Magma topp logo Til forsiden Econa

Ida Maria Pinnerød er ordfører for Bodø kommune. Hun representerer Arbeiderpartiet. Pinnerød har en mastergrad i språk og en cand. mag. i samfunnsvitenskapelige fag fra Universitetet i Tromsø.

Norge trenger at det går bra i nord

figur-author

Men si meg en ting: Tåler dere at det går så bra? Spørsmålet kom fra en journalist som viste til den spennende utviklinga i Bodø de siste årene, med blant annet universitet, enorm utvikling i sjømatnæringa, et nytt bybilde, økt optimisme, ny by og ny flyplass, europeisk kulturhovedstad i 2024 og sågar seier på seier i den øverste ligaen i norsk fotball. Spørsmålet er betimelig. Man kan miste fotfestet av mindre. Svaret er samtidig ganske klart for meg: Vi tåler i alle fall ikke det motsatte, verken i regionen eller i landet.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Initiativer vi tar i nordområdene, er viktige i nord, for Norge og i verden. Når Arktis er et geopolitisk tyngdepunkt, handler det om våre rike naturressurser, om hvordan klimaet endrer seg og påvirker den arktiske regionen, og om viktige sikkerhetspolitiske vurderinger. Dette gir mange nye muligheter samtidig som det stiller store krav til en bærekraftig forvaltning av områdene.

Nord-Norges innsats i norsk økonomi er avgjørende for Norge, og betydningen av denne verdiskapingen vil øke i årene framover. Ressursene fører med seg enorme muligheter: havbruk og sjømat, energi, mineraler, reiseliv og industri er alle områder som både skaper store verdier og sysselsetter mange. Kunnskapen vi har utvikla i nord om beredskap og sikkerhetspolitisk balansekunst, er verdifull for en hel verden.

Samtidig kjemper vi med samfunnsutviklinga i nord. De sterke sentraliseringsmekanismene som vi ser i Europa, er ikke mindre sterke her. Flere flytter til byene og de folkerike områdene lenger sør i Norge, og færre velger å bo spredt der det er store avstander og færre folk. Noen ganger kan det oppleves som en kamp mot vindmøller. Vårt store nordparadoks er at det bugner av muligheter her, samtidig som vi blir stadig færre til å ta dem i bruk og skape verdier av dem. Når vi skal løse Norges utfordringer i framtida, bygge velferdssamfunnet videre og by på ei bærekraftig forvaltning og utvikling av våre rike naturressurser, må vi løse dette paradokset.

Det viktigste vi kan gjøre, er å skape spennende jobber. Da nytter det ikke bare å få flere til å rette blikket nordover og peke på mulighetene, det er rett og slett flere som må investere mer i nord. Flere må ta risiko, være kreative og gjøre ideer til virkelighet, utvikle nye produkter og sette av egne penger. Det er en krevende, men avgjørende jobb. Derfor må vi legge bedre til rette for å gjøre det mulig og attraktivt å gjøre det også her nord.

figur

Hav, luftfart, klima og opplevelser. Det er fire områder hvor vi allerede har store fortrinn, kunnskap og muligheter. Kobler vi disse med all den kunnskap vi har om teknologi, innovasjon og entreprenørskap, er mulighetene enda større.

Vi må også forme det samfunnet der disse arbeidsplassene kan skapes, og der kreativiteten og viljen til å skape noe kommer til sin rett, det samfunnet der ideer blir til virkelighet. Det åpenbare er at vi må ha levende og spennende byer hvor unge vil bosette seg, leve livet sitt og være skapende, innovative mennesker. Gode lokalsamfunn med barnehager, skoler og et rikt kultur- og idrettstilbud med ambisjoner for ungene og ungdommene våre. Universitet og kunnskapsbedrifter. Trygge nærmiljø og pulserende sentrum. Dette er en kontinuerlig jobb som ikke tåler noen hvileskjær.

I Bodø har vi arbeidet målretta med byutviklinga over flere år. Når vi snur oss mot Europa og verden, så er ikke det tilfeldig, men et skritt på veien i en langsiktig strategi for å skape et samfunnsfellesskap som er mangfoldig og verdiskapende, og hvor det er rom for å tenke de tankene som enda ikke er tenkt. La meg ta et eksempel: Å være europeisk kulturhovedstad i 2024 er ikke en enkeltstående begivenhet for oss. Det er et stort samfunnsutviklingsprosjekt, kall det gjerne et generasjonsprosjekt.

Jeg mener at hvis vi skal klare å utnytte alle våre fortrinn i nord, må vi også evne å prioritere. Vi må peke ut noen områder hvor vi kan si at Her satser vi!. Hav, luftfart, klima og opplevelser. Det er fire områder hvor vi allerede har store fortrinn, kunnskap og muligheter. Kobler vi disse med all den kunnskap vi har om teknologi, innovasjon og entreprenørskap, er mulighetene enda større. Vi må tørre å tenke ut av boksen og hente inspirasjon fra en hel verden. Når myndigheter og andre stadig snakker om hvordan Norge skal ta ledelse i det grønne skiftet, må det være like selvfølgelig at det skal skje i Bodø, Tromsø eller Alta som at det skal skje i Oslo, Bergen eller Trondheim.

Jeg mener at det neste store steget for nordområdene handler om hvordan vi skal skape en politikk for det utenkelige. For alle de ideene som ikke finnes enda, men som kan og vil komme. For å møte disse trenger vi et tettere samarbeid mellom våre bedrifter og universitetene, kommunene og fylkeskommunene og ulike kunnskapsmiljø. Vi må klare å samarbeide slik at hver eneste brukte krone i nord er en investering som fremmer noe mer – som bygger samfunn også ut overde allerede eksisterende strukturene. For det er mulig å gjøre det lettere å vokse fram for bedrifter vi i dag ikke klarer å forestille oss. Da må vi bidra til arenaer for nytenkning og innovasjon. Vi må legge til rette for de spennende innovasjonsarenaene og for at mennesker skal møtes på tvers for å skape framtida sammen.

Som ordfører i nord er jeg klar over at ansvaret for vår framtid først og fremst ligger hos oss som lever og bor her. Vi kan ikke basere oss på ferdigtenkte løsninger, stortingsmeldinger eller redningspakker utenfra. Samfunnsutviklinga og verdiskapinga må skje her, av oss. Men nasjonale politikere kan gjøre mye mer for å legge til rette for at flere av verdiene blir igjen i nord. De kan for eksempel stille krav om bearbeiding og videreforedling når naturressursene tas i bruk, eller legge til rette for at lokale industri­bedrifter og klynger kan levere på store statlige prosjek­ter. De kan investere mer i lønnsom infrastruktur for vei, bane, luft og sjø – og de kan i mye større grad legge til rette for at allerede utbygd vannkraft kan benyttes til framtidas grønne industri­utvikling. Et biomarint industrieventyr som er tuftet på ren energi og kunnskap utvikla i nord, kan bli gull verdt for Norge. Kanskje kan en ny nordområde­politikk fungere som dulting for denne typen eventyr.

Nord har noe mer å by på. Noe ekstraordinært. Jeg bruker å si at nordområdenes viktigste ressurs er at vi er en fredelig del av kloden. På tross av enorme avstander og geopolitiske spenninger er dette en del av kloden hvor vi først og fremst søker dialog. Verdien av denne dialogen må ikke undervurderes. Når jeg møter ordførere fra hele den arktiske regionen, fra Alaska i vest via de nordiske landene og til helt øst i Russland, for å drøfte utfordringer og muligheter sammen, så er det unikt. Relasjonene som utvikles i nord, er viktige for en hel verden. Erfaringen er at det er mer som forener oss enn det som skiller oss i den arktiske regionen. Store avstander, sårbar og svak infrastruktur, rike naturressurser, hurtige klimaendringer, urbefolkning, synkende folketall og stor avstand til nasjonale myndigheter er bare noen av stikkordene for hva vi deler av erfaringer.

Det er stort behov for ny giv i nordområdepolitikken og for å igjen løfte store ambisjoner og konkrete satsinger i og for nord. De to universitetene i Tromsø og Bodø må gis rom og økonomi til å utvikle framtidas kunnskap. Nordområdepolitikken må samtidig komme nærmere folk og bety noe for hverdagene og lokalsamfunnene våre. Byene er våre fendere mot at ungdom flytter fra landsdelen, og de må satses på og utvikles. Samtidig må vi stagge den sterke sentraliseringa og sørge for at verdier kan skapes og utvikles også utenfor byene. Det betyr at det må investeres mer i infrastruktur og i folks mulighet til å leve og bo i by og bygd. Du må for eksempel både kunne reise til Oslo eller Paris eller kunne møtes på Teams eller Zoom også når du bor på noen av de mest verdiskapende øyene eller fjordene i verden.

Det mest sentrale i nordområdepolitikken det neste tiåret må være å bygge kunnskap, skape nye arbeidsplasser og møte klimakrisa. Bærekraftige, verdi­skapende lokalsamfunn og samarbeid over landegrensene er en nøkkel i videreutviklinga av nordområde­nasjonen Norge.

Viktigst er likevel den kulturen vi skaper selv. Den beste nordområdesatsinga vil være den som bidrar til at vi sammen bygger laget. Denne jobben blir avgjørende, for Norge trenger at vi lykkes med dette, og at det går bra i nord. Det motsatte tåler vi nemlig ikke. Da er vi egentlig tilbake til det spørsmålet som journalisten stilte: Tåler dere at det går så bra? Svaret er enkelt: Det tåler vi godt. Norge trenger at det går bra i nord.

 


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS