Magma topp logo Til forsiden Econa

Norske mikrobryggeriers lønnsomhet

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Antall norske mikrobryggerier har økt kraftig de siste årene, som følge av en stor vekst i etterspørselen etter håndverksøl i Norge. Det er imidlertid store lønnsomhetsvariasjoner mellom aktørene i bransjen. Med utgangspunkt i syv norske mikrobryggerier har vi sett på hva som kan være med på å forklare lønnsomhetsvariasjonene. Vi fant i vår masterutredning at skala, erfaring, kompleksitet, distribusjonsløsning og markedsfordeling er viktige lønnsomhetsfaktorer i bransjen.

I Norge eksisterer ingen klar definisjon av hva et mikrobryggeri er. Bryggeriforeningen i USA definerer et mikrobryggeri som et lite, uavhengig og tradisjonelt bryggeri. De brygger såkalt håndverksøl, med mangfold av smaksvariasjon i ølsortene som blir fremstilt. Ølet brygges ofte i små mengder, og hovedfokuset er på overgjærede ølsorter som ale og porter. På begynnelsen av 2000-tallet startet Nøgne Ø og Valdres Gardsbryggeri opp som noen av de første mikrobryggeriene i Norge.

figur

Figur 1

De siste årene har vi sett en voldsom vekst i antall mikrobryggerier i Norge, og Bryggeri- og drikkevareforeningen teller i dag 52 medlemmer i kategorien pub-, gårds- og mikrobryggerier. Antall norske ølsorter på Vinmonopolet er mer enn tredoblet de siste ti årene, og øl fra mikrobryggerier stod i 2013 for om lag 2,2 prosent av det totale ølmarkedet i Norge. Markedet for håndverksøl bryter imidlertid med den negative utviklingen i det totale ølsalget i Norge de siste årene, slik figur 2 viser.

figur

Figur 2

I studien undersøkte og identifiserte vi årsaker til lønnsomhetsvariasjoner mellom norske mikrobryggerier. For å studere dette nærmere så vi på (1) hva som karakteriserer makroomgivelsene og bransjen til norske mikrobryggerier, (2) hvordan lønnsomheten til norske mikrobryggerier er i dag, (3) hvilke faktorer som kan forklare lønnsomhetsforskjeller blant norske mikrobryggerier, samt (4) hvilke lønnsomhetsfaktorer som kan ventes å bli vesentlige i fremtiden. Analysen har tatt utgangspunkt i syv norske mikrobryggerier og er basert på både kvalitative og kvantitative data.

Makroomgivelsene og bransjen

I mikrobryggerienes makroomgivelser er det spesielt det strenge lovverket knyttet til markedsføring av alkoholholdige drikker som preger bransjen. Her er det imidlertid varslet endringer i løpet av året, i form av opphevelse av forbud mot produktinformasjon, noe som kan medføre økt etterspørsel. Videre vil den sosiokulturelle trenden vi har sett hva gjelder kortreist og hjemmelaget mat, ha betydning for etterspørselen etter håndverksøl. På bransjenivå finner vi at konkurranseintensiteten mellom bryggeriene er moderat, og markedet for håndverksøl er i stor vekst. Dette indikerer en lønnsom og attraktiv bransje. Samtidig er det naturlig å forvente en økende konkurranseintensitet, både da trusselen fra inntrengere er moderat til høy, og ettersom det kan bli flere konsolideringer i bransjen fremover slik vi i november opplevde mellom Nøgne Ø og Hansa Borg.

Dagens lønnsomhetsnivå

Bryggeriene i vårt utvalg har opplevd en kraftig omsetningsvekst og bedre resultater de siste årene, men våre analyser indikerer store variasjoner mellom de ulike bryggeriene. Funnene er oppsummert i tabell 1.

Tabell 1
 TKRDr. inntektper literDr. kostnadper literDr. resultat per liter
Haandbryggeriet 26 % 45 40 5
Valdres Gardsbryggeri 22 % 65 58 7
Nøgne Ø 22 % 45 37 8
Kinn 19 % 42 38 4
Ølve på Egge 13 % 113 102 11
Atna Øl –17 % 56 64 –8
Lervig –26 % 18 32 –14

Totalkapitalrentabiliteten (TKR) belyser at to av bryggeriene i utvalget er ulønnsomme, mens resten har god inntjening. Ved å se på de andre nøkkeltallene kan dårlig lønnsomhet for Lervig forklares gjennom lave inntekter per liter, mens det for Atna Øl kan komme av for høye kostnader. Bryggeriene opplever en stadig mindre spredning i driftsinntektene og en økende spredning i driftskostnadene per liter, noe som underbygger konklusjonen om stor variasjon i lønnsomhetsnivået. Alle bryggeriene har en positiv utvikling i totalkapitalrentabiliteten fra 2010 til 2012, og dette underbygger at det har vært en økende lønnsomhet i bransjen frem til i dag.

Det er flere utfordringer knyttet til å sammenligne bedrifter i et marked med stor vekst, blant annet fordi antall år bryggeriene har eksistert, vil være av betydning. En annen svakhet ved analysen er validiteten til datamaterialet. Det kan foreligge store skjulte balanseverdier hos bryggeriene, slik som blant annet ble synliggjort da Hansa Borg kjøpte seg inn i Nøgne Ø. Prisen tilsvarer en pris/bok-multippel på 5,8 for Nøgne Ø, noe som er svært høyt. Undervurderingen av balanseverdiene kan bidra til at bryggerienes virkelige lønnsomhet ikke vil kunne måles gjennom analyse av regnskapstallene. Likevel vil det kunne gi en god indikasjon på lønnsomhetsvariasjonene mellom bryggeriene.

Variasjoner i lønnsomhet

Våre funn tilsier at skala, erfaring, kompleksitet, distribusjonsløsning og markedsfordeling er de mest vesentlige faktorene for å oppnå god lønnsomhet. Vi finner at skala har betydning både for inntekt og kostnad per liter, slik vi ser av figur 3, der boblenes størrelse tilsvarer bryggerienes produksjonsvolum. Samtidig ser vi at bryggerier som holder seg tilstrekkelig små, også kan oppnå god lønnsomhet.

figur

Figur 3

Hva angår erfaring, finner vi at bryggerier som starter opp i dag, raskere vil kunne oppnå et positivt årsresultat enn de som startet opp på begynnelsen av 2000-tallet. Dette kan komme av et økende marked for håndverksøl. På den annen side vil lang fartstid i bransjen bidra til en kjent merkevare og god kunnskap om markedet. Lang fartstid synes også å bidra til læringseffekter som øker effektiviteten per årsverk, og følgelig reduserer kostnaden per liter. Kunnskapsnivå internt synes videre å være viktig for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i produksjonen, noe som er vesentlig i denne bransjen.

Av faktorer tilknyttet kompleksitet finner vi at produktmiks er av betydning. Det synes lønnsomt med enkelte basisprodukter som kan gi høyt salgsvolum, og som kan subsidiere mindre lønnsomme engangsvarianter som kan opprettholde interessen hos ølentusiastene. Likeledes kan en økende andel sterkøl spille positivt inn på lønnsomheten. Når det kommer til salg på flaske og fat, fremkommer marginene på fat som noe bedre. Disse marginene reduseres derimot noe grunnet et forholdsvis stort behov for oppfølging og vedlikehold av tappekraner. Valg av enhetsstørrelse er også av betydning, da kostnaden per flaske er nesten lik uavhengig av størrelse. Samtidig vil ofte barrieren for å åpne flasken øke med størrelsen.

Funnene tilknyttet distribusjon tilsier at valg av distribusjonsløsning avhenger av størrelsen på bryggeriet, hvor bryggeriet holder til, og hvilken strategi bryggeriet har valgt. Egendistribusjon, der bryggeriene selv tar seg av innsalg og utkjøring av varene, passer best for mindre bryggerier som opptrer i et begrenset geografisk område. Grossistdistribusjon, der bryggeriene har direkte kontakt med grossister som henter og kjører ut varene, egner seg bedre for store eller etablerte aktører. For bryggerier i oppstartsfasen som ønsker å vokse fort, kan fullservicedistribusjon være mest lønnsomt. Dette går ut på at et mellomledd tar seg av alt fra innsalg og videreformidling av distribusjon, til rådgivning og tilstedeværelse på messer. I tabell 2 ser vi hvilke distribusjonsløsninger vårt utvalg av mikrobryggerier har valgt.

Tabell 2
 Nøgne ØLervigKinnHaand-bryggerietAtna ØlValdres Gardsbr.Ølve på Egge
Egen (X)       (X) X X
Grossist X X   X X    
Fullservice     X*        
*Gikk over til grossist høsten 2013.

Markedet for håndverksøl kan deles inn i dagligvaremarkedet, Vinmonopolet og Horeca-markedet 1. Vi finner at dagligvare er det markedet de fleste mikrobryggerier i dag satser på, ettersom potensialet for økt volum ligger her. På den annen side oppleves marginene å være større både på Vinmonopolet og i Horeca-markedet, slik at andelen i de ulike markedene igjen vil avhenge av bedriftens valg av strategi. Videre nevner flere av bryggeriene at eksport er noe de ønsker å satse mer på når det norske markedet begynner å mettes.

Fremtiden

De overnevnte funnene vil kunne endres noe i tiden fremover. Ser vi til mer etablerte markeder i utlandet, kan Norge forvente en økning både i antall mikrobryggerier og i etterspørselen etter håndverksøl. Se figur 4.

figur

Figur 4

I makroomgivelsene vil vi trolig oppleve en lovendring som muliggjør produktinformasjon på bryggerienes hjemmesider. Bransjen kan forvente økt konkurranseintensitet, og dermed en redusert potensiell lønnsomhet. Funnene tilsier at stordriftsfordelene og erfaring knyttet til markedet og økonomistyring vil få økt betydning, til fordel for bryggteknisk erfaring. Videre kan vi vente en utvikling i markedet i retning av mange små og noen store aktører. Dagligvaremarkedet vil ventes å bli et enda viktigere satsningsområde for at bryggeriene skal kunne oppnå høyt volum, og etter hvert som det norske markedet mettes vil også eksport utgjøre en stadig viktigere salgskanal. Eksport kan øke volumet betraktelig, men vil kunne medføre reduserte marginer og dårligere driftsresultat per liter.

Det blir spennende å følge utviklingen blant norske mikrobryggerier fremover.

  • 1: Hotell-, restaurant- og cateringmarkedet.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS