Norge, og hvordan bedrifter kan sikre økonomisk vekst med hensyn til miljø og samfunn i Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.

Nordområdene er definert i regjeringens nordområdestrategi som et mer politisk og mindre presist begrep enn Arktis 1 (Departementene, 2017, s. 6). Den nasjonale strategien fremhever satsing på følgende områder: internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur samt miljøvern, sikkerhet og beredskap. Basert på disse satsingsområdene retter vi i dette temanummeret søkelyset mot internasjonalt samarbeid, tilgang på arbeidskraft, regional og lokal styring samt forretningsmodeller for de økonomiske mulighetene som finnes i regionen.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringens nordområdestrategi slår fast at «Tross urolige tider andre steder i verden, er Arktis en region preget av fred, stabilitet og vilje til samarbeid» (Departe­mentene, 2017, s. 15). Men hvordan påvirkes det grenseoverskridende samarbeidet i nordområdene når en stormakts internasjonale politikk endrer seg? Å ha en stormakt som nærmeste nabo kan være utford­rende. I artikkelen til Borge og Horne undersøkes det hvordan samfunns- og næringslivet i Øst-Finnmark har opplevd konsekvensene av konflikten mellom vestlige land og Russland. Deres undersøkelser er basert på intervjuer med norske informanter som har erfaring med eller godt kjennskap til samarbeid med russiske aktører. Resultatet av studien viser at en fra norsk side ikke har opplevd en endring i negativ retning. Slik sett virker det som en lokalt er mindre preget av det mer anstrengte internasjonale politiske klimaet.

Bærekraftig utvikling

Regjeringen er i sin strategi også tydelig på at den vil gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og mest bærekraftige regioner. Men hvordan kan bærekraft implementeres i nordområdene? Mineev, Timoshenko, Zhurova og Middleton drøfter i sin artikkel utfordringer knyttet til bruk av FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling som rammeverk for det norske Arktis. Den norske regjeringen har engasjert seg sterkt for en nasjonal implementering av bærekraftsmålene. Sett fra den enkelte kommunes ståsted kan dette sees på som en toppstyrt tilnærming til implementeringen. For at dette skal være vellykket, bør det være rom for lokale tilpasninger eller en såkalt nedenfra-og-opp-tilnærming. I artikkelen til Mineev og medforfattere viser forskerne at det kan være utfordrende å få til dette samspillet mellom sentrale og lokale initiativ i den norske delen av Arktis. Hittil virker det som top-down-tilnærmingen dominerer og at kommunene i mindre grad når frem med lokale tilpasninger. Ikke alle av de 17 bærekraftsmålene oppleves som relevante. Kommunene i den norske delen av Arktis skiller seg fra kommunene ellers i Norge. Det bor færre mennesker i hver kommune, de bor spredt, og de opplever mer forgubbing enn i resten av Norge. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvorvidt kommunene har nødvendige forutsetninger og ressurser for å kunne implementere bærekraftsmålene.

Regional og lokal styring

I den nasjonale nordområdestrategien heter det at: «Gode samfunn bygges av dem som bor og jobber der. Nord-Norges egne innbyggere, politikere og næringsliv er de viktigste aktørene i utviklingen av egen region.» (Departementene, 2017, s. 3) Samtidig preges regionen av befolkningsnedgang (Middleton mfl., 2019). Attraktive og smarte samfunn i nord­om­rådene vurderes som mulige kriterier for at både oppvoksende generasjoner og andre ser på landsdelen som et attraktivt sted å bo. I studien til Dybtsyna og Aleksandrov viser de hvordan konseptet smart operasjonaliseres i åtte nordnorske byer/kommuner pluss Longyearbyen. Resultatet av denne studien viser at de fleste kommunene har en teknokratisk forståelse av konseptet. I dette perspektivet er innbyggerne forbruk­ere, og kommunens ledere gjør byen til et bedre sted for innbyggerne. Graden av reell innbyggerinvolvering er imidlertid liten. I to av de ni casene synes graden av involvering å være større. Her tas innbyggerne i større grad med på beslutninger. Det er denne løsningen forfatterne anbefaler som en bærekraftig fremtidig løsning.

Forretningsmodeller

Når halvparten av de forventede, uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet (Departementene, 2017, s. 27), legges det til rette for at olje- og gassvirksom­heten i Norskehavet og Barentshavet kan gi lønnsomme ringvirkninger lokalt og regionalt. I sin artikkel stiller Nilsen spørsmål om hvordan de globale nettverkene utformer et utbyggingsprosjekt i oljevirksomhet i nordområdene, og hvordan et slikt nettverk er organisert, driftet og forankret i regionen. I analysen av prosjektet viser han at norske leverandørbedrifter ble integrert i et større nettverk. Særlig gjaldt dette i oppdrag knyttet til systemene under vann. Når prosjektet kommer over i driftsfasen, integreres det regionale og lokale næringslivet i større grad enn i tidligere faser av prosjektet. Kritiske faktorer for at regionalt arbeids- og næringsliv skal kunne bidra i slike nettverk, er konkurransedyktig arbeidskraft, teknologi, kapital og kunnskap. Utviklingen regionalt skjer i en dynamisk prosess sammen med nasjonale og internasjonale aktører.

Hva er neste?

Nordområdesatsing befinner seg mellom innenriks­politikk og utenrikspolitikk. Den nye stortings­meldingen skal legge vekt på samfunnsutvikling i nord, næringslivet og kompetanse samt klima og miljø, infrastruktur og beredskap. Samtidig er det slik at dialog med de andre arktiske landene og nære bånd mellom menneskene og lokale, regionale og nasjonale myndigheter betyr mer enn noensinne. I tillegg påvirker den globale pandemien Covid-19 alle og bidrar til at det blir enda viktigere å utveksle og dele erfaringer mellom alle samfunns­aktører og industrier – uansett region. Arktisk råd kom i juni med en rapport som beskriver og analyserer effekter av Covid-19 (Arctic Council, 2020), og vi vil anbefale lesere som ønsker en grundig oversikt, å lese rapporten. Både pandemien og alle de forhold som tas opp i dette temanum­meret, gjør at det er behov for mer forskning rettet mot nærings- og samfunnsutvikling i nord, for å utvikle mer kunnskap både om nordområdene og om hvordan nordområdepolitikken virker.

  • 1: 1 Arktis betegner hav- og landområdene mellom Nordpolen og Polarsirkelen i hele det sirkumpolare omradet. Man velger å følge fylkesgrensen og definerer hele Nordland som en del av Arktis. Nordområdene begrenses ikke klart av polarsirkelen (66° 33’ nord), men i strategien brukes nordområdene som et rundere begrep, som likevel i praksis er så godt som sammenfallende med Arktis (Departementene, 2017, s. 6).

Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS