Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Norsk √łkonomi trenger en tilstramming

Uroen i de finansielle markedene jeg omtalte i siste nummer, har fortsatt utover høsten og rammer nå banker og finansinstitusjoner over hele verden. Pengemarkedsrenten har gått opp i store deler av verden. Det virker for å si det forsiktig litt merkelig at europeiske tremåneders pengemarkedsrenter har skutt i været fordi boligprisen ikke lenger stiger i USA.

De finansielle selskapene som har kjøpt subprime-lån og andre typer gjeldsbaserte verdipapirer, det vil si de som i realtiten har lånt ut til de dårligste betalerne i det amerikanske boligmarkedet, er spredt over hele verden. Disse selskapene har typisk tatt opp kortsiktige lån (opptil 90 dager) i markedet for å finansiere kjøpene. Disse lånene må stadig fornyes, men, stor overraskelse, de har nå problemer med å finne noen i markedet som vil låne dem penger. Pengemarkedsfond som er typiske utlånere, vil ha sikrere papirer, for eksempel korte statspapirer. De finansielle selskapene som nå trenger kortsiktige lån, eies ofte av banker som må yte selskapene lån. Det har drevet opp behovet for likvide midler i bankene. Det helt kortsiktige behovet for likviditet har sentralbankene greid å dekke, men rentene på lån mellom bankene med tre måneders løpetid har blitt svært høye. Bankene vil rett og slett ikke låne hverandre penger med litt lengre horisont fordi de kommer til å trenge pengene selv.

Forholdene normaliseres forhåpentligvis etter hvert

Hvor lenge krisen vil vare, og hva konsekvensene vil bli, er ikke godt å si. Jeg vil tro sentralbankene etter hvert greier å håndtere problemene i pengemarkedet. Flere sentralbanker låner nå ut til bankene med litt lengre horisont enn normalt og med lavere sikkerhet enn normalt. Etter hvert vil det også bli klart hvem som taper, og hvor mye som blir tapt på de gjeldsbaserte papirene. Noen banker vil tape penger, men tapene er neppe store nok til skape alvorlige problemer for de store bankene. Etter hvert burde da behovet for å holde på pengene i banksektoren reduseres, og pengemarkedsrentene vil falle ned mot et mer normalt nivå i forhold til sentralbankens styringsrenter.

Dersom pengemarkedsrentene faller tilbake til mer normale nivåer i forhold til sentralbankenes styringsrente, vil kunder med høy grad av sikkerhet sannsynligvis ikke få høyere rentekostnader. Snarere tvert imot siden det kan se ut til at sentralbankene vil sette rentene lavere enn de ellers ville gjort. Men for de med dårligere sikkerhet vil det sannsynligvis også på sikt bli noe dyrere å låne. Den ekstraprisen disse låntagerne har betalt, har vært unormalt lav de siste årene, og vi må regne med at de som låner ut, vil ha en mer normal pris for å ta risiko enn de har fått de siste årene. Som drøftet i forrige artikkel vil det forsterke problemene i det amerikanske boligmarkedet og i amerikansk økonomi.

Norges Bank må i så fall stramme videre til

Hvordan uroen i markedene vil påvirke norsk økonomi og Norges Banks rentesetting, er langt fra opplagt. La oss ta utgangspunkt i det jeg tror fortsatt er de flestes hovedscenario. Veksten i amerikansk økonomi svekkes, men fordi sentralbanken i USA setter ned rentene, får vi ikke noen kraftig nedgangskonjunktur. Veksten i resten av verden vil svekkes noe som følge av svakere vekst i etterspørselen fra USA, noe sterkere valuta mot dollaren og noe høyere rentekostnader for mer usikre prosjekter. Både Asia og Europa er imidlertid inne i en god økonomisk utvikling, og det er gode grunner til å tro at forbrukerne i disse områdene i økende grad sørger for at veksten holdes oppe. I Europa tilsier det siste årets kraftig nedgang i arbeidsledighet økt optimisme blant forbrukerne. Rentene vil derfor neppe bli satt ned i euroland, og muligens kan renten bli satt videre opp når ting normaliseres. Det var i alle fall det signalet sentralbanken i euroområdet ga på det siste møtet.

I dette scenariet vil Norges Bank forsette å stramme til pengepolitikken, med en eller annen kombinasjon av høyere renter og sterkere krone. Presset i norsk økonomi er svært høyt, og mangelen på arbeidskraft er iøynefallende på nær sagt alle områder. I følge SSB har aldri tidligere industrien oppgitt mangel på arbeidskraft som et så stort problem som nå. Antall ledige stillinger er svært høyt i forhold til antallet arbeidsledige, og nå kommer også lønnsveksten. I første halvår økte lønningene i privat sektor med nesten 6 % sammenlignet med første halvår i fjor. Det er ikke så lenge siden lønnsveksten var nede i 3 %. Høyere lønnsvekst betyr normalt på sikt høyere inflasjon.

Veksten i etterspørselen etter arbeidskraft må ned

De siste årene har arbeidstilbudet økt kraftig, delvis hjulpet av høy arbeidsinnvandring, men også de gode tidene har lokket mange ut på arbeidsmarkedet. På tross av det har arbeidsmarkedet altså strammet seg kraftig til.

Framover må en regne med at arbeidstilbudet vokser mer moderat, og det er få igjen å ta fra arbeidsledighetskøen. For å hindre at mangelen på arbeidskraft tiltar må veksten i etterspørsel etter arbeidskraft ned, og det er neppe mulig uten å dempe etterspørselen etter varer og tjenester rettet mot norske bedrifter. Utover noe svakere vekst i våre tradisjonelle eksportmarkeder ser det ikke ut til at sentralbanken vil få mye hjelp med det. Investeringene i olje og gass-virksomheten kommer ifølge oljeselskapene til å øke videre i år og til neste år. Det vil sørge for svært høyt trykk i store deler av industrien og mange tjenester rettet mot næringslivet. Fra offentlig sektor må vi også regne med høy vekst i etterspørselen etter arbeidskraft framover.

figur

Figur 1. Aldri har mangelen på arbeidskraft vært større i industrien

For å dempe veksten i etterspørselen må sentralbanken sette renten så mye opp at det virkelig svir for forbrukerne. Så langt har vi ikke sett noen tegn til at renten virker på forbruksveksten som snarere har tiltatt i styrke. Det er imidlertid tegn til at renteøkningen har dempet tempoet i boligmarkedet. Etter hvert tror jeg også at renteøkningen vil dempe forbruksveksten, ikke bare fordi det vil dempe inntektsveksten, men også fordi sparingen blant forbrukene er på et lavt nivå. Med stigende renter vil fallet i sparingen i første omgang stoppe, og etter hvert kan vi få en forsiktig økning i sparingen, noe som også vil bidra til å dempe forbruksveksten.

Krisen i finansmarkedene kan selvsagt bli mer langvarig og slå hardere ut for låntageren, og vi kan få et langt mer alvorlig tilbakeslag i amerikansk økonomi. I så fall vil norsk økonomi rammes, og kanskje er vi da allerede snart på rentetoppen


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS