Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Norges Bank og SSB - to ulike kloder

Det er sjelden makroøkonomiske analyser når de store overskriftene, men da Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at Fremskrittspartiets alternative budsjett ville gi grunnlag for lavere renter, skapte det en del oppmerksomhet. Uansett finansministerens partitilhørighet har budskapet vært at økt bruk av oljepenger vil gi høyere renter. Økt bruk av oljepenger er definert som økt underskudd på statsbudsjettet utenom olje. I Frps budsjettforslag øker dette underskuddet markant.

Den vanlige oppfatningen er at når dette underskuddet øker, så vil staten tilføre fastlandsøkonomien mer penger (overføringer eller offentlig forbruk) enn det som trekkes inn (skatter). Det vil bety økt etterspørsel, økt produksjon, økt etterspørsel etter arbeidskraft, økt lønnvekst og til slutt økt prisvekst. Norges Bank vil motvirke denne effekten med høyere renter.

I hovedsak er dette riktig, men ikke alltid siden en krone brukt på skatteletter gir mindre effekt på etterspørselen etter arbeidskraft, lønninger og priser enn en krone brukt på offentlig forbruk. Det betyr at en kan øke oljepengebruken uten å få høyere renter, eller til og med få lavere renter, dersom en kombinerer større skatteletter med noe mindre tilstramminger i offentlig forbruk.

Jeg har ikke prøvd å regne på Frps budsjettopplegg, men umiddelbart virker innstrammingene i offentlig forbruk altfor små i forhold til skattelettelsene for at budsjettet skulle gi lavere renter, snarere det motsatte. Det virker på de uttalelsene vi har hørt, som om både Norge Bank og Finansdepartementet deler den oppfatningen, men det gjør altså ikke SSBs modeller.

SSB har en annen oppfatning

Det som er viktig å ha klart for seg når en skal vurdere SSBs syn på den økonomiske politikken, er at de baserer sitt syn på bruk av makroøkonomiske modeller som er beregnet ut fra historiske sammenhenger1. Modellene deres har en virkelighetsoppfatning som på flere områder skiller seg markant fra det jeg regner som standard oppfatning blant økonomer. Dette er det ingenting galt i, snarere tvert imot, det er bra å utfordre vedtatte sannheter.

For eksempel er det slik at reduserte avgifter i SSBs modeller de første årene vil gi redusert forbruk målt i volum, redusert etterspørsel, lavere sysselsetting, lavere lønnsvekst og, selv når den direkte effekten av avgiftskuttet på prisene er uttømt, lavere prisstigning. Dette gir med andre ord et behov for lavere renter. Den vanlige lærebokoppfatningen er at lavere avgifter vil øke forbrukernes kjøpekraft, gi høyere etterspørsel og sysselsetting og etter hvert lønns- og prisvekst, altså et behov for høyere renter. Jeg vil tro SSBs syn på effekten av avgiftsøkninger er en av flere grunner til at Frps budsjettopplegg vil gi lavere renter.

Bare gjennom valutakursen kan inflasjon styres

Også i synet på hvordan pengepolitikken virker, skiller SSB seg ut. Standard oppfatning blant økonomer, inklusive sentralbankene, er at høyere renter gjennom lavere etterspørsel vil dempe lønns- og prisveksten innen en tidshorisont på to–tre år. For en åpen økonomi som den norske vil valutakursen trekke samme vei. Høyere renter vil normalt gi sterkere krone, noe som vil dempe prisveksten direkte ved lavere priser på importerte varer og indirekte ved at svakere utvikling i konkurranseutsatt sektor vil gi mindre press i arbeidsmarkedet og lavere lønnsvekst.

Dersom vi holder valutakursen fast, vil SSBs modeller faktisk gi høyere prisstigning ved en renteøkning innen en tidshorisont på tre år. I noen grad skyldes det at husleiene øker (dyrere å eie gir økt etterspørsel etter leie), og en kan argumentere for at Norges Bank vil ignorere en slik effekt. Men også korrigert for dette vil en renteøkning gi svakt høyere inflasjon i SSBs modeller innen en horisont på tre år. Lønningene vil innen denne tidshorisonten ikke bli påvirket nevneverdig.

SSB tror imidlertid på en relativt kraftig effekt av en renteøkning på valutakursen. I SSBs modeller vil en renteøkning gjennom sterkere krone gi lavere inflasjon både indirekte via lavere aktivitet i konkurranseutsatt sektor og direkte via lavere importpriser. En kan spørre seg om det spiller noen rolle at SSB tror at det bare er gjennom valutakursen at prisen påvirkes, så lenge resultatet er det samme, at høyere renter gir lavere aktivitet og lavere prisvekst.

Inflasjonsstyring er i så fall neppe noe godt regime

Har SSB rett, vil inflasjonsstyring si at vi forsøker å styre inflasjonen gjennom valutakursen. Ett av problemene er at det da blir konkurranseutsatte sektorer som må ta hovedstøyten når vi trenger innstramminger. Rammebetingelsene for disse næringene blir mindre stabile. La oss si at lønnsveksten av en eller annen grunn er i ferd med å tilta kraftig. Har SSB rett, er det bare en kraftig kronestyrking som kan hindre for høy inflasjon, og i stor grad er det konkurranseutsatte bedrifter som vil rammes av renteøkningen, selv om også mer skjermede sektorer vil rammes.

Men har den vanlige oppfatningen rett, får vi en mindre styrking av kronen fordi også renteøkningen i seg selv virker prisdempende. Norges Bank trenger ikke ta så hardt i. Konkurranseutsatt sektor blir ikke i samme grad rammet.

Men det er Norges bank som setter rentene

Inntil SSB har greid å overbevise meg, holder jeg meg imidlertid til standardoppfatningen. De renteøkningene vi nå gjennomfører, bidrar til at presset i norsk økonomi blir noe mindre, lønnsveksten noe mer moderat og prisstigningen noe lavere på to–tre års sikt enn de ellers ville vært, selv om vi ikke skulle få sterkere krone. Faren er at sentralbanken ikke har tatt nok i, slik at lønns- og etter hvert prisveksten virkelig tar av.

Når en skal si noe om effekten av Frps budsjett eller et lønnssjokk, er det også viktig å huske at det er Norges Bank som setter rentene, og de har et langt mer konvensjonelt syn på økonomiens virkemåte. I Norges Banks verden vil de renteøkningene som nå gjennomføres, være nok til å hindre en overoppheting av norsk økonomi og inflasjon over målet om to–tre år selv om kronen skulle ligge stabil.

Noter

  • Artikkelen er basert blant annet på Dyvi, Yngvar og Einarsen, Anette: « Virkningsberegninger på MODAGt[_top]» (finnes på SSBs hjemmesider) og et foredrag av Roger Bjørnstad (SSB): «Er det ønskelig å nå inflasjonsmålet gjennom økt lønnsvekst?».

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS