Magma topp logo Til forsiden Econa

Jobbet som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA siden 2008.

Jobbet som advokat siden 1995 med et avbrudd som dommerfullmektig. Han har skrevet flere juridiske artikler og bøker. Han har vært partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA siden 2002.

Norske arbeidstidsregler i en internasjonal finansiell verden med internasjonale forventninger også gjeldende for norske virksomheter og arbeidstakere

1 Innledning

I den senere tid har de offentlige myndigheter som har ansvaret for tilsyn med ansattes arbeidsbetingelser, økt oppmerksomheten rettet mot revisjonsselskaper og advokatfirmaer. Det er naturlig å anta at denne oppmerksomheten også vil rettes mot meglerhus og andre miljøer som er involvert i større transaksjoner. Denne artikkelen skal handle om de arbeidsrettslige regler som gjelder for ansatte som arbeider i slike miljøer, og de utfordringer reglene, slik de legges til grunn av tilsynsmyndighetene, medfører.

Den norske arbeidsmiljølovgivningen har generelt hatt et nasjonalt utgangspunkt hvor hovedformålet har vært å beskytte norske arbeidstakere mot å bli utnyttet av arbeidsgivere. Utgangspunktet gjelder selv om også EØS-lovgivningen og andre internasjonale konvensjoner har hatt sin innflytelse på norsk lovgivning.

Andre regler som tidsfrister og plikter etter børsregler, verdipapirhandellovens regler, skatterettslige, ligningsrettslige og aksjerettslige regler har ikke hatt noen nevneverdig betydning for utformingen av den arbeidsrettslige lovgivning.

Problemstillinger knyttet til de praktiske motsetninger mellom plikter etter slike regler og det maksimale man kan arbeide etter arbeidstidsbestemmelser, har i liten grad vært aktualisert fordi arbeidsmiljølovens regler har blitt ansett for ikke å omfatte ledende ansatte og andre med et selvstendig overordnet ansvar.

Oslo politidistrikt ga høsten 2008 en bot på 1 million kroner til revisjonsfirmaet Ernst & Young i tillegg til pålegg om omorganisering av arbeidsrutiner etter at Arbeidstilsynet hadde gjennomført et uanmeldt tilsyn den 7. februar 2008 og konkludert med ulovlig overtidsbruk. Tilsynet påviste brudd på lovens arbeidstidsbestemmelser for to av tre ansatte. Ernst & Young klaget på deler av Arbeidstilsynets pålegg i forbindelse med tilsynet og har fått delvis medhold i vedtak i klagesak av 22. juni 2009 hva angår stilling og tillatt overtid for et utvalg medarbeidere i revisjonsselskapet.

Arbeidstilsynet meldte på sine hjemmesider i 2008 at det ikke tror «at ansatte i revisjonsbransjen er alene om å oppleve periodevis svært lange arbeidsdager og utstrakt bruk av overtid. Arbeidstilsynet i Oslo kommer derfor til å følge opp med tilsyn med overtidsbruken i konsulent- og rådgivningsbransjen, og på advokatkontor i 2009.»

2 Er det hensiktsmessig av Arbeidstilsynet å bruke tid på unge, nyutdannede og ambisiøse ansatte som fortsetter å jobbe slik som de gjorde som studenter?

Selv om det ikke kan dokumenteres med noen empiriske tall eller analyser, er det neppe å anta at den alminnelige opinion mener at Arbeidstilsynet skal bruke sin tid på å passe på at advokater, revisorer eller ansatte i meglerhus ikke jobber for mye overtid.

På den annen side vil det nok være en generell enighet om at Arbeidstilsynet ikke skal være tilbakeholdne med å passe på at sekretærer, rengjøringspersonale eller kantineansatte i slike virksomheter har arbeidsvilkår som oppfyller arbeidsmiljølovgivningens krav. Det er foreslått at alle ansatte skal likestilles med disse gruppene så lenge den ansatte ikke er ledende ansatt.

Unntaket for ansatte med særlig uavhengig stilling vurderes fjernet, slik at det eneste unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene gjelder for ledende ansatte. Rettspolitisk kan det spørres om dette er en heldig utvikling, men dette er det opp til det politiske flertall å beslutte.

Tradisjonelt har blant annet advokatfirmaer, meglerhus og revisjonsselskaper hatt relativt god tilstrømning av gode medarbeidere. Det har således tradisjonelt ikke vært en tendens at de som begynner å arbeide i denne typen firmaer, gjør dette av mangel på alternativer. De fleste som ønsker seg karrieremessig vekk fra slike arbeidsplasser, synes gjennomgående også å kunne få seg alternative arbeidsplasser, selv om lønnen noen ganger kan være lavere. Det er derfor delte meninger om det er berettiget å hevde at gruppene blir utnyttet av sine arbeidsgivere når man tar lønnsnivået og fremtidsmuligheter i betraktning.

Unge, nyutdannede personer som begynner i slike virksomheter, har også ofte vært studenter som har jobbet hardt gjennom studiet. I hvert fall gjelder dette i eksamensperioder. Perioder med store arbeidsmengder og knappe frister er gjenkjennelig for revisorer, advokatfullmektiger og ansatte i meglerhus. Det synes da noe underlig at det arbeidet man la ned i studietiden, og som ofte har medført at man befinner seg i den jobben man har, er ulovlig i den jobben man omsider etter en lang utdannelse har fått.

Dette er imidlertid argumenter som lovgiver har valgt å se bort fra. Arbeidsmiljølovgivningens vern gjelder også selv om dette skulle medføre at både den ansatte og virksomheten vedkommende jobber i, taper internasjonalt.

Heller ikke er det et unntak for tilfeller hvor innsatsen har vært nødvendig for å oppfylle andre lovkrav. Dette problemet er således noe som fullt ut lastes over på den overordnede i organisasjonen det arbeides i.

Vi vil i denne artikkelen ikke drøfte hvorvidt en slik forståelse av arbeidsmiljølovgivningen er politisk heldig, eller om lovgivningen bør endres. I det følgende vil vi begrense oss til å identifisere og kommentere de konsekvenser lovgivningen etter Arbeidstilsynets og Oslo politidistrikts rettslige forståelse har.

3 Arbeidstilsynets fokus

Det mest sentrale temaet for tilsynene rettet mot advokatfirmaene og revisjonsselskapene i 2008 og 2009 er organisering av arbeidstiden – særlig for de yngre, nyutdannede ansatte. Blant annet har Arbeidstilsynet sett på advokatfullmektigenes stilling og arbeidstidsvaner i advokatfirmaer.

En advokatfullmektig er en jurist uten advokatbevilling, men som er ansatt av en advokat som har ansvaret for det fullmektigen foretar seg. Praksis som advokatfullmektig skal derfor utføres under den ansvarlige advokats kontroll og instruksjon. Fullmektigperioden fungerer som en form for lærlingperiode hvor målet er å kunne opptre fullt ut selvstendig på egenhånd. På samme måte som for advokatfullmektiger fungerer ofte organiseringen for ansatte i revisjonsfirmaer tidlig i karrierestigen som en opplæringstid.

Advokatfirmaene og revisjonsfirmaene som har fått Arbeidstilsynet på besøk, er i hovedsak firmaer som befinner seg i en bransje der klientene forventer et servicenivå som forutsetter høyt tempo, høy grad av presisjon og, ikke minst, høy grad av tilgjengelighet. Dette gjelder særlig når det er mye penger på spill – store transaksjoner krever mye av firmaets partnere, advokater og advokatfullmektiger. Manglende innsats kan i slike sammenhenger medføre stort økonomisk ansvar dersom ikke tilstrekkelig tid og ressurser allokeres. Videre er det ofte relativt komplekse prosesser som krever overblikk og detaljkunnskap slik at bytte av involverte som en streng fortolkning av overtidsregler kan medføre, er vanskelig eller medfører økt risiko som ikke er ønskelig for de involverte. I tillegg vil dette medføre at innsidelister i børsrelaterte prosesser kan bli langt lengre enn ønskelig sett fra et verdipapirmessig ståsted.

Arbeidstilsynet, som er en statlig etat underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har som oppgave å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Det overordnede målet for Arbeidstilsynets virksomhet er et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte». Noen lovbestemte unntak for nevnte virksomheter foreligger, mens politisk er dette som nevnt et spørsmål om de hensynene arbeidsmiljølovgivningen skal ivareta, mest mulig ubegrenset skal gjelde.

4 Lovlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven

I enkle trekk nedfeller arbeidsmiljøloven følgende bestemmelser om arbeidstid:

For det første skal den alminnelige arbeidstid som hovedregel ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid avtale skriftlig at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.

Når det gjelder overtid, er hovedregelen at arbeid utover avtalt arbeidstid ikke må gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Den maksimalt tillatte overtid er inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker, men slik overtidsanvendelse krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Rettspolitisk er det mange grunner til at man har så restriktive regler, selv om de fleste hensyn gjør seg mer gjeldende for fysisk arbeid enn for intellektuelt arbeid. Ansatte i advokatfirmaer og revisjonsselskaper jobber i all vesentlighet intellektuelt. Grensen for når man slutter å arbeide intellektuelt, er vanskeligere å fastsette sammenlignet med avgrensningen av fysisk arbeid. Fordi det vanskelig kan forbys at en tenker frem til en sovner, i motsetning til de praktiske grenser som kan settes for mesteparten av fysiske arbeidsoppgaver, blir reglene langt mindre egnet. Man kan jo også spørre seg hva som sliter mest på helsen av det å gjøre ferdig en bestemt arbeidsoppgave, sammenlignet med det å vente bekymret på at man lovlig kan ferdigstille den. Det kan derfor reises spørsmål ved den prinsipielle tilnærmingen til problemstillingen.

5 Ansatte i en «ledende» eller «særlig uavhengig stilling» er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeids- og overtidsbestemmelser

Arbeidstilsynet retter sin kritikk på grunnlag av spesielt arbeidstid/overtid som skjer der den enkelte advokatfullmektig eller revisormedarbeider er underlagt en annen, som i sin tur er ansvarlig for advokatfullmektigen eller revisormedarbeiderens opptreden, og som dermed også har en viss hierarkisk bestemmelsesrett i praksis. En konkret problemstilling er hvilke arbeidstakere som er omfattet av reglene i arbeidsmiljøloven, og som derfor bare i begrenset grad kan jobbe overtid. Unntak fra denne regelen gjelder bare overfor arbeidstakere i «ledende» og i «særlig uavhengig stilling» jmf. arbeidsmiljøloven § 10–12 1. og 2. ledd.

Formålet med unntaksbestemmelsene er utelukkende at de nevnte grupper har et slikt arbeid at regulering av arbeidstiden vanskelig kan gjennomføres. Er vedkommende i praksis underordnet, eller utgjør fullmektigens posisjon en «særlig uavhengig stilling»?

Det kan fra et praktisk ståsted konkluderes med at de aktuelle arbeidstakere regelmessig utfører arbeidsoppgaver i løpet av en arbeidsdag som gjerne kan falle i begge kategorier. Variasjonen i arbeidet er som regel meget stor – mange ansatte i blant annet advokatfirmaer og revisjonsselskaper risikerer hver dag å stå opp om morgenen uten å være sikker på hvilken kategori arbeidsoppgavene faller inn under den aktuelle dagen. I tillegg vil ofte den enkeltes rolle i bestemte prosjekter fortløpende endres.

Direktoratet for arbeidstilsynet uttaler at en «særlig uavhengig stilling» oftest vil innebære personalansvar og myndighet til å pålegge andre å utføre bestemte oppgaver.

Når det gjelder advokatfullmektiger, har Arbeidstilsynet – med bakgrunn i tilsynene – foretatt en vurdering knyttet til problemstillingen om «særlig uavhengig stilling». Tilsynet har kommet til at spørsmålet må vurderes konkret i hvert tilfelle, og at det ikke kan konkluderes med tanke på stillingsbetegnelsen advokatfullmektig. Likevel er Arbeidstilsynet av den oppfatning at advokatfullmektigenes organisatoriske plassering i de fleste tilfeller taler mot at arbeidstakere i disse stillingene er i en særlig uavhengig stilling. Noen klar generell konklusjon har imidlertid heller ikke Arbeidstilsynet kommet til.

6 Hva skal til for å inneha en «ledende» eller «særlig uavhengig stilling» og dermed kunne unntas reglene om arbeidstid og overtid?

Unntaket for arbeidstakere i ledende stilling tar etter forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 sikte på arbeidstakere som innehar klare lederfunksjoner. 1 I forarbeidene nevnes som eksempel avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og andre som har et større ansvar, eller som i særlig grad kan treffe selvstendige beslutninger. I tillegg legges det vekt på om de aktuelle ansatte i sin stilling kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Videre uttales i forarbeidene at det avgjørende for hvorvidt en arbeidstaker faller inn under unntaket, må være den faktiske stilling og funksjon vedkommende har i virksomheten – arbeidstakers tittel er dermed av underordnet betydning.

Når det gjelder vilkåret om «særlig uavhengig stilling», uttales det at «[d]epartementet vil videre peke på at det for å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. 2 En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.» I forarbeidene uttales det at i «grensetilfeller vil det være naturlig å legge avgjørende vekt på om vedkommende selv kontrollerer sin arbeidstid». 3 En arbeidstaker som er underlagt fast kontroll med hensyn til arbeidstiden, vil det således neppe være naturlig å unnta fra arbeidstidsbestemmelsene, selv om han har visse lederfunksjoner. Med arbeidsoppgaver som faller innenfor ulike kategorier, er derfor utgangspunktet at man er omfattet av arbeidstidsreglementet.

7 Særlig om vedtaket til Arbeidstilsynet i klagesaken til Ernst & Young

Arbeidstilsynet traff endelig vedtak den 22. juni 2009 i klagesaken til Ernst & Young. Arbeidstilsynet påla først Ernst & Young å foreta en ny vurdering av alle som har stillingen manager eller senior manager i en bestemt avdeling i selskapet, for å se om den enkelte ansatte oppfyller lovens vilkår for unntak fra arbeidstidskapittelet, med referanse til «ledende eller særlig uavhengig stilling». Dette pålegget ble gitt idet Ernst & Young fant at i avdelingen på totalt 44 ansatte ville 13 personer være unntatt, det vil si alle fra stillingen «manager» og oppover, hvilket innebar at cirka 30 % av de ansatte i denne avdelingen hadde ledende stilling. Avdelingen var sagt å være representativ for selskapets virksomhet som sådan.

Ernst & Young har i klagen blant annet anført at deres virksomhet har en flat struktur, hvor partner, manager og senior manager organisatorisk sett jobber på linje, og personell kan flyttes sideveis i prosjekter. Videre har Ernst & Young hevdet at hver manager og senior manager har sine egne revisorteam, der operativ revisjon drives både direkte og gjennom revisjonsteamene, og at manager og senior manager er å sammenligne med prosjektleder i en ingeniørbedrift.

I det endelige vedtaket fra Arbeidstilsynet i klagesaken ble det konkludert med at kun to av de ovenfor nevnte arbeidstakere oppfylte vilkårene. I klartekst innbærer vedtaket i klagesaken at deltakere i prosjektarbeid som styres av fremdriften til prosjektet, i utgangspunktet ikke kan anses å være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Det gjenstår å se om dette vedtaket blir mønsterdannende, men i så fall vil mange advokatkontorer, revisjonsselskaper og meglerhus måtte gjøre endringer i hvorledes arbeidet organiseres. Internasjonalt vil Norge kunne miste noe av sin konkurransekraft, og norsk lovgivnings beskyttelse av personer som i andre sammenhenger anklages for å være «lønnsadelen», vil virke noe underlig. Muligens vil en outsourcing av arbeidskrevende kompetansearbeid være en løsning, eller det kan være en løsning å sørge for at man konstant har «bufferarbeidskraft», selv om dette verken for ansatte eller arbeidstakere samfunnsøkonomisk nødvendigvis er en god løsning.

Noter

  • 1: Ot.prp. nr. 41 (1975–76) side 59
  • 2: Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) side 181
  • 3: Ot.prp. nr. 41 (1975–76) side 59

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS