Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Carlenius er administrerende direktør i Anker STI. Han er utdannet psykolog fra UiO og MBA i økonomisk styring og ledelse fra NHH.

Norske stiftelsers økonomiske situasjon i 2007

Innledning

Stiftelsesformen er spesiell i det at en stiftelse eier seg selv og ikke har andre eiere, og at stiftelseskapitalen er bundne midler. Hovedargumentet for å etablere en stiftelse er at man har et formål som man mener best kan oppnås gjennom stiftelsesformen. Historien viser at alle stiftere kanskje ikke alltid har vært seg like bevisst hva en stiftelse faktisk innebærer av for eksempel innflytelse over verdiene i ettertid. Både politikere og enkeltpersoner har blitt overrasket når de har forstått at de ikke lenger rår over den kapitalen de puttet inn i sin tid.

Stiftelsestilsynet, som ble opprettet 1. januar 2005, fører tilsyn og kontroll med stiftelser i Norge. Etter at tilsynet ryddet opp i registrene, har vi 8 816 registrerte stiftelser i Norge i 2007. Vi ser en økning i antall nye stiftelser i 2008 og 2009, og det kan tyde på at man har tillit til denne organisasjonsformen (www.lottstif.no). Totalt antall stiftelser øker imidlertid ikke i disse dager, fordi oppryddingen i registrene fører også til fusjoner og nedleggelser. Debatten i media det siste året viser også at flere bemidlede personer i Norge vurderer og opprette stiftelser som skal forvalte en formue med et bestemt idealistisk, humanitært eller sosialt formål.

Økonomien i norske stiftelser er av interesse av flere grunner. Den viktigste grunnen er kanskje at den økonomiske styrken til en stiftelse sier noe om dens uavhengighet. Har man en solid egenkapital i forhold til formålet og driften og et positivt årsresultat, er man langt på vei til å være selvstendig. Hvis så ikke er tilfellet, er man avhengig av eksterne aktører. En bank kan være til midlertidig hjelp, men hvis årsresultatet er negativt over tid, er stiftelsen avhengig av eksterne givere, og det kan stilles spørsmål ved dens uavhengighet. Det er også av allmenn interesse å kjenne til den økonomiske situasjonen til stiftelser på generell basis. Videre er det interessant for de ulike stiftelsene å kunne sammenligne seg med andre stiftelser vedrørende økonomiske nøkkeltall. Sammenligninger mellom stiftelser og aksjeselskaper innenfor samme bransjer er også av interesse.

Stiftelsestilsynet har samlet inn alle data om stiftelser i Norge de siste årene, og vi har nå for første gang tilgang til flere nøkkeltall fra årsregnskapet for 2007. Vi vil snart få tilgang til komplette årsregnskapsdata for 2008. Stiftelsestilsynet henter sine data fra Brønnøysund registrene (www.brreg.no). På bakgrunn av de nøkkeltall vi nå har fra 2007, vil jeg i denne artikkelen beskrive den økonomiske situasjonen til norske stiftelser og drøfte disse funnene og den betydningen dette har. Stiftelsestilsynet har gitt meg tilgang til dataene gjennom seniorrådgiver Per Ole Sollie. Alle data er behandlet med SPSS Statistics 17.0.

Stiftelser er en heterogen gruppe

Stiftelser i Norge er en heterogen gruppe i mange henseender. De er ulike i henhold til formål, bransje, størrelse, ansatte, økonomi og geografisk beliggenhet og nedslagsfelt. I tabell 1 ser vi at stiftelser deles inn i allmenne, næringsdrivende og kapitalforvaltende/utdelende stiftelser. Denne inndelingen reflekterer i stor grad bransje og formål. For eksempel er Stiftelsen Kirkens Bymisjon en allmenn stiftelse uten noen form for kommersiell virksomhet, mens Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som har som formål å tilby rimelige studentboliger og få dette finansiert blant annet gjennom egen hotelldrift. Sparebankstiftelsen DnB NOR forvalter en formue og utdeler pengebeløp til idealistisk virksomhet og er således kategorisert som en kapitalforvaltende stiftelse eller utdelende. Bransjene stiftelser er involvert i, er alt fra landbruk, undervisning og misjon til overnatting. Det er SSB (www.ssb.no) sin bransjenummerering som er lagt til grunn for tallet på 174 ulike bransjekategorier. Flere stiftelser er registrert med ingen ansatte, og den med flest ansatte er SINTEF med 1 276. Formålene spenner over de fleste idealistiske felter i Norge som musikkfestivaler, dyrs ve og vel, religion, undervisning og pedagogikk etc. Vi har stiftelser over hele landet.

figur

Det er ikke funnet sentrale eller interessante systematiske sammenhenger mellom de ulike karakteristika vi har beskrevet i tabell 1, eller de økonomiske tallene vi finner i tabell 2 nedenfor. Det betyr at ingen variabler korrelerer høyt med andre variabler som er undersøkt.

Sentrale regnskapstall i norske stiftelser

Vi har tilgang til seks ulike regnskapstall for 2007 (se tabell 2). De viser at det er stor variasjon innenfor hvert regnskapstall. Det er stor forskjell mellom mean- og medianverdiene innenfor hvert regnskapstall, og det forteller oss at det er stor spredning, noe som bekreftes av standardavvikene. Videre ser vi at flertallet av nøkkeltallene er sentrert i overkant av null. For eksempel er medianen til driftsresultatet null, og medianen til eiendeler er kr 930 000. Figur 1 nedenfor viser den samme profilen som vi finner innenfor hvert av regnskapstallene, selv om tallene, som vist i tabell 1, er forskjellige. Figur 1 viser et typisk bilde av den variasjonen vi finner mellom stiftelsene. 25 % av stiftelsene har null- eller minusinntekter i 2007. Et minusresultat kan blant annet skyldes tap på verdipapirer ved realisasjon og urealisert kurstap, og et slikt eksempel er Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse (kr – 183 021 000). Vi må imidlertid også ta høyde for at noen minusresultater kan være feilføringer. 25 % av stiftelsene omsetter for mer enn kr 600 000, og her er variasjonen fra kr 600 000 til kr 3 770 583 000 (Stiftelsen Norsk Rikstoto). I tabell 3 ser vi at de 20 stiftelsene som omsetter mest, har en inntjening som tilsvarer 41,4 % av den totale inntjeningen til alle stiftelsene i Norge. 50 % av stiftelsene har en inntjening på mellom kr 0 og kr 600 000. Det betyr at det er relativt få stiftelser med høy omsetning, og flertallet har mindre enn en halv million i inntjening. Dette bildet må også forstås i sammenheng med antallet kapitalforvaltende stiftelser, som naturlig nok har små eller ingen driftsinntekter, men til gjengjeld har mange store netto finansinntekter.

figurfigurfigur

Halvparten av stiftelsene har et driftsresultat på null eller lavere. Det betyr i praksis at mange av stiftelsene ikke er i stand til å klare seg på egen drift, og at de må ha finansinntekter, bruke av egenkapitalen eller har behov for penger fra donorer.

Over 25 % av stiftelsene går med et negativt årsresultat. Det betyr at et betydelig antall tærer på egenkapitalen og svekker soliditeten sin i 2007.

I tabell 4 ovenfor sammenligner vi stiftelser i Europa (http://www.efc.be/projects/eu/research/default.htm) og USA (http://foundationcenter.org/about/) med den norske på totalkapitalen i stiftelsene. Vi ser at gjennomsnittstallet i Norge er vesentlig lavere enn i Norge per stiftelse når det gjelder bokførte verdier. Det viser at Norge har mange små stiftelser i forhold til Europa og USA.

figur

Tanker om den økonomiske situasjonen

Regnskapstallene vi nå har om norske stiftelser, viser at det er en meget variert gruppe, og gjennomsnittsbetraktninger mister mye informasjonsverdi. Vi har få store stiftelser sammenlignet med alle små og mellomstore. I forhold til Europa og USA er gjennomsnittsverdiene per stiftelse også lave. Det er rimelig og anta at små økonomier i majoriteten av stiftelsene gjør noe med økonomistyringen. Det kommer av at det er mindre handlingsrom og færre ressurser og spille på. Når over 25 % av stiftelsene i tillegg går med underskudd, er det grunn til å bekymre seg noe over den økonomiske situasjonen til stiftelser generelt i Norge.

I Norge har vi etter annen verdenskrig hatt en politikk der staten skal stå for majoriteten av støtten og hjelpen til organisasjoner og folket. Det er vel ikke helt urimelig å si at det i mange politiske partier har vært en nesten motvilje mot almisser fra rike velgjørere. Vi er oppdratt til at vi ikke skal måtte «stå med lua i hånda» for å få mat og ly. Dette i kombinasjon med at vi ikke har hatt så mange rike og velstående familier i Norge sammenlignet med andre land i Europa og USA, er kanskje noe av årsaken til at våre stiftelser er relativt økonomiske svake. Unntakene er de aller største norske stiftelsene, som også ofte har en meget positiv merkevare, selv langt inn i de fleste politiske partier. Eksempler er SINTEF, Veritas og Kirkens Bymisjon.

Styring og ledelse av stiftelser

Stiftelser eksisterer for å oppnå et formål. I lovutkastet (2001) til den nye stiftelsesloven understreket man at organisasjonen måtte ha en viss varighet for å være en stiftelse (DnRS, 2001). Mange av de norske stiftelsene kan sies å ha et evighetsperspektiv i den forstand at formålet med å støtte utdannelse, misjon, studentboliger, fattige barn etc. aldri vil ta slutt. Det kan riktignok skje politiske hendelser som gjør at slike formål overtas av andre aktører, men stiftelser har eksistert siden 1100-tallet i Norge, ifølge direktør Atle Hamar på Stiftelseskonferansen i 2009, og selv om selve stiftelsesformen en dag skulle bli lagt ned, vil organisasjonene og formålene leve videre i en eller annen form. Et slikt langtidsperspektiv får konsekvenser for hvordan vi kan tenke styring og ledelse av stiftelser. Mål som rask gevinstsikring eller verdistigning er ikke relevante, men mål som sikrer formålet og en sunn vekst, er derimot helt sentrale.

Jaques (1976) teori om nivåbaserte arbeidsprosesser er relevant for styring og ledelse av stiftelser (Carlenius og Church, 1998; Hoebeke, 1994). I sin tilnærming vektlegger Jaques at et viktig ledelsesaspekt er tiden det tar fra man fatter en beslutning til konsekvensene viser seg. Mange beslutninger får umiddelbare konsekvenser som for eksempel prisøkning, nyansettelser eller utleie. De mest kompliserte beslutningene, derimot, materialiserer seg ikke på mange tiår. Et slikt eksempel er i dag utviklingen av fornybare ressurser som startet for flere tiår siden. Hvis vi godtar at en stiftelse i hovedsak har et evighetsperspektiv på virksomheten sin, er det viktig at ledelsen foretar beslutninger med kort og lang tidshorisont avhengig av de problemstillinger man står overfor. Det betyr at ledelsen må evne å fatte denne typen forskjellige beslutninger, og det innebærer at ledelsen i en stiftelse må rekrutteres på bakgrunn av spesifikke lederegenskaper som evnen til å fatte beslutninger med et langtidsperspektiv. Det krever mye av styrer og andre som bidrar med rekruttering av toppledere i stiftelser. Det er rimelig å undre seg over om dette faktisk er tilfellet i dag, når vi ser hvor svakt mange stiftelser driftes og ledes økonomisk. I mange av tilfellene spiller rammebetingelsene sikkert inn, men til syvende og sist er det toppledelsens ansvar å levere positive resultater.

Carlenius og Fagerli (2005) pekte på faktorer som holdninger og kunnskap som viktige i corporate governance, og i dag bør vi også legge til forståelse av hva som kreves av ledelse i en stiftelse som skiller seg fra andre lederjobber. Både tidsperspektivet og en annen tilgang på frisk kapital gjør lederjobben annerledes. Det er for eksempel prinsipielt meget vanskelig å være avhengig av en fast donor og samtidig hevde uavhengighet. Er det praktisk mulig for en forskningsstiftelse å publisere funn som taler giveren midt imot, eller for et kontrollorgan å nekte hovedgiveren videre drift? Slike spørsmål går rett inn i hjertet av hele ideen med en stiftelse – en selvstendig virksomhet uten eiere eller et eget rettssubjekt.

Strategisk ledelse og strategiske planer basert på gode analyser er like viktig for stiftelser som for aksjeselskaper. Å forstå hva som må gjøres innen salg og markedsføring, økonomistyring, drift og organisering, er sentralt for å lykkes over tid. Selv om formålet er aldri så positivt, er det nok av andre mennesker og organisasjoner som konkurrerer om de samme kundene. Det er mange veier for å oppnå et formål, og skal man være den som vinner frem, må man være bedre enn de andre. Ellers har man ikke livets rett, uavhengig av organisasjonsform.

Konklusjon

Den økonomiske styrken til norske stiftelser varierer mye. De mest solide er større enn mange ASA-er på Oslo Børs (www.oslobors.no), og de minste evner ikke engang å bære sine lovpålagte revisjonskostnader. Stiftelsestilsynet har startet en ryddejobb i denne jungelen, og dette arbeidet vil fortsatt være viktig fremover. Andre momenter som også bør ses på mer i dybden, er om stiftelser i dag er en for heterogen gruppe, og om den bør deles mer opp med hensyn til både lover, organisering og corporate governance.

Når vi nå får mer økonomiske data inn hvert år, bør det også gjennomføres flere og større studier som kan gi oss ytterligere kunnskap. To andre faktorer vi gjerne også skulle vite mer om, er ledelse og strategi i stiftelser. Vi trenger derfor mer forskning på begge disse to feltene.

Stiftelsestilsynet jobber hardt for å legge forholdene til rette for vekst i norske stiftelser, og det er viktig at vi parallelt jobber med forskning som kan hjelpe til med å sikre en sunn økonomisk vekst av de samme stiftelsene.

Litteratur

  • Brønnøysundregistrene. www.brreg.no
  • Carlenius, P. og Church, M. (1998). Endringsledelse inn i neste millennium: Intelligent organisering. Magma, årg. 1, nr. 6, s. 73–86.
  • Carlenius, P. og Fagerli, M. (2005). Corporate Governance i norske stiftelser. Magma, årg. 8, nr. 2, s. 94–104.
  • DnRS sirkulære (2001). Ny lov om stiftelser. Den Norske Revisorforening. www.lovdata.no/all/nl-
  • European Foundation Center. www.efc.be/projects/eu/research/default.htm
  • Forskningsrådet. www.forskningsradet.no
  • Foundation Center US. www.foundationcenter.org/about/
  • Hoebeke, L. (1994). Making Work Systems Better. Chichester: John Wiley.
  • Jaques, E. (1976): A General Theory of Bureaucracy. London: Halstead Heinemann.
  • Oslo Børs. www.oslobors.no
  • Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no
  • Foundation Center US. www.foundationcenter.org/about/

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS