Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Norske skatteregler og EØS-avtalen

Oslo tingrett avsa nylig en dom om at de norske reglene om kildeskatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer er i strid med EØS-avtalen.

Medlemmenes skattesystemer faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalen. I prinsippet står medlemmene fritt til å utforme skattesystemet slik de ønsker. EØS-avtalen bygger imidlertid på prinsippene om fri bevegelse av varer, kapital, arbeid og tjenester. I tillegg forbyr EØS-avtalen enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Norske skattemyndigheter inntok tidligere det standpunkt at siden landenes skattesystemer ikke var en del av EØS-avtalen, var det ikke nødvendig å tilpasse skattereglene til de nevnte prinsipper. Dette standpunktet er senere forlatt etter at Norge for noen år tilbake led nederlag for EFTA-domstolen i saken om differensiert arbeidsgiveravgift.

OPPSIKTSVEKKENDE DOM

Oslo tingrett avsa en nokså oppsiktsvekkende dom 14. november 2003. Saken gjaldt spørsmålet om de norske reglene om kildeskatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer er i strid med EØS-avtalen. Personer som er bosatt i Norge, og som har aksjer i norske selskaper, betaler i praksis ikke skatt på aksjeutbytte som følge av de såkalte godtgjørelsesreglene. Reglene bygger på at selskapets overskudd ikke skal undergis dobbeltbeskatning. Godtgjørelsesreglene medfører at aksjonærene som hovedregel ikke vil bli beskattet for aksjeutbytte. Utenlandske aksjonærer omfattes ikke av disse reglene og må betale kildeskatt på mottatt utbytte. Satsene for kildeskatt er regulert i skatteavtalene med de enkelte land. I skatteavtalene er det vanlig med en kildeskattesats på 15 prosent.

Kildeskatten innbetales av det utdelende selskapet. Selskapet plikter å trekke kildeskatt når utbytte utdeles til en utenlandsk aksjonær. Den nevnte dommen fra Oslo tingrett var foranlediget av at en del utenlandske aksjonærer i Christiania Bank og Kredittkasse (CBK) hadde «parkert» aksjene sine hos norske skattytere. Dette skjedde ved at utlendingene overførte aksjene til norske investorer like før generalforsamlingen. Like etter generalforsamlingen ble aksjene kjøpt tilbake i kraft av en opsjon. Formålet var å slippe kildeskatt på utbytte. Siden det var norske aksjonærer som var registrert som aksjonærer på tidspunktet for generalforsamlingen, hadde CBK ikke grunnlag for å trekke kildeskatt. Skattemyndighetene så på dette som en omgåelse av reglene om kildeskatt.

Selv om CBK ikke hadde hatt noe med aksjeoverdragelsene å gjøre, ble CBK pålagt å svare kildeskatt for det utbyttet som på denne måten var unndratt beskatning. Spørsmålet om kildeskattens forhold til EØS-avtalen kom opp som et ledd i spørsmålet om CBK var ansvarlig for kildeskatten i slike tilfeller.

KILDESKATT I STRID MED EØS

Oslo tingrett kom til at CBK ikke var ansvarlig for kildeskatten, på grunnlag av at reglene om kildeskatt var i strid med EØS-avtalen. Til tross for at landenes skattesystem ikke omfattes av EØS-avtalen, har EFTA-domstolen i en sak lagt til grunn at et skattesystem kan havirkninger som bringer det inn under avtalens anvendelsesområde. Det var tilfellet her siden reglene førte til at norske og utenlandske aksjonærer behandles forskjellig med hensyn til aksjeinvesteringer. Dette innebar en indirekte forskjellsbehandling av selskapets utenlandske aksjonærer på grunnlag av nasjonalitet.

På bakgrunn av praksis fra EF-domstolen var det et vilkår for at forskjellsbehandlingen skulle være i strid med EØS-avtalen, at forskjellsbehandlingen fant sted på objektivt sammenlignbare situasjoner. EF-domstolen har vært tilbakeholden med å legge til grunn at det foreligger sammenlignbare situasjoner når skattyteren kun har begrenset skatteplikt. Retten kom likevel til at norske og utenlandske aksjonærer befinner seg i objektivt sammenlignbare situasjoner i forhold til kildeskatten. Retten la vekt på at godtgjørelsesfradraget ikke knyttes til skattyters personrelaterte forhold, men er inntektsrelatert. Fradraget er vilkårsløst knyttet til aksjeutbyttet, og retten kunne ikke se at utenlandske aksjonærer befinner seg i en objektivt annen situasjon enn hjemmehørende aksjonærer, som kunne tjene som begrunnelse for forskjellsbehandlingen. Det forelå heller ikke tvingende allmenne hensyn som kunne berettige den usaklige forskjellsbehandlingen.

Dommen er anket, og det blir spennende å se den videre utviklingen. Blir dommen stående, vil kildeskatt til aksjonærer innenfor EØS-området være ugyldig fastsatt. For fremtiden må det antas at Norge sannsynligvis ikke kan opprettholde et slikt system. Det er naturlig å tro at Finansdepartementet vil følge opp spørsmålet i sitt forslag til nytt skattesystem som snart skal fremlegges. Antakelig vil resultatet bli at det innføres en form for utbytteskatt for norske aksjonærer, slik at en på denne måten unngår diskriminering i forhold til utenlandske aksjonærer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS