Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Norge: Nedbygging av konkurranseutsatte næringer

Konkurranseutsatt næringsliv i Norge opplever rask svekkelse av sin konkurranseevne. Konjunkturoppgangen de siste årene har gitt betydelig press i arbeidsmarkedet og sterkere lønnsvekst enn hos våre konkurrenter. Samtidig har økende fokus på fordelingsspørsmål ført til forslag om høyere skatter som særlig rammer næringslivet. De økonomiske rammebetingelsene for å drive konkurranseutsatt virksomhet i Norge svekkes. Dette kan føre til at flere og flere bedrifter velger å lokalisere virksomhet utenfor Norge, og at grunnlaget for velferden svekkes på lang sikt.

av Geir Lunde

Etter krisen i norsk økonomi mot slutten av 1980-årene ble solidaritetsalternativet retningsgivende for den økonomiske politikken. Et hovedelement i strategien var å sikre arbeidsplassene og lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv gjennom moderat lønnsvekst. Denne strategien var vellykket i første halvdel av 1990-årene, så lenge arbeidsledigheten var høy etter norske forhold. I siste halvdel av 90-årene kom vi nok en gang ut av kurs da presset i norsk økonomi tiltok. Særlig lønnsoppgjøret i

1998, som ga svært høye tillegg, var et signal om at vi ikke lenger maktet å ivareta interessene til konkurranseutsatt næringsliv. Siden 1994 er vår konkurranseevne svekket en god del, og våre lønnskostnader ligger nå helt på topp i verden, bare slått av Tyskland og Sveits.

I de siste årene har fordelingsspørsmål kommet høyere opp på den politiske dagsorden. Høye lederlønninger og opsjoner har skapt harme i fagbevegelsen og ført til at fordelingsspørsmål er kommet i politisk fokus, er at skattesystemet er kommet under hardt press. Før forslagene i statsbudsjettet for 2001 har endringene vært preget mer av symboler enn store fundamentale endringer. Innføring av kakseskatt og andre mindre justeringer er gjort for å signalisere at politikerne tar fordelingsspørsmål og grådighetskultur på alvor.

figur

Figur 1

Forslagene til endringer i skattesystemet som regjeringen Stoltenberg presenterte i statsbudsjettet for 2001, innebærer at hovedlinjene i skattereformen av 1992 ikke lenger ligger fast. Vi har ikke lenger bred politisk enighet om gjennomgående lavere skattesatser på aksjeutbytte og kapitalinntekter enn på arbeidsinntekter. Lave skattesatser for næringslivet gjorde det attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge, kanskjefor attraktivt etter manges syn. Nå opplever vi et betydelig press for å øke beskatning av næringslivet, noe Regjeringens forslag om økt utbytteskatt og den nye konjunkturavgiften illustrerer. Den økte beskatningen kommer på toppen av svekkelsen av konkurranseevnen som de konkurranseutsatte næringene sliter med.

NEDBYGGING AV KONKURRANSEUTSATT NÆRINGSLIV

I beslutninger om lokalisering av bedrifter eller ved nyinvesteringer vil Norge bli mindre og mindre attraktivt dersom eierne tror at konkurranseevnen vil fortsette å svekke seg. Dette kan forsterkes dersom Stortinget vedtar skatter for næringslivet som avviker vesentlig fra det næringslivet i våre konkurrentland har. Vi risikerer at mange arbeidsplasser i konkurranseutsatt næringsliv forsvinner for godt, og at fundamentet for en balansert utvikling av verdiskaping og velferd forrykkes på varig basis. Det kan føre til at vi får problemer med å opprettholde velferden og fordelingspolitikken på lang sikt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS