Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrĂĄdgiver i Skattedirektoratet.

Nye regler for beskatning av virksomhetsutøvere

2006 markerer gjennomføringen av skattereformen. Delingsmodellen er avviklet og vi har fått nye regler både for personlig næringsdrivende og selskaper som bygger på andre prinsipper enn de en bygde på tidligere. Det gjenstår nå å se om reglene vil virke etter hensikten, eller om vi må forberede oss på en ny reform om noen år.

2006 markerer et veiskille for alle som driver virksomhet, enten virksomheten drives i et enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap (ANS, KS, DA mv.). Delingsmodellen, som vi har hatt siden 1992, avvikles og erstattes av regler som bygger på et helt annet grunnlag.

Ved utformingen av skattereformen av 1992 var tankegangen at det nødvendigvis måtte være en betydelig forskjell i skattesatsene for kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Kapitalbeskatningen måtte være forholdsvis lav (28 %) for å hindre at kapital ble flyttet ut av landet. Ut fra provenybetraktninger var det da nødvendig å beskatte arbeidsinntekt forholdsvis høyt. Arbeidsinntekt ble lenge beskattet med en marginalskatt på 55,3 %, men denne satsen har blitt redusert noe de senere år. I tillegg skulle skattereglene være nøytrale. Det skulle ikke ha noen betydning for beskatningen om arbeidsinnsatsen genererte lønnsinntekt eller et overskudd i eget aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller enkeltpersonforetak.

Et annet sentralt prinsipp med skattereformen av 1992 var at en skulle hindre innlåsningseffekter. Skattereglene skulle ikke være til hinder for at kapitalen ble investert der den ville gi størst avkastning. Virksomhetens overskudd skulle derfor beskattes på samme måte enten det ble beholdt i bedriften eller det ble tatt ut. Delingsmodellen skulle sørge for at en aktiv eier ble beskattet for avkastningen av arbeidsinnsatsen, uavhengig av om overskuddet ble tatt ut eller ikke. Reglene om godtgjørelse på aksjeutbytte og RISK-reglene skulle hindre at beskattet overskudd ble beskattet en gang til når aksjonæren fikk hånd om det i form av aksjeutbytte eller aksjegevinst.

Skattereformen 2006

2006 markerer et veiskille for alle som driver virksomhet, enten virksomheten drives i et enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap (ANS, KS, DA mv.). Delingsmodellen, som vi har hatt siden 1992, avvikles og erstattes av regler som bygger på et helt annet grunnlag.

Ved utformingen av skattereformen av 1992 var tankegangen at det nødvendigvis måtte være en betydelig forskjell i skattesatsene for kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Kapitalbeskatningen måtte være forholdsvis lav (28 %) for å hindre at kapital ble flyttet ut av landet. Ut fra provenybetraktninger var det da nødvendig å beskatte arbeidsinntekt forholdsvis høyt. Arbeidsinntekt ble lenge beskattet med en marginalskatt på 55,3 %, men denne satsen har blitt redusert noe de senere år. I tillegg skulle skattereglene være nøytrale. Det skulle ikke ha noen betydning for beskatningen om arbeidsinnsatsen genererte lønnsinntekt eller et overskudd i eget aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller enkeltpersonforetak.

Et annet sentralt prinsipp med skattereformen av 1992 var at en skulle hindre innlåsningseffekter. Skattereglene skulle ikke være til hinder for at kapitalen ble investert der den ville gi størst avkastning. Virksomhetens overskudd skulle derfor beskattes på samme måte enten det ble beholdt i bedriften eller det ble tatt ut. Delingsmodellen skulle sørge for at en aktiv eier ble beskattet for avkastningen av arbeidsinnsatsen, uavhengig av om overskuddet ble tatt ut eller ikke. Reglene om godtgjørelse på aksjeutbytte og RISK-reglene skulle hindre at beskattet overskudd ble beskattet en gang til når aksjonæren fikk hånd om det i form av aksjeutbytte eller aksjegevinst.

«Sparegrisen»

Disse reglene er av enkelte omtalt som «sparegrisen». Siden aksjeutbytte og aksjegevinster ikke skattlegges så lenge inntektene bli værende i selskapssektoren, var det i 2005 et betydelig antall aksjonærer som opprettet egne holdingselskaper hvor de kunne samle opp overskudd fra andre selskaper. Overføring av aksjer til holdingselskapet kunne i stor grad skje uten gevinstbeskatning. Ekstrabeskatningen vil da først skje når aksjonæren har bruk for pengene. Tilsynelatende vil dette gi store innlåsningseffekter, men ikke nødvendigvis. Skal en investere videre, vil det lønne seg å gjøre dette via aksjeselskapet, før en har latt seg ekstrabeskatte av overskuddet. Å la kapital som en ikke har bruk for, bli værende i eget aksjeselskap kan også ha andre fordeler, blant annet ved at formuesskatten reduseres og en får et lavere arveavgiftsgrunnlag hvis virksomheten skal overføres til neste generasjon.

Foretaksmodellen

Mens reglene for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper i stor grad er nøytrale, er reglene om beskatning av personlige næringsdrivende (Foretaksmodellen) bygd opp på en helt annen måte. Også for disse bygges det riktig nok på at det er inntekt ut over en risikofri avkastning som skal ekstrabeskattes. Men for disse har en ikke funnet å kunne basere ekstrabeskatningen på hvorvidt overskuddet tas ut av bedriften eller ikke. I stedet har en her langt på vei videreført delingsmodellen, men i en noe modifisert form. En skal skjermes for en normalavkastning, basert på de eiendeler som er investert i virksomheten.

Mens ekstrabeskatningen for aksjonærer og deltakere skjer i form av et tillegg i alminnelig inntekt, anses ekstrabeskatningen her som personinntekt. Foretaksmodellen gjelder uavhengig av om eieren er aktiv i virksomheten eller ikke. Under delingsmodellen ble det ofte opplevd som urettferdig at konkurrenten, som ikke arbeidet selv i bedriften, ble beskattet etter en langt lavere sats enn den som arbeidet i sin egen bedrift. Eiere av enkeltpersonforetak som er passive, vil på denne måten kunne oppleve en betydelig skjerpelse i beskatningen.

Når det gjelder beregningen av personinntekten, vil Foretaksmodellen på noen punkter virke skjerpende i forhold til delingsmodellen. Under delingsmodellen skulle gevinster ved realisasjon av driftsmidler trekkes ut av personinntekten. Dette fordi slik inntekt var å anse som inntekt av kapital. Dette er nå endret. Hvis for eksempel en driftsbygning selges med gevinst, vil gevinsten inngå i personinntekten. For denne typen driftsmidler er det adgang til å utsette beskatningen ved å føre gevinsten på gevinst- og tapskonto. Etter reglene om gevinst- og tapskonto skal 20 % av gjenstående verdi på saldoen inntektsføres hvert år. Selv om driftsbygningen ble solgt før 2006, vil gevinsten inngå i personinntekten, hvis skattyteren velger å fortsette inntektsføringen fra gevinst- og tapskontoen. Hvis personinntekt skal unngås, må resterende beløp på gevinst- og tapskontoen inntektsføres i selvangivelsen for 2005. Dette innebærer at skattytere som har solgt driftsmidler før 2006, i praksis blir tvunget til å oppgi den utsettelse med beskatningen som reglene om gevinst- og tapskonto ga. På den annen side vil en kunne redusere personinntekten hvis en har solgt et driftsmiddel med tap, slik at en ved overgangen har negativt beløp på gevinst- og tapskontoen.

Et annet nytt element i Foretaksmodellen er at en får fradrag for gjeldsrenter i personinntekten. Regelen går ut på at gjeld til finansinstitusjoner og gjeld knyttet til mengdegjeldsbrev skal redusere skjermingsgrunnlaget. Til gjengjeld skal personinntekten reduseres med renter som knytter seg til slik gjeld. Modellen skiller som utgangspunkt ikke mellom private gjeldsrenter og gjeldsrenter som har sammenheng med virksomheten. Fradragsretten for gjeldsrenter er imidlertid begrenset til renter av gjeld som ikke overstiger skjermingsgrunnlaget, før fradrag for gjeldsrenter. Dette innebærer at det for virksomheter som i liten grad er lånefinansiert, i stor grad vil være mulig å få redusert personinntekten med private gjeldsrenter. For virksomheter med en høy belåningsgrad vil en stort sett måtte nøye seg med å få fradrag for gjeldsrenter knyttet til virksomheten.

Det gjenstår nå å se hvordan disse modellene vil fungere. Det vil alltid være en del som vil oppleve et skattesystem som urettferdig. Noen grupper vil oppleve en skjerpelse i beskatningen, særlig hvis de tidligere innrettet seg slik at de ikke var aktive i egen bedrift og dermed falt utenfor delingsmodellen. På den annen side vil en nok se at en del store kapitaleiere i lang tid fremover vil kunne unngå ekstrabeskatning ved å la overskuddet bli værende i selskapet


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS