Magma topp logo Til forsiden Econa

Partner i PricewaterhouseCoopers. Melle er siviløkonom og statsautorisert revisor og er i dag formann i NSRFs regnskapskomité. Han er også Certified Public Accountant (CPA) fra USA.

Trond Tømta er partner i PricewaterhouseCoopers DA og medlem av Fagorganet i Norsk Regnskapsstiftelse.

Ny regnskapslov og nye aksjelover

Den nye regnskapsloven, som trår i kraft 1. januar 1999, vil sammen med ikrafttredelsen av ny aksjelov (asl) og ny lov for allmennaksjeselskaper (asal) representere betydelige endringer og utfordringer for foretakenes økonomifunksjon.

Endringene påvirker alt fra omlegging av kontoplan til regnskapsføring av fusjoner og fisjoner - og ikke minst grunnlaget for utbytte-utbetalinger.

Artikkelen presenterer og kommenterer de viktigste endringer fra dagens lover og praksis som har innvirkning på finansregnskapet.

Ot.prp. nr. 42 vedrørende ny regnskapslov ble lagt frem 20. mars 1998. Loven er vedtatt (innst.o. nr. 61, 1997-98) og vil tre i kraft fra 1. januar 1999, dvs. for årsregnskap med avleggelse 31. desember 1999.

Den nye regnskapsloven erstatter dagens regnskapslov og årsoppgjørskapitlet i aksjeloven av 1976. Nye aksjelover trer i kraft samtidig med ny regnskapslov. Det er også varslet endringer i skattelovgivningen. Virkningen vil bli at skatteloven legger mindre føringer på regnskapsmessig behandling. Det forventes endringer i skattelovgivningen med hensyn til bl.a. byggelånsrenter, forskning og utvikling, langsiktige tilvirkningskontrakter o.a., slik at endringene i regnskapsloven ikke vil påvirke betalbar skatt.

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING

Årsregnskapet skal i fremtiden inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Små foretak er unntatt fra kravet om å utarbeide kontantstrømoppstilling.

figur

Tabell 1

Årsregnskap og årsberetning blir selvstendige dokumenter, og det er innført en ny arbeidsdeling mellom årsberetning og noter. Opplysninger som har en klar tilknytning til størrelser i regnskapsoppstillingene (resultatregnskap, balanse og kontantstrøm), skal gis i noter. I årsberetningen skal det gis overordnet informasjon om årsregnskapet ut over den informasjon som er gitt i noter. Revisors kontroll av årsberetningen vil bli mer begrenset enn i dag. Både årsregnskapet og årsberetningen skal undertegnes av samtlige styremedlemmer og daglig leder.

Årsregnskap og årsberetning skal være på norsk og i norsk valuta. Konsernregnskapet kan imidlertid føres i annen valuta. Denne adgangen er forventet å bli nærmere regulert i valutastandarden som er i arbeid i NRS, og muligens også i egen forskrift.

Regnskapsåret skal som hovedregel følge kalenderåret. Dagens dispensasjonsadgang til avvikende regnskapsår videreføres.

Daglig leder i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper må, som en del av sin informasjonsplikt overfor styret, legge frem kortperiodiske regnskaper. Disse er ikke nærmere regulert, verken i regnskapsloven, aksjelovene eller regnskapsstandarder.

Årsberetningen for store og mellomstore foretak skal i fremtiden

  • gi opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives;
  • gi en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Dette er ofte dårlig beskrevet i årsberetninger i dag. Vesentlig usikkerhet, ekstraordinære forhold og eventuelle hendelser av betydning etter balansedagen skal omtales;
  • gi opplysninger om forutsetningen for fortsatt drift. Er det tvil, skal det redegjøres for usikkerheten. Aksjelovenes nye krav til vedlikehold av en forsvarlig egenkapital (basis i virkelig verdi) og handleplikt ved lav egenkapital er tatt inn i regnskapsloven. Er avvikling sannsynlig, inntrer ytterligere krav;
  • gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere fremtidig utvikling;
  • foreslå anvendelse av overskudd eller dekning av tap;
  • gi opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø. Her er det flere utvidelser i forhold til nåværende lov, blant annet opplysninger om sykefravær, skader og ulykker.

NRS vil i løpet av 1999 komme med en egen veiledning for årsberetningen.

Et klarere skille mellom årsberetning og årsregnskap medfører at plikten til å gi opplysninger i årsberetningen ikke kan oppfylles ved å gi opplysninger i årsregnskapet, eller omvendt.

OPPSTILLINGSPLAN FOR RESULTATREGNSKAP OG BALANSE

Spesifikasjonen av resultatregnskapet i ny lov avviker noe fra dagens oppstilling. Ordinært resultat før og etter skatt er tatt inn som nye resultatelementer. Ordinært resultat før skatt er det samme som tidligere resultat før ekstraordinære inntekter og kostnader. Skattekostnaden vil komme på to linjer og skal deles mellom ordinært resultat og ekstraordinært resultat. Disponeringsrubrikken i resultatregnskapet blir enklere enn i dag, og også enklere enn kravene til disponering av overskudd/dekning av tap i årsberetningen. Endringen må sees i lys av nytt notekrav om avstemning av endring i egenkapitalen.

Balansen er snudd på hodet i forhold til dagens lov. Dette er vi forpliktet til gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder egenkapital, skilles det mellom innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av selskapskapital (aksjekapital for aksjeselskaper) og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital.

Det er innført krav om sammenlignbare sammenligningstall for postene i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen for store og mellomstore selskaper. Dette betyr at man må omarbeide sammenligningstallene ved eksempelvis endring av regnskapsprinsipp eller omklassifiseringer.

I forbindelse med overgangen til ny lov må alle selskap omarbeide inngående balanse 1999, og de vil derfor ha omarbeidde sammenligningstall for balansen per 31.12.98. Foreslåtte overgangsregler for 1999-regnskapet angir at sammenligningstallene for resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen og noter bare kreves omarbeidet av store selskap, som dermed må omarbeide tilbake til inngående balanse 01.01.98.

figur

Figur 1

EGENKAPITAL OG UTBYTTE

Alle krav til størrelsen på egenkapital og regler for utdeling av utbytte er samlet i aksjeloven og allmennaksjeloven. Minimum aksjekapital for aksjeselskaper (AS) blir etter ny aksjelov 100 000 kroner. Aksjeselskaper som i dag har en aksjekapital som er lavere, får en overgangsperiode på fem år fra 1999. Aksjekapitalen i allmennaksjeselskaper (ASA) skal i samsvar med gjeldende lov være på minst én million kroner.

Inndeling av egenkapitalen

I oppstillingsplanen for balansen etter ny regnskapslov er egenkapitalen inndelt i innskutt egenkapital, bestående av aksjekapital og overkursfond, og opptjent egenkapital, bestående av fond for vurderingsforskjeller og «annen egenkapital», jf. regnskapsloven § 6-2 bokstav C II. Ved emisjoner til overkurs og tingsinnskudd, herunder fusjoner med overkurs, skal overkursen tillegges overkursfondet.

Ved ikrafttredelsen av ny lov fordeles eksisterende egenkapital som følger:

  • Oppskrivningsfond går til overkursfond.
  • Reservefondet deles i to: Overkurs de siste ti årene går til overkursfond, resten går til annen egenkapital (som tidligere het fri egenkapital, disposisjonsfond eller lignende). Maksimal overføring til overkursfondet vil være reservefondet i balansen per 31.12.98. Det kan bli meget komplisert å fastsette hvilket beløp som skal overføres til overkursfondet. Eksempler på dette er tilfeller hvor det er foretatt en rekke emisjoner, fusjoner og fisjoner i tiårsfasen. I forslaget til overgangsregler skisseres derfor tre alternative modeller - fra den helt enkle beregning til komplisert beregning som om ny lov ble innført fra 01.01.1989.
  • Fri egenkapital, disposisjonsfond o.l. går til annen egenkapital.

Inntektsført resultatandel utover utbytte (og mottatt konsernbidrag fra datterselskaper) etter egenkapitalmetoden og bruttometoden skal avsettes til eget fond for vurderingsforskjeller. Fondet kan reduseres i år hvor utbytte eller konsernbidrag er høyere enn resultatandelen. Etter forslag til endringer i den nye regnskapsloven må fondet beregnes for hver enkelt investering, og det kan ikke bli negativt.

figur

Tabell 2

Utbytte

Reglene for utbytte er vesentlig endret i de nye aksjelovene. Reservefondet utgår, og beregningsgrunnlaget for utbytte endres totalt. Grunnlaget for utdeling av utbytte blir etter asl/asal § 8-1 årsresultat etter det godkjente resultatregnskap for siste regnskapsår og annen egenkapital, men det skal gjøres fradrag for udekket underskudd, balanseført forskning og utvikling, goodwill, netto utsatt skattefordel og inntektsførte resultater etter egenkapitalmetoden og bruttometoden. Overkursfondet og fond for vurderingsforskjeller kan ikke deles ut etter reglene for utbytte. Oppkjøp av virksomhet («innmaten») eller fusjon som etter ny regnskapslov skal regnskapsføres til virkelig verdi, og som medfører goodwill eller balanseført FOU, vil redusere utbyttegrunnlaget. Dette innebærer at man får større fokus på å identifisere andre immaterielle eiendeler eller merverdier ved oppkjøp og fusjon enn det som praktiseres i dag.

Utbyttegrunnlaget er i aksjelovene gitt navnet fri egenkapital. Dette begrepet må ikke forveksles med dagens regnskapsbegreper som fri egenkapital, disposisjonsfond eller lignende.

Videre er det ikke anledning til å utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. Målingen må skje per 31.12 (dvs. utgående balanse) i det regnskapsåret som utbytte avsettes, og det er de bokførte verdier som skal legges til grunn. Dette kravet gjelder imidlertid ikke ubetinget, siden utdeling utover dette kan skje når reglene om kapitalnedsettelse følges.

Utbyttet i det forestående årsoppgjøret for 1998 ser ut til å basere seg på egenkapitalspesifikasjonen i dagens regnskapslov, men hvor reglene for utdeling baseres på de nye aksjelovene med enkelte tillegg. Det forventes derfor fritak for avsetning til reservefond for 1998.

Handleplikt ved lav egenkapital

Hvis det må antas at et aksjeselskaps eller allmennaksjeselskaps reelle egenkapital er blitt lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved eller omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken og vurdere nødvendige tiltak. Denne bestemmelsen krever skjønn. Likevel er dette en tilstramming av ledelsens ansvar for tilstrekkelig egenkapital. Aksjelovene har i tillegg en mer operasjonell bestemmelse. Denne sier at dersom det må antas at reell egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, får styret plikt til å iverksette tiltak.

Det er viktig å merke seg at styret etter nye aksjelover har plikt til å holde seg orientert om den økonomiske situasjonen gjennom året. Daglig leder skal minst hvert kvartal informere styret om resultat og stilling. Handleplikten er dermed ikke bare knyttet til årsregnskapet, men gjelder hele året. Dersom handleplikten inntrer, må styret innkalle generalforsamlingen, og det må foreslås nødvendige tiltak for at egenkapitalen igjen skal bli tilstrekkelig. Dersom ikke styret kan fremsette konkrete forslag som sikrer videre drift med tilstrekkelig egenkapital, skal styret foreslå at selskapet oppløses.

Tingsinnskudd og konserninterne transaksjoner

Det er i § 3-9 vedtatt lovfesting av prinsippet om at transaksjoner mellom konsernselskaper skal baseres på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper (armlengdes vilkår) - jf. tilsvarende krav i forskrift om konserninterne overføringer av 13. mai 1991, hvor det etter en endring fra og med 1996 skal benyttes virkelig verdi ved konserninterne salg dersom beskatning skal unngås. På dette området kan det bli enkelte unntak i reglene for god regnskapsskikk etter ny regnskapslov. For fusjon og fisjon følger unntakene direkte av regnskapsloven. Om det blir flere unntak, vil bli avklart i regnskapsstandarder fra Norsk RegnskapsStiftelse. Dersom resultatet blir at regnskapsføringen skal skje til bokført verdi, vil reglene i regnskapsloven ha prioritet foran aksjelovene, og gjelde regnskapsføringen, mens aksjelovenes regel i § 3-9 vil gjelde for inngåelse av avtaler innen konsernet. Det er i aksjelovene uttrykkelig sagt at kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier. Vesentlige avtaler skal inngås skriftlig.

figur

Tabell 3

NYE SPESIELLE VURDERINGSREGLER

Nye spesielle vurderingsregler gjelder for utgifter til forskning og utvikling, goodwill, verdipapirer som omsettes på børs, og utenlandsk valuta.

Utgifter til forskning og utvikling kan enten balanseføres eller kostnadsføres straks. Det skal opplyses om utgifter til forskning og utvikling i regnskapsåret og om forventet inntjening i noter til regnskapet. NRS har ute på høring en regnskapsstandard om regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling.

Goodwill skal balanseføres og avskrives over forventet levetid. Dersom avskrivningsplanen er lengre enn fem år, skal det gis en begrunnelse i noter til regnskapet. Det er ingen lovfestet øvre grense for avskrivningsperioden, men regnskapsstandarden om immaterielle eiendeler setter meget strenge kriterier for avskrivningstid utover 20 år.

Verdipapirer og andre finansielle instrumenter som omsettes på børs eller i annet likvid marked, og som er klassifisert som omløpsmidler og inngår i en handelsportefølje, skal vurderes til virkelig verdi (børsverdi, markedsverdi). Etter dagens regler skal disse instrumentene vurderes etter laveste verdis prinsipp. Loven har innført så strenge vilkår til en handelsportefølje at bruken av markedsverdi kan bli begrenset i mellomstore foretak.

Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes til kursen ved regnskapsårets slutt (dagskurs). Pengeposter omfatter bl.a. bankinnskudd, fordringer, obligasjoner og gjeld. Prinsippet om at gevinster og tap i forbindelse med sikring skal behandles symmetrisk, gjelder likevel for pengeposter i valuta. Dette innebærer at pengeposter i valuta som sikrer en annen post i eller utenfor balansen, må vurderes i sammenheng med denne posten.

Etter ny lov blir det også plikt til å aktivere renter som en del av anskaffelseskost (byggelån og generelle lån) på anlegg under utførelse.

Investeringer i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden. Tilsvarende skal investering i datterselskap som konsolideres, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. For datterselskap som ikke konsolideres, kan enten egenkapitalmetoden eller kostmetoden benyttes i selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden innebærer at andel av resultatet i selskapet, fratrukket avskrivning på merverdier, inntektsføres. Verdien av investeringen i balansen reguleres med resultatandelen, utdelt resultat og inn-/utbetalt egenkapital. I selskapsregnskapet skal inntektsført resultatandel utover utbytte og konsernbidrag, hvis metoden brukes på datterselskapsinvestering, avsettes til fond for vurderingsforskjeller - som er et ikke-utdelbart fond.

Egenkapitalmetoden gjelder som hovedregel både i konsernregnskapet og i selskapsregnskapet. Det er imidlertid adgang til å benytte de generelle vurderingsreglene (kostmetoden) i selskapsregnskapet når det ikke utarbeides konsernregnskap.

Deltagelse i felles kontrollert virksomhet (joint venture) skal regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden dersom det utarbeides konsernregnskap. Bruttometoden innebærer at deltagerne regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan kostmetoden benyttes i selskapsregnskapet.

Vurderingsreglene for investering i tilknyttet selskap, datterselskap eller felles kontrollert virksomhet samsvarer med de foreløpige regnskapsstandardene fra NRS etter endringen i 1996, hvor egenkapitalmetoden ble tillatt for felles kontrollert virksomhet. Spesialregelen om bruk av bruttometoden der virksomheten i realiteten er en finansieringsform, videreføres imidlertid ikke i det ajourførte høringsutkast i 1998 for disse to standardene.

VURDERINGSREGLER FOR GJELD

Vurderingsreglene for eiendeler gjelder tilsvarende for gjeld. Det er imidlertid et unntak for urealisert tap som følger av renteendringer.

Vurderingsreglene for gjeld sammen med de grunnleggende prinsipper innebærer to endringer i forhold til dagens lov. Det ene er dagskurs på gjeld i utenlandsk valuta. Det andre er at pensjoner skal kostnadsføres når de påløper i henhold til foreløpig regnskapsstandard fra NRS om pensjonskostnader. Dette gjelder både for forsikrede og usikrede ordninger. Små foretak kan unnlate å balanseføre forsikrede pensjonsordninger, men ikke usikrede ordninger.

FUSJON OG FISJON

Fusjoner har til og med 1998 vært regnskapsført med bokførte verdier. I ny regnskapslov er det vedtatt at valg mellom oppkjøpsmetoden (virkelig verdi av fusjonsvederlaget, dvs. de aksjer som utstedes) og kontinuitetsmetoden (bruk av bokførte/balanseførte verdier) skal baseres på økonomiske realiteter. Mange fusjoner vil derfor fra 1999 bli regnskapsført til virkelig verdi av utstedte aksjer, noe som vil redusere fremtidige resultater for den fusjonerte enheten, som følge av høyere avskrivninger. Eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet behandles som tingsinnskudd i det overtakende selskapet, og regnskapsføres til virkelig verdi (oppkjøpsmetoden). Dersom en fusjon reelt sett er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal imidlertid eiendeler og gjeld i det fusjonerte selskapet videreføres til balanseførte verdier (kontinuitetsmetoden). Kriteriene for hva som skal anses som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, vil utvikles gjennom god regnskapsskikk. Finansdepartementet foreslår å lovfeste en regel om kontinuitetsgjennomskjæring som sier at når en fusjon eller fisjon finner sted mellom foretak under samme kontroll, skal balanseførte verdier på eiendeler og gjeld i det overdragende foretaket videreføres. Regnskapsføring av fusjon og fisjon vil bli regulert i en egen regnskapsstandard fra Norsk RegnskapsStiftelse, som forventes å komme ved årsskiftet.

KONSERNREGNSKAP

Det er gjort unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap for underkonsern når morselskapet til underkonsernet er hjemmehørende i en EØS-stat og avlegger konsernregnskap der. Et slikt konsernregnskap skal ifølge loven være på norsk. Skal denne bestemmelsen bli en realitet, er det et åpenbart behov for en forskrift som også tillater andre språk.

Loven skiller seg videre fra gjeldende lovgivning ved at konsernregnskapet kan utarbeides i utenlandsk valuta når virksomheten i hovedsak er knyttet til denne valutaen og det er i samsvar med god regnskapsskikk. Vi forventer at kommende regnskapsstandard fra NRS om valuta vil gi veiledning om dette.

Konsernregnskapets oppstillingsplan

Konsernets oppstillingsplan skal så langt det passer tilsvare oppstillingsplanen for selskapsregnskapet. Minoritetsinteresser inngår i egenkapitalen i balansen, i motsetning til dagens praksis hvor minoritetsinteresser føres mellom egenkapital og gjeld. I resultatregnskapet skal minoritetsinteresser føres som fradrag i årsresultatet.

AVSLUTNING

Den nye regnskapsloven representerer sammen med de nye aksjelovene et stort skritt i harmoniseringen av norske regnskapsregler opp mot internasjonale regler innenfor rammen av EØS-reglene. Internasjonale regnskapsregler skal ifølge finanskomiteens uttalelser også danne grunnlag for den videre utviklingen av regnskapsstandardene i Norge i tiden fremover. Dette må oppfattes positivt og kunne sies å være et viktig bidrag i den pågående prosessen med å internasjonalisere norsk næringsliv.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS