Magma topp logo Til forsiden Econa

Caroline D. Ditlev-Simonsen er utdannet siviløkonom og hun har en mastergrad innen Energy and Environmental Studies fra USA og en ph.d.-grad fra Handelshøyskolen BI. Ditlev-Simonsen har bred og internasjonal erfaring fra næringslivet innen miljø og andre samfunnsrelaterte fagområder. Hun er ansatt som seniorforsker ved BI og er co-director ved BI Centre for Corporate Responsibility og Associate Dean for Customised-program. Hun har også bred styreerfaring. Hun er fagredaktør i Magma 0213.

Ny proposisjon om samfunnsansvarsrapportering

figur

Ny proposisjon om samfunnsansvarsrapportering

Men hvordan velge hva bedriften skal rapportere om?

7. desember 2012 ble Prop. 48 L (2012–2013) Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover (rapportering om samfunnsansvar mv.)1 godkjent i statsråd. Proposisjonen danner grunnlag for endring i krav til rapportering blant større bedrifter. Men før en bedrift kan ha noe å rapportere om, må den ha gjort noe med sitt samfunnsansvar. Her er en kort og praktisk innføring i hvordan nærme seg bedriftens samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsiblity (CSR).

Interessen for samfunnsansvar, eller CSR, har vokst dramatisk de siste 20 årene. Figur 1 viser hvor mange ganger begrepet Corporate Social Responsibility har vært nevnt i media siden 1989. 1

13 Figur 1 Corporate Social Responsibility i media fra 1989–2009, søk gjennom Factiva

Samfunnsansvarsrelaterte skandaler, krav fra investorer og dessuten medieomtale har fått mange bedrifter til å bli bekymret for at de ikke tar samfunnsansvaret sitt alvorlig nok. Det har vært en formidabel vekst i rapportering knyttet til samfunnsansvar, noe som gjør også bedrifter som ikke rapporterer om samfunnsansvar, bekymret.

Likevel, og for å berolige: Det er ikke nødvendigvis noen positiv korrelasjon mellom det å rapportere om samfunnsansvar og det å oppføre seg samfunnsansvarlig. Tvert imot, de bedriftene som rapporterer mest om temaet, er ofte de som er blir mest kritisert for ikke å være samfunnsansvarlige. Noe av grunnen til den omfattende samfunnsansvarsrapporteringen er bedrifters respons på kritikk bedriften har fått for ikke å være samfunnsansvarlig. Formålet med rapporteringen blir ofte å forsvare seg mot kritikken og illustrere at bedriften tar samfunnsansvaret sitt alvorlig. Samfunnsansvarsrapportene inneholder følgelig en stor dose selvskryt. Det er kanskje noe av grunnen til at over 50 % av informasjonen som finnes i bærekraftighetsrapporter, ikke er interessant for noen utenfor bedriften. 2

Min erfaring, som er basert på forskning, rådgivning og gjennomgang av nærmere 200 års- og samfunnsansvarsrapporter, er at mange bedrifter har gjort mye bra innenfor området samfunnsansvar, men at de ikke alltid vært like flinke til å sette det de har gjort i et system. Videre er hva bedrifter definerer som sitt samfunnsansvar, ofte ikke objektivt, men basert på hva enkeltpersoner i bedriften mener samfunnsansvar skal bety for bedriften. Hvis en person i informasjonsavdelingen skal definere bedriftens samfunnsansvar, blir det gjerne knyttet til kommunikasjon, og hvis en personen i IR-avdelingen skal definere bedriftens samfunnsansvar, vinkles det mot investorer og samfunnsansvar, etc. Bedrifter ser ofte hva andre bedrifter gjør innenfor området samfunnsansvar og kopierer det de ser, selv om det andre bedrifter gjør, ikke nødvendigvis er relevant for egen bedrift. En siste og typisk fallgruve når det gjelder samfunnsansvar, er at ansatte ikke er involvert i eller har eierskap i programmet. Hvis de ansatte ikke vet hva bedriften gjør på området, er sjansen også mindre for at de ansatte støtter opp om og følger opp programmet. Undersøkelser viser at ansatte generelt ønsker å være mer involvert i prosessen med å utforme bedriftens arbeid innenfor området samfunnsansvar enn de er i dag.

Så hvordan skal bedriften nærme seg sitt samfunnsansvar, og, ikke minst, hvordan skal den sjekke at den gjør det «rette» på området? Nedenfor presenteres en praktisk og konstruktiv fremgangsmåte som kan hjelpe bedriften på veien mot å ta sitt samfunnsansvar.

1. Kartlegg dagens tilstand og lag en plan for samfunnsansvar

Sett ned en arbeidsgruppe som representerer et tverrsnitt av bedriften. Start med å kartlegge hva som er bedriftens innvirkning på samfunnet, både direkte og indirekte. Aktuelle temaer er arbeidsmiljø, diskriminering, likestilling, det ytre miljø (regnskapsloven § 3–3), menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon (tillegg i Prop. 48 L (2012–2013)).

De fleste bedrifter er engasjert i svært mange aktiviteter som har innvirkning på samfunnet, og da er det viktig å velge ut og fokusere på de viktigste, altså de områdene bedriften har størst innvirkning på. Disse områdene kan anses som bedriftens samfunnsansvars KPI-er. Hva som er mest relevant å fokusere på her, avhenger av bedriftens aktiviteter. Er for eksempel bedriften i en bransje som er knyttet til naturressurser, er innvirkning på miljøet et viktig element å ta hensyn til. Driver bedriften med produksjon i u-land (eller kjøper varer fra slike land), er arbeidsforholdene hos leverandørene et sentralt element.

Når områdene hvor bedriften har størst innvirkning på samfunnet, altså KPI-ene, er identifisert, er vi over i neste fase. Kartlegg hva bedriften allerede gjør på disse områdene. I denne fasen oppdager bedrifter ofte at de har mange pågående initiativ knyttet til samfunnsansvar. Kanskje er bedriften i gang med enøktiltak, uten at den definerer det som samfunnsansvarsaktiviteter, kanskje har bedriften et Code of Conduct-program, kanskje setter bedriften krav til underleverandører og hjelper disse til å oppfylle kravene, kanskje støtter bedriften opp om sosiale tiltak i nærmiljøet uten å anse det som en del av sitt samfunnsansvar. Da er det viktig å få en god og samlet oversikt over disse pågående tiltakene.

Utvikle deretter, basert på oversikten, en plan for hva bedriften skal gjøre for å forbedre seg innen KPI-områdene. Ikke ta i for mye og ikke sett for korte frister. Det er ikke noe galt med en plan som går over flere år – snarere tvert imot. Begynn i det små og utvid heller etter hvert.

2. Test planen blant interessenter

Ta kontakt med de største interessentene. Hvem disse er, er igjen avhengig av hvilken bransje bedriften befinner seg i. For noen bedrifter kan det være leverandører, for andre ansatte, kunder, media, ideelle organisasjoner eller en kombinasjon av flere. Sjekk med interessentene hva de synes om bedriftens KPI-er på samfunnsansvarsområdet, kartleggingen av området og planen for hva bedriften vil gjøre på området. Velg ut gode forslag og revider planen i henhold til disse.

3. Lanser og implementer planen

Når planen er utarbeidet og revidert i henhold til interessentenes innspill og inneholder klare og godt forankrede mål og tidsfrister, er tiden kommet for å lansere den. Orienter internt og eksternt til relevante interessenter. (Det er ingen god idé å orientere media i denne omgang.)

I implementeringsfasen er det viktig å fordele ansvar. Jo større grad av involvering de ansatte har hatt i prosessen med å utarbeide samfunnsansvarsplanen, jo større sjanse er det for at de støtter opp om implementeringen. Helt sentralt for et samfunnsansvarsprogram er at det er integrert i selskapet, og ikke outsourcet, som har vært vanlig i mange bedrifter. Jo større grad av integrering det er av samfunnsansvar i balanced scorecard, medarbeidersamtaler, kontrakter, innkjøp, produktutvikling etc., jo større sjanse er det for å oppnå suksess med samfunnsansvarsprogrammet.

4. Overvåk fremdriften

Når det kommer til å overvåke fremdriften, er det et steg i prosessen mange bedrifter hopper over. En bedrift jeg studerte, hadde en imponerende samfunnsansvarsrapport med diverse konkrete mål for det påfølgende året. Men i rapporten for det påfølgende året, stod det ikke noe om samfunnsansvar. Da jeg kontaktet bedriften med spørsmål om dette, ble det stille i telefonen. Etter en stund kom det frem at personen som hadde vært ansvarlig for å utarbeide samfunnsansvarsprogrammet, hadde sluttet, og at ingen hadde tatt over vedkommendes ansvarsområde. Ved at denne personen hadde sluttet, hadde også bedriftens samfunnsansvarsengasjement forsvunnet. På samme måte som bedriften setter økonomiske mål, må samfunnsrelaterte mål også forankres og følges opp.

Det er ikke noe galt i å revidere samfunnsansvarsmål underveis. En samfunnsansvarsprosess er preget av læring og utvikling, og veien blir til mens man går. Det er helt naturlig at man etter hvert finner ut at målene var for ambisiøse eller ikke optimale, og at de må de revideres.

5. Rapporter om fremdrift og resultat

Det siste steget i denne samfunnsansvarsprosessen, dreier seg om rapportering. Ofte begynner bedrifter med rapporteringen, og gjennomfører prosessen i omvendt rekkefølge. Det skjer særlig når nye krav til samfunnsansvarsrapportering blir fremsatt. Det viktigste her er jo ikke hva bedriften rapporterer om innenfor området samfunnsansvar, men hva den faktisk gjør på området.

Noen hjelpemidler

To viktige verktøy å ha med seg i CSR-prosessen er Global Reporting Initiative (GRI) (www.globalreporting.org) og UN Global Compact (UNGC) (www.ungc.org). I GRI fremsettes det en oversikt over områder som bedriften kan ta tak i med hensyn til sitt samfunnsansvar. Denne oversikten er basert på «triple bottom line»-konseptet: økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Gå gjennom denne listen med indikatorer og velg ut dem som er mest relevant for bedriften. Begynn med noen få, men sentrale indikatorer knyttet til bedriftens viktigste samfunnsansvars-KPI-er.

UNGC er et annet verktøy. Det er basert på ti prinsipper (innenfor menneskerettighet, arbeidsforhold, miljø og antikorrupsjon) som bedriften kan rapportere om. I henhold til de foreslåtte nye kravene til samfunnsansvarsrapportering (Prop. 48 L (2012–2013)) vil bedriften ved å ta i bruk GRI og UNGC til en viss grad oppfylle de nye kravene.

Er så det å forholde seg til samfunnsansvar et omfattende arbeid for bedriftene? Nei, det kan gjøres enkelt og lønnsomt. Det kan gjøres enkelt ved at bedriften fokuserer på temaer og KPI-er som er knyttet til områder hvor bedriften kan forbedre sin innvirkning på samfunnet. Det kan gjøres lønnsomt ved for eksempel å unngå negative konsekvenser, få mer fornøyde ansatte, utvikle nye markedsområder og produkter, få bedre tilgang til kapital og oppnå utslippsavgifter og reduserte energiutgifter. Slike aktiviteter vil være bra både for samfunnet og for bedriften. Selv om det nye lovforslaget er myntet på store bedrifter, kan også små og mellomstore bedrifter oppleve positive ringvirkninger av sitt samfunnsansvarsengasjement hvis bedriften nærmer seg det på en målrettet måte.m

Figur 1 Corporate Social Responsibility i media fra 1989–2009, søk gjennom Factiva

figur

Ditlev-Simonsen 2011. «ISO 26000 som et virkemiddel for institusjonalisering av samfunnsansvar (CSR)». MAGMA 07/11, s. 63–71.

Litteratur

  • 1: Finansdepartement 2012. Prop. 48 L (2012–2013) Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover (rapportering om samfunnsansvar mv.). Oslo: Retrieved from http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2012–2013/prop-48-l-20122013.html?id=709311.
  • 2: Baker, Mallen 2012. «Sustainability reporting – The dog that didn’t bark», hentet 10. desember 2012.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS