Magma topp logo Til forsiden Econa

Tron Øgrim er frilans skribent og konsulent, og kaller seg selv «en gammal maoist som ikke har skjønt noenting». Om data og samfunn har han skrevet i datapressen de siste 15 årene, holdt foredrag, skrevet bøker og laget programmer for NRK.

Ny Økonomi -- Boble eller Bombe?

-- og må gamle sjefer gå og henge seg?

For to år sia føyk kjappe unge Konsulenter rundt og ropte at NÅ er Ny Økonomi ALT. NÅ kommer 20 års oppgang uten krise! Nå tar Gamle Gubber (av alle kjønn og aldre) HEVN! Dot.CONK! Ny Økonomi = Bare Tull! Nei, god gammal IndustriKapital, DET er ALT! Begge parter tok feil. Men GRUNNLEGGENDE MEST FEIL tar de som tror at det IKKE fins noen ny økonomi etter børskrasjet.

Tvert imot er krasjet et uttrykk for en virkelig teknologisk og økonomisk forandring: Verdenshistorias største investeringsbølge, i alt fra satellitter, kabler og datamaskiner til programvare, reorganisering av stater og store private firmaer og hele sektorer, begynte sist på 1990-tallet og varer MINST til 2010.

Disse investeringene går videre uansett børsen! Men de DRIVER FRAM veldige børsbobler. Akkurat som gjennombruddet for radio, telefon, jernbane osv. dreiv fram børskrakk ­ uten at det bremsa forandringene.

Så vi har plass til MINST éi stor IT-børsboble til ­ med krasj ­ før 2010!

I mellomtida raser den store teknologiske forandringa videre. Her prøver jeg å beskrive noen trekk ved den ­ uten tullprat om at den betyr at vi er på vei inn i slaraffenland, der stekte duer vil fly inn i munnen på oss.

OG jeg sier noe om hva det betyr for de stakkars menneskene som skal prøve å ta ansvar og være LEDERE i denne kaotiske tida!

1 NOEN TREKK VED DEN NYE ØKONOMIEN

Ny økonomi betyr IKKE at alle den gamle økonomiens lover forsvinner, sånn som dot.com-evangelistene påsto. Det er fortsatt kapitalismen vi lever i. Med sykler, oppgang

fulgt av krise osv. ­ til og med voldsommere enn før! EI form for kapitalisme ­ IndustriKapitalisme ­ erstattes av ei anna form: Info(rmasjons)Kapitalisme.

Forskjellene kan BESKRIVES, og delvis TALLFESTES. Her er noen av forandringene:

PROGRAMVARE og NETT hersker
  • Produksjon som bygger på at ulike varer lages av ulike maskiner, endres til at maskiner omprogrammeres til å lage ulike produkter.
  • IndustriKapitalismen organiserer menneskene rundt produksjonslinjer (f.eks. samlebånd, jernbaneskinner, telefonkabel).
  • InfoKapitalismen reorganiserer mennesker, først rundt InformasjonsStrømmen i det enkelte selskapet. Så reorganiserer den selskapers underleverandører og forhandlere, hele sektorer, offentlige organer osv.

Ford i USA reorganiserte f.eks. først sine egne folk rundt et internt internett. I neste omgang sier Ford til alle sine underleverandører og forhandlere: DERE skal hekte dere på vårt interne nett, som skal styre produkt- og pengeflyten fra underleverandør, tvers gjennom oss og til forhandler. NÅ! Ellers kutter vi dere ut! Etter ei tid hakes hele bilindustrien og beslekta sektorer sammen i sånne Nett. Og alle som ikke vil være med, kan like godt bestille kiste ...

Hele sektorer RESTRUKTURERES ut fra «konvergens» og smelter sammen:

  • Nå f.eks. data, telefoni, fjernsyn, konsulenttjenester og bank
  • I neste omgang store produksjonssektorer som næringsmidler, bioteknologi, medisin osv.
KapitalMarked, ArbeidsMarked, VerdensMarked

Dette forandrer MARKEDENE raskt:

  • KAPITALMARKEDET blir prega av at InfoSektoren vinner i kampen mot IndustriSektoren, som risikerer KapitalTørke.

Det blir så uhyre mye mer lønnsomt å investere i InfoSelskaper enn i tradde industriselskaper ­ særlig der ny teknologi er i ferd med å bryte gjennom (PC-programmer på 80-tallet, Internett etter 1995, mobiltelefoni rundt 2000 ­ og kanskje f.eks. bioteknologi rundt 2005?).

Historisk sett skjedde det samme i Europa/USA i de siste 200 åra, da INDUSTRIEN vant kampen om kapitalen mot JORDBRUKET:

  • Jord VAR «trygg kapitalinvestering» på 1600­1700-tallet.
  • Dampen gjorde det uhyre mye mer profitabelt å investere i industri.
  • Dermed blei jordbruket en perifer sektor, som strategisk TAPTE investeringene til industrien.
  • ARBEIDSMARKEDET vil også bli prega av at de høyeste lønningene og beste mulighetene er i InfoSektoren. Har unge folk et valg, vil de ikke spa asfalt eller kjøre buss når de kan tjene mye bedre i InfoBissniss.

Ettersom roboter og programmer tar rutinearbeidet fra menneskene (å stå ved samlebånd, i kassaapparat, fylle ut og sjekke skjemaer osv.), blir det MINDRE bruk for folk som «bare» kan sånt. Det blir MER bruk for folk som kan løse alle slags oppgaver, organisere, svare på uventa spørsmål, takle kriser ­ alt datamaskiner IKKE kan. De vinner kampen om de beste jobbene.

  • INTERNASJONALT MARKED: Internett (dvs. summen av internettet som fins nå, og telefon, fjernsyn, minibanknett osv.) skaper et internasjonalt marked ­ i første omgang for programvare og tjenester som kan selges over Nettet, f.eks. regnskapsarbeid, callsentraler osv.
  • BETALINGSMARKED: InternettBank gjør at mynter og sedler blir helt uten betydning. De fysiske pengene forsvinner! (Jeg tipper de er helt vekk i Norge før 2010.) Dette fører også til et stadig mer internasjonalt og uoversiktlig valutamarked.
FARTEN går opp!

En av de MÅLBARE forandringene er at FARTEN har gått voldsomt opp på MANGE områder i den siste tida før år 2000:

  • Farten på DataTeknologiske Forandringer. Moores lov, som sier at kapasiteten på DataUtstyr dobles omtrent hver 18. måned, fører til at alle som har råd til det (og spesielt TeknoBissniss!), må kjøpe nye datamaskiner, mobiltelefoner osv. omtrent hvert år.

De som IKKE produserer sånt, drømmer om at det skal bli mulig å OMPROGRAMMERE maskinene uten å bytte dem ut. (OmProgrammerbare datachips ­ programmer chipen på ny istedenfor å hive'n ­ eller programmer som ligger på Nettet og ikke i hver enkelt maskin, er to måter folk vil få til dette på.) Men det vil føre til at ProgramFORANDRINGER kan spre seg enda fortere enn MASKINER byttes i dag. Som f.eks. da InternettProgrammet NAPSTER gikk fra 0 til 60 millioner brukere på 1 1/2 år!

  • Forskning. Flere forskere jobber nå enn alle forskere som har dødd eller blitt pensjonert ­ til sammen! De forsker mer hvert år enn alle forskere på hele 1800-tallet.
  • Pengestrømmen. Handelen på Oslo Børs er nå større på én formiddag enn den var på flere år først på 1960-tallet.
  • Strømmen av varer og tjenester ­ er også mange ganger så stor som for 3­4 tiår sia.
  • Det samme er bevegelsen av MENNESKER ­ flytting, skifte av jobb, skilsmisser osv.
Hva fører det til for PLANLEGGING?

Beslutninger kunne for 50 år sia fattes ut fra at en mengde faktorer var kjent:

  • I Moss driver vi f.eks. med glass og tremasse.
  • Teknologien kan vi, den er stabil over lang tid.
  • Konkurrentene våre kjenner vi.
  • Det samme gjelder arbeidsmarkedet vårt.
  • Dette gjorde vi for 20 år sia, det gjør vi om 20 år.

IKKE NOE av dette er sikkert i 2001. IKKE når det gjelder tradisjonell industri. Og SLETT IKKE hvis du produserer mobiltelefoner og programvare!

Det betyr at mens PLANLEGGINGSHORISONTEN for 50 år sia kunne være flere tiår, kan den nå i mange bransjer være nede i 2­3 år, til og med under ett år. Derfor er store selskaper som MÅ gjøre store tekniske investeringer (f.eks. Telenor som investerer i Wap, eller NRK som investerer i digital radio), tvunget til å satse enormt med penger uten å kunne VITE om det de investerer i, blir standard. De må investere med håp om nedbetaling langt utover planleggingshorisonten.

Jeg liker å sammenlikne det med å hoppe i en hoppbakke om natta, mens det er MØRKT på sletta. Og du veit ikke om det er SNØ på sletta. Det finner du ut når du kommer ned ...

2 MEN SJEFENE DA?

Oppi dette skal noen ta ansvar og fatte beslutninger. Fallhøyden blir større! Konkurransen hardere! Sjansen for å skyte seg sjøl kreativt i foten blir større!

Et opplagt problem ved ledelse av både offentlige virksomheter, organisasjoner og privat bissniss i InfoSamfunnet er at det blir vanskelig å ha ledende jobber uten å ha greie på Informasjon. Altså alle sider ved Info: InfoBissniss, InfoHandel, InfoKamp osv.

Det er vanlig å oppfatteledelse som et fag i seg sjøl, som gir et menneske kapasitet til å lede ­ alt. Etter 1980-tallet supplert med ideen om at ØKONOMEN er den naturlige SuperLeder. Begge deler gir kvalifikasjoner, men store IT-selskaper i USA gir en mengde eksempler på at i DataBransjen æ'kke det NOK.

Typisk er det Raskt Voksende Selskapet som HodeJeger inn en «Finansmann/Leder» fra «Tradisjonell bissniss» for at ikke gründernerdene skal rote til «økonomien». En klassiker er APPLE, som etter den første suksessen skaffa eksterne ledere som hadde «gode navn» ­ men aldri klarte å skjønne grunnleggende TEKNOproblemer selskapet måtte løse.

Opticom og Burmesisk Buddhisme

På det siste årets norske IT-børs har MEKLERNE det samme problemet. Det gjelder f.eks. Opticom, som i 1999­2000 noen ganger var Børsens mest omsatte selskap. Meklernes problem var at de fleste (alle?) simpelthen ikke skjønte bæra av hva selskapet driver med, og derfor ikke våga ta stilling til om det var riktig å kjøpe eller selge.

Spør om shipping eller handel eller gullgruver på Finnmarksvidda, og de vil i hvert fall være i stand til å få tak i en informert analyse. Men Opticom? Du kunne likså godt spørre dem om hva Framtidas Buddha betyr i burmesisk teologi.

NB! Det er MYE lettere å forstå, sånn helt generelt, HVA Opticom prøver å få til, enn burmesisk buddhisme! En datafrelst fjortis griper det uten trøbbel på fem minutter. En oppvakt journalist (eller økonom!) kan forstå det på en halvtime (med plass til å drikke en pils samtidig). Ei ukes intervjuer av fagfolk ville gi henne en LITT begrunna oppfatning av hvor god sjanse de har til å nå fram.

Men i dagens norske økonomiUTDANNELSE fins ikke kunnskapen som gjør en ung (eller gammal!) mekler i stand til å spekulere informert over Opticom. Fordi InfoBedrifter har ANDRE målsettinger enn å BARE tjene penger. Eller, for å si det på en måte sjøl SosialØkonomer kan forstå: At IT-bissniss tjener penger, er avhengig av beslutninger om ANDRE spørsmål enn bare økonomi.

Noen HEFTIGE bomskudd

Det hjelper ikke å være BARE økonom og ikke kunne MYE om telefoni hvis du skal fatte strategiske beslutninger i et telefoniselskap. Du må virkelig forstå hva en masse forskjellige tekniske forkortelser betyr, kunne delta fornuftig i diskusjonen om ulike MULIGE tekniske løsninger i overimårra, osv.

Eller ta sjefen for Sveriges TV, Maria Kurmann, som blei sparka på dagen 18. (!) mai. Hun gikk på aksjetrøbbel, men misnøye hadde bygd seg opp over mange beslutninger i løpet av et år.

Da hun gikk, sa StyreLederen at Kurmann ikke var publisist ­ altså ikke forfatter eller journalist ­ og derfor ikke klarte å forstå de særlige krava som ledelsen av en mediebedrift stilte.

Vi har sett det samme i Norge. Bjørn E. Simensen er kanskje en god sjef for Operaen, men han klarte ikke å lede Dagbladet.

Einar Førde er jo en MedieBRUKER av rang, så på en måte var han kvalifisert for å lede NRK. Men han skjønte nok (for) lite av f.eks. digital radio eller Internett, der NRK måtte fatte viktige beslutninger i hans siste år.

Og hans valg av Torger Reve (som sikkert kan både økonomi og administrasjon) som STYRELEDER som skulle velge Førdes etterfølger, og Reves valg av en ukjent Industrisjef med null medie- OG IT-erfaring, er et skoleeksempel på feil menn (og damer) på feil plass. Heldigvis fikk de mindre tid på seg enn Kurmann.

Kan Einar Førde klippe av tær?

Folk skjønner lettere at ledere må ha kunnskap i sterkt spesialiserte jobber. Ingen ville f.eks. sende Simensen, Reve eller Kurmann som Norges leder av KFOR-styrken i Kosovo. Eller til å lede en gjeng torpedoer. Da må du kunne klippe tærne av folk som ikke betaler. De fleste av oss kan ikke det! Noen i NRK vil kanskje mene at Førde har viljen, og det vil han sikkert bekrefte sjøl, men det er nok skryt. Og sånt lærer de i hvert fall ikke bort på Handelshøyskolen.

Men med IT-bissniss er det som Drillo sier når du spør hva en fotballtrener MÅ kunne: FOTBALL!!! Du MÅ KUNNE noe om IT! Det æ'kke håpløst å lære det. Men du MÅ gjøre hjemmeleksa di. Og skal du ta strategiske beslutninger på et HØYT plan, må du stille lista HØYT for hva du skal kunne!

Jeg ønsker ikke å være blasfemisk, og jeg veit at dette kan være hardt å godta for en del økonomer, men det er faktisk MINST LIKE VIKTIG å kunne noe om data som å kunne økonomi hvis du skal lede en stor IT-bedrift.

Når veggene blir gjennomsiktige

Et anna problem er ORGANISASJON.

Alle store teknologiske revolusjoner (boktrykkerkunsten 1450, dampmaskina 1800, bensin og elektrisitet 1900) har ført til kraftige endringer i DEN INDRE ORGANISERINGA av alt fra Offentlige Organer til Privat Bissniss til Store Organisasjoner.

Den nåværende strukturen, f.eks. i en bedrift, HAR bygd på klare «trestrukturer» der info kom inn (f.eks. i et kontorbygg) gjennom noen få, sentraliserte «huller i muren»: resepsjonen (Vakta! som vi sa på fabrikken), posten, sentralbordet. Alt greit, hierarkisk og overvåkbart fra toppen.

En stor del av administrasjonen jobba med sirkulasjonen i «infotreet»: svare, sende videre, overvåke, arkivere osv., osv. Nå blir de fleste av disse funksjonene automatisert. Samtidig kan alle medarbeidere ha kontakt på dagtid med hvem som helst gjennom (kanskje overvåka) nett og (kanskje privat) mobil.

Det er som om veggene plutselig blei gjennomsiktige. Og den sentrale oversikten over infostrømmen blir umulig. De paranoide amerikanerne tenker straks på åssen de ansatte skal overvåkes, fordi InfoTJUERI blir mye lettere. Og dette er sjølsagt et (lite) poeng. Men langt fra det viktigste. Det viktigste er nemlig:

  • Åssen LEDER du folk som jobber i en «gjennomsiktig» bedrift ­ som stadig er i forandring og skal reorganiseres MANGE GANGER før år 2015 (dvs. ALLE norske bedrifter!)? Ikke ved å hindre dem tilgang til kommunikasjon!

En leder sa til meg: Ikke alle kontordamene hos oss trenger Internett, for det er ikke alle som jobber med informasjon! Men, kjære venn: Hvis de ikke jobber med Info ­ da trenger du dem ikke mer! Damene (som regel) som jobber i Kantina f.eks.? Vil du at de skal bestille mat, vaskemidler osv. best og billigst? Da må de på Nett! Men det får de IKKE, for de er jo «bare» KantineDamer!

Sjøl SJEFEN må bli Int'ligent!

Nå må du vinne folk og overbevise de flinkeste om at de skal BLI (for mange av dem kan GÅ når de vil!). Leder du etter prinsippene til Attila Hunneren (en motestil i USA for noen år sia) med å skremme vettet av alle, kan du fort bli den siste i huset, som får jobben med å skru av lyset.

Dessuten: Kunnskap. Forandringer. Teknologi, marked, osv. Jeg sa nettopp at du må KUNNE mer. Nå skal jeg slå meg sjøl på kjeften: DET ER UMULIG FOR DEG Å KUNNE NOK!

Hva skal du gjøre da? Eneste svar jeg veit, er å bygge NettVerk. Skaffe deg gode personlige kontakter og tillit hos folk du stoler på, og som kan ting DU ikke kan. Som kan ADVARE deg når noe nytt og avgjørende dukker opp over horisonten. Da får du KANSKJE de fem minuttene ekstra som gjør at bedriften overlever. Hvis du har flaks.

Offentlig fra STOR til liten fisk!

De verste er IKKE (de private) SosialØkonomene. Men NOEN sjefer i offentlig sektor. På fylkes- og kommunekontorene? Nei! I departementene? Nei! Men ENKELTE av de (særlig ELDRE) politiske lederne.

I Offentlig Virksomhet fins en masse flinke folk ­ bl.a. kjempedyktige datafolk. De har brynt seg på virkelige problemer, ofte med for lite ressurser, og sånt lærer folk MYE av. Men ELDRE YKESPOLITIKERE er den gruppa i Norge som har MINST kontakt med PRAKTISKE forandringer.

Stat og Kommune i Norge har vært vant til å være en STOR fisk i en LITEN dam som bestemte og regulerte MYE. For eksempel bestemte Staten for ti år sia at standard for offentlig e-post skal være ­ nei, IKKE Internett, men X400.

For dere som ikke veit hva X400 er: Helt okei, glem det! For det BLEI jo Internett, uansett hva Staten bestemte! Saka er at NÅ er Norsk Offentlig Sektor en meget LITEN fisk i et STORT, INTERNASJONALISERT HAV.

Paranoide Tyskere osv.!

Mens Staten FØR kunne sette standarder ­ for DataVare f.eks. ­ så KAN den altså antakelig ikke lenger det. (Hvis den norske staten bestemmer at den vil sende og motta brev i Word, mens den tyske staten av frykt for amerikansk industrispionasje forbyr Word og bruker LINUX ­ spiller det da noen rolle for kommunikasjonen med EU hva staten vedtar?)

Hvis privat bissniss går helt over til å handle innbyrdes på Nett, bestilling, betaling, fakturering og kvittering, hele pakka ­ så kan'ke offentlig sektor sitte og VENTE til Staten har bestemt seg. Den må bare følge med.

Og hvis private borgere er vant til øyeblikkelig NettSørvis på HjemmeBank osv., så må Stat og Kommune RASKT tilby det samme. Ellers blir det et helvetes bråk! Dette betyr at voldsomme, raske og overraskende reorganiseringer kommer i offentlig sektor før 2010. Kanskje før det er planlagt, og før det passer noen.

Jeg sier ikke dette fordi jeg syns det er morsomt. Jeg er redd det skal bli menneskelig vanskelig, både for offentlig ansatte og folk som virkelig trenger offentlig omsorg. Derfor er det viktig at ledere i Offentlig sektor skjønner det. Og de fins ­ jeg har møtt noen! Men på toppen, blant ansatte yrkespolitikere? Folk som Jagland og Sponheim f.eks.?

Ting er flytende! Mye er usikkert! Det går ikke an å planlegge ­ offentlig eller privat ­ som om vi var i 1980! Skjønner du det, kan du kanskje UNNGÅ noen esker Valium.

Belgierne planla for Kaos!

Men går det an å planlegge for kaos? Ja. Og et av de eksemplene jeg liker best, handler om et veiskille i belgisk politikk midt på 1800-tallet. Tida likna vår. Damprevolusjon! Fabrikker skøyt opp som sopp etter regn ­ og forsvant like fort. Ei vill-vest-tid der markedet gikk til himmels ett år og til helvete det neste!

DampRevolusjonens parti var LIBERALERNE ­ rike franske industrimenn fra sør. (Bare rike menn hadde stemmerett.) Partinavnet betydde at de LIKTE industri, men IKKE katolikker.

(Kjerka dominerte i det nederlandske nord og var mot industri.)

Hva gjør du når nye industrier plutselig trenger tusener av arbeidere? Men kanskje stenger etter fem år? Uten at noen kan forutsi når det skjer? I mange land måtte arbeiderne bare flytte til neste by. Men de belgiske liberalerne fant på noe lurere: De bygde MYE JERNBANE. MANGE tog, SVÆRT LAVE priser. Liberalerne var harde kapitalister. Men de syntes at å flytte byer var for DYRT. I stedet kunne en ny fabrikk STRAKS få arbeidere fra en annen landsdel! Arbeidsmarkedet blei herlig FLEKSIBELT, og det blei lett å INVESTERE overalt.

Belgia blei som EN BY, der toget var TRIKK. Sånt går an når landet er 15 mil bredt og 25 mil langt. Og Belgia blei et rikt foregangsland sist på 1800-tallet.

Men Norge, da?

Jeg skulle ønske at vi LÆRTE av belgierne for å lage planer for VÅR kaotiske tid. Mener jeg at vi skal bygge mer tog? Nei! (Ikke noe mot det, men det æ'kke SVARET!)

Jeg skulle ØNSKE vi satser TUNGT på noe som er viktig for HELE

IT-REVOLUSJONEN:

SKOLE! ALLE lærere og elever HVER SIN PC NÅ! Og noen milliarder til Ny Pedagogikk samtidig!

BIBLIOTEK! Kulturarven på Internett, millioner av bøker, filmer, fjernsynsprogrammer, radiotimer, musikkstykker, bilder osv.! Internett inn i alle Biblioteker, og Internett- Nasjonalbiblioteket inn i alle heimer!

Fordi: Vi veit IKKE nøyaktig hva folk jobber med i Norge om 15 år, men vi VEIT at de jobber med HUE og med DATA! De viktigste investeringene som gir folk sjansen til å forberede seg på ALT, er investeringer i INFO! Og det betyr: I folks HUER (skole) og i bibliotek (altså Internett). Det burde LANDET gjøre for å forberede tida etter Internett.

KAN vi få rævva i gir?

Kommuner, da? Småbyer, bygder? Tja. De kan i hvert fall legge ned skolen og biblioteket ­ hvis de ØNSKER at alle skal flytte til Oslo. Men hvis de vil at samfunnet skal leve videre, da? Fins det noen framtid for noe ANNA enn å jobbe med kunnskap, ut fra det folk ellers kan best der?

Hva hvis du skal lede en bedrift? Vanskelig å si uten å vite HVILKEN bedrift. (Ikke alle bedrifter HAR ei framtid i de nærmeste åra.) Men fins det noen annen vei enn å satse på å utvikle HUENE og KUNNSKAPENE i bedriften med sikte på å plassere seg for FLEST MULIG tenkelige og utenkelige muligheter?

Vi ligger ganske bra an. Vi er nr. 2. i Verden i PC-bruk Nett i Heimen, nr. 2 i mobiltelefoner per hue og nr. 1 i InternettBank! Glem USA, de ligger LANGT etter oss. (ISLAND er nr. 1!)

Dette er imidlertid en kamp som vinnes LOKALT. Vi kan forandre dette landet hvis vi GJØR det rundt omkring mellom alle bergnabbene. Hvis vi venter på Staten og Eldre Sentrale politikere, vil det gå for seint.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS