Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Morten Skaarer og Marianne Kringlebotn

Ny offentlig tjenestepensjon

På morgenen lørdag 3. mars ble forhandlingene om ny pensjonsordning for 800 000 ansatte i offentlig sektor avsluttet. Fra Econa har Morten Skaarer (leder av LAU) og Marianne Kringlebotn (Econa Arbeidsliv) vært representert i pensjonsforhandlingene.

Hvorfor ny offentlig tjenestepensjonsordning?

Offentlig tjenestepensjon må i større grad tilpasses pensjonsreformen i folketrygden fra 2009, som ble innført fordi systemet ikke lenger var bærekraftig. Etter reformen blir pensjonene lavere og lavere for hvert eneste årskull. Dette skjer som følge av såkalt levealdersjustering, der årlig pensjon fordeles på forventet levealder. Den enkeltes pensjon blir lavere for hvert årskull, som følge av at vi lever lenger. Dette rammer særlig de unge og kommende generasjoner. Dagens ordning har et tak på opptjening på 30 år. Har du full opptjening når du er 67 år, får du ikke mer i pensjonsopptjening ved å jobbe lenger. Dette betyr at det er vanskelig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Derfor var det behov for en revidering.

Ny ordning gjelder fra 1963-kullet

Ordningen innføres etter planen fra 2020 for de 800 000 ansatte i staten, kommunene og sykehusene og vil gjelde for dem som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av de nye reglene og som har opptjening i dagens ordning, beholder allerede oppspart pensjon når de går over til ny ordning.

Tjenestepensjonen for dem som er født i 1962 og tidligere

Denne gruppen blir stående i dagens ordning. Det betyr at de kan gå av med AFP fra de er 62 til 67 år (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan de gå av med alderspensjon. Denne gruppen har ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.

Det skal lønne seg å jobbe lenger

Offentlig sektor går nå fra ytelsespensjon – som gir 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen skal gjøre offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.

Hovedtrekkene i ny ordning

  • Du får en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten mellom 0 og 12 G (grunnbeløpet er nå på 93 634 kroner).
  • Du får i tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent.
  • Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening.
  • Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
  • Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.

AFP

Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd.

AFP-ordningen går fra å være tidligpensjonsordning til å gi livsvarig utbetaling, slik ordningen er i privat sektor.

Du tjener opp AFP fra du er 13 til 61 år, og du kan ta ut AFP samtidig som du jobber.

Deretter kan du velge å ta ut AFP fra 62 til 70 år. Ny AFP beregnes som 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år.

De som ikke kvalifiserer til AFP, vil få en såkalt betinget tjenestepensjon Dette gjelder for eksempel uføre og de som ikke har vært i en AFP-ordning i minst sju av de siste ni årene før de fylte 62 år. Den betingede tjenestepensjonen tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G til og med det året en fyller 61 år. Pensjonen kan tas ut ved siden av arbeid fra man er 62 til 70 år, og er en livsvarig ordning.

Samordningsreglene

Pensjon fra eksisterende ordning inkludert folketrygden er 66 prosent av inntekt før levealdersjustering. Å beregne hva tjenestepensjonen skal bidra med i tillegg til folketrygden, kalles samordning. Det har hittil manglet samordningsregler for dem som får pensjon fra den nye folketrygden (for dem født i 1954 eller senere). Disse reglene er nå på plass. Reglene utformes slik at alle vil få utbetalt tjenestepensjon, og er også justert slik at det blir noe større uttelling for dem som står lenger i jobb for de eldste av disse overgangskullene.

Individuell garanti

De som er født i 1958 eller tidligere, har en individuell garanti. Garantien sikrer dem med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.

«Tidligpensjonstillegg» for årskull 1963 og 1970

1963-kullet er det første årskullet som ikke får dagens AFP-ordning. Det gis et overgangstillegg på inntil 0,15 G årlig til dem som er født i 1963. Tillegget trappes gradvis ned for årskullene frem til 1970 og gis i alderen 62 til 67 år dersom man velger å gå av med pensjon. Ordningen er av flere blitt omtalt som «slitertillegget».

Hva betyr ny pensjonsordning for de unge?

Med reglene for levealdersjustering fra 2009 er det de unge som rammes hardest, fordi de har en lengre forventet levealder enn eldre generasjoner. Med ny ordning vil man få pensjonsopptjening for alle år i arbeid. Slik vil man ha bedre mulighet til å kompensere for de lave nivåene enn tidligere.

Særaldersgrensene

Econa har ikke mange medlemmer med særaldersgrenser. Det ble ikke landet en løsning om ordninger for ansatte med særaldersgrenser i forhandlingene om ny tjenestepensjon. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre. Ny løsning skal gjelde fra 2020.

Prosessen videre i Econa og Akademikerne

Det fremforhandlede forslaget vil nå behandles i lønns- og arbeidslivsutvalget (LAU), som avgir innstilling til styret i Econa. I juni vil Akademikernes tre forhandlingsutvalg vedta den fremforhandlede løsningen. 1. juli er Akademikernes frist for å melde tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet.

Det har vært harde forhandlinger for å ivareta Econas medlemmer og for å sikre et system som ivaretar dem med lang utdanning. Prosessen har vært komplisert, med mange ulike hensyn og interesser. Akademikerne har jobbet for et pensjonssystem for fremtiden. Vi er fornøyd med resultatet og ser frem til at det trer i kraft i 2020.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS