Magma topp logo Til forsiden Econa

Nye regler for inntektsføring for børsnoterte foretak

figur-author

Sammendrag

I mai i fjor ble det publisert en ny standard for inntektsføring for børsnoterte foretak og andre som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Den nye standarden er kjent som IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder. Standarden trer i kraft 1. januar 2017, men foretakene bør allerede nå begynne forberedelsene forbundet med implementering av standarden.

Innledning og bakgrunn

Den nye inntektsføringsstandarden, IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder, er et resultat av en omfattende prosess som startet allerede i 2002. Utviklingen av standarden har vært et samarbeidsprosjekt med den amerikanske standardsetteren (FASB). Bakgrunnen for at prosjektet ble iverksatt, var svakheter og inkonsistenser i gjeldende regelverk. Under IFRS er hovedutfordringen med gjeldende regelverk at det finnes begrenset veiledning som også kan være vanskelig å anvende for komplekse transaksjoner. Eksisterende US GAAP har omfattende regulering, både bransjespesifikk og transaksjonsspesifikk, men er på mange områder inkonsistent, slik at transaksjoner med lignende økonomisk innhold regnskapsføres ulikt. IASB og FASB har gjennom dette prosjektet fastsatt nye og felles inntektsføringsregler. Fra 2017 får vi dermed sammenlignbare topplinjer mellom selskaper som rapporterer etter US GAAP og IFRS. Dette er et stort fremskritt som vil gagne både regnskapsprodusenter (foretakene) og regnskapsbrukere (analytikere og investorer).

Den nye standarden kan ses på som et omfattende rammeverk for inntektsføring. Til sammen utgjør standardteksten, vedlegg, eksempler m.m. over 300 sider. Selv om den gir mer detaljert regulering og veiledning enn gjeldende IFRS-regelverk, er standarden fortsatt prinsippbasert, og det er mange vanskelige og skjønnsmessige vurderinger som regnskapsprodusentene må foreta ved anvendelse av prinsippene.

Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter etter 1. januar 2017. IASB har åpnet for tidlig anvendelse av standarden, men den må også godkjennes av EU før den kan tas i bruk av norske foretak. Slik godkjenning er forventet i andre kvartal 2015. Det vil således ikke være aktuelt for norske foretak å ta i bruk standarden allerede i inneværende år. Foretakene skal like fullt opplyse om mulige effekter ved anvendelse av den nye standarden som er kjent, eller effekter som med rimelighet kan estimeres allerede i årsregnskapet for 2014. I tillegg vil regnskapsføring av kontrakter som inngås i dag, og som ikke er fullført når IFRS 15 tas i bruk, måtte omarbeides i tråd med de nye reglene. Det er ingen gode grunner til å utsette arbeidet med å vurdere hvilke effekter standarden vil ha.

I det følgende vil det bli gitt en kort omtale av de nye reglene samt knyttes noen kommentarer til hva som egentlig endres, hvilke foretak som påvirkes, og hva foretakene allerede nå bør gjøre av forberedelser.

Kort om de nye reglene

IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder erstatter så godt som all tidligere veiledning på inntektsføring. Standarden erstatter IAS 11 Anleggskontrakter, IAS 18 Inntektsføring og tilhørende fortolkninger.

Femstegsmodellen

Hovedprinsippet i den nye standarden er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av varer eller tjenester til kunden. Dette prinsippet er operasjonalisert gjennom innføring av en femstegsmodell som grafisk kan fremstilles som følger:

Steg 1: Identifisering av en kundekontrakt
Steg 2: Identifisering av separate leveringsforpliktelser
Steg 3: Fastsettelse av transaksjonsprisen
Steg 4: Allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser
Steg 5: Inntektsføring ved oppfyllelsen av leveringsforpliktelser

Det kan være greit å notere seg at det først er i det siste steget, steg 5, at det faktisk vurderes når inntektsføring skal foretas. Vurderingene gjort i steg 1–4 vil likevel ha stor betydning for tidspunktet for innregning av inntekt.

Steg 1 – Identifisering av en kundekontrakt

For at det skal være aktuelt å innregne inntekt fra kundekontrakter, må det foreligge en rettskraftig kontrakt mellom to eller flere parter. Avtalene trenger imidlertid ikke å være skriftlige. Det er videre fem vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne foreligge en kundekontrakt:

  • Kontrakten må være forpliktende for partene.
  • Partene må kunne identifisere sine respektive rettigheter i kontrakten.
  • Betalingsvilkårene må være identifiserbare.
  • Kontrakten må ha forretningsmessig substans.
  • Det må være sannsynlig at foretaket vil motta vederlaget fra kunden.

Konsekvensen dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, vil være at inntektsføring ikke kan foretas. Et eventuelt mottatt vederlag må innregnes som en forpliktelse i balansen inntil i) vilkårene senere blir oppfylt, eller ii) foretaket har oppfylt alle sine leveringsforpliktelser og forutsatt at vederlaget er ikke-refunderbart.

Reglene er ikke helt rett frem å anvende i praksis. Ta for eksempel en situasjon hvor det foretas et salg til en kunde i økonomiske vanskeligheter, og hvor det ikke er sannsynlig at hele vederlaget vil mottas, men det er sannsynlig at deler av vederlaget vil mottas. I slike tilfeller vil det være en krevende skjønnsmessig vurdering om dette er a) en kontrakt med en implisitt prisreduksjon (hvilket innebærer at den delen som anses sannsynlig å motta, kan inntektsføres), b) et salg, men med behov for avsetning til tap på kundefordringen, eller c) et tilfelle hvor inntektsføringen må utsettes i sin helhet.

Utgangspunktet er at femstegsmodellen anvendes for hver enkelt kontrakt, men dersom flere avtaler er inngått med samme kunde omtrent på samme tid, kan det være at disse skal kombineres og anses som én kontrakt når femstegsmodellen anvendes. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom kontraktene har et felles økonomisk formål.

Steg 2 – Identifisering av separate leveringsforpliktelser

Én kontrakt kan omfatte leveranse av flere ulike varer og tjenester. Et løfte om å overføre en vare eller en tjeneste omtales i standarden som en leveringsforpliktelse. Disse kan være eksplisitt nevnt i kontrakten eller kan være underforståtte forpliktelse basert på bransjepraksis eller foretakets forretningspraksis.

Dette steget er et viktig element i modellen, da antallet leveringsforpliktelser som identifiseres, ofte vil påvirke tidfestingen av inntektsføringen i steg 5.

Et løfte om å overføre en vare eller tjeneste er en separat leveringsforpliktelse (distinct performance obligation) som regnskapsføres særskilt dersom den

  • kan nyttiggjøres uavhengig av andre varer/tjenester, enten individuelt eller sammen med andre eiendeler kunden har tilgjengelig, og
  • kan nyttiggjøres uavhengig av andre varer og tjenester i den aktuelle kontrakten.

Dette kan illustreres med et eksempel som også er brukt av IASB selv. Dersom foretaket har en kontrakt på bygging av en murvegg på kundens eiendom, skal det leveres både murstein og en byggetjeneste. Murstein er i seg selv en uavhengig vare (jf. vilkår i) over), da murstein kan nyttiggjøres uavhengig av andre varer og tjenester. Kunden kan for eksempel selge mursteinen videre. Murstein vil i dette eksempelet imidlertid ikke være uavhengig av andre varer og tjenester i den aktuelle kontrakten. I kontekst av kontrakten er murstein en innsatsfaktor til den avtalte leveransen, som er en ferdig murvegg. Det foreligger derfor i eksempelet kun én leveringsforpliktelse.

Steg 3 – Fastsettelse av transaksjonsprisen

I steg 3 fastsettes transaksjonsprisen samlet for alle leveringsforpliktelsene i den aktuelle kontrakten. Transaksjonsprisen er det vederlaget som foretaket forventer å motta i bytte mot varer og tjenester som overføres til kunden.

I mange tilfeller er det enkelt å fastsette transaksjonsprisen. Dette gjelder særlig dersom vederlaget er en fast pris. Men transaksjonsprisen skal også reflektere variabelt vederlag, tidsverdien av penger, verdien av vederlag som ytes i annet enn penger (ikke monetære vederlag), og vederlag som overføres til kunden.

IFRS 15 innfører en tostegsmodell for fastsettelse av variabelt vederlag. Først identifiseres beste estimat av det variable vederlaget. Dette gjøres enten ved å beregne sannsynlighetsvektet verdi av de ulike mulige utfallene (forventningsverdi), eller ved å benytte det mest sannsynlige utfallet. Foretaket må benytte den metoden som gir best uttrykk for vederlaget som foretaket kan forvente å motta. Det er imidlertid ikke gitt at beste estimat av det variable vederlaget kan innregnes. Standarden inneholder en begrensning som innebærer at inntektsføring av variabelt vederlag kun kan foretas dersom det ikke vil skje en betydelig reversering av det variable vederlaget. I denne begrensningen ligger det altså et element av forsiktighet. Bakgrunnen for dette er at IASB under utarbeidelse av de nye reglene mottok tilbakemeldinger fra brukerne av regnskapet om at de ikke ønsker reversering av inntekter i senere perioder.

Steg 4 – Allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser

Transaksjonsprisen skal allokeres til hver separate leveringsforpliktelse basert på relative, frittstående salgspriser, og disse skal estimeres dersom de ikke er observerbare. Når de frittstående salgsprisene estimeres, skal det benyttes en metode som maksimerer bruk av observerbar informasjon, og metoden som benyttes, kan derfor være forskjellig for ulike varer og tjenester. Metoden skal imidlertid anvendes konsistent for varer og tjenester med lignende karakteristikker.

Standarden nevner tre mulige metoder for å estimere de frittstående salgsprisene:

  • Forventet kost tillagt en rimelig (appropriate) margin.
  • Tilpasset markedsvurdering – det vil si et estimat på hvilken pris en kunde vil være villig til å betale for varen/tjenesten.
  • Residualmetoden – det vil si at det benyttes observerbare priser på de varene/tjenestene som har observerbare priser, og at forskjellen mellom transaksjonspris og summen av observerbare priser (residualen) allokeres til varer og tjenester uten observerbare priser.

Residualmetoden, som er relativt utbredt i praksis i dag, kan kun benyttes unntaksvis og ved oppfyllelse av bestemte kriterier.

Et eksempel kan illustrer dette: 2

Et foretak inngår en kontrakt med en kunde om å selge produkt A, B og C for 100. Produktene skal leveres på ulike tidspunkter. Produkt A har en observerbar frittstående salgspris på kr 50. Produkt B og C kan kun selges i kombinasjon med produkt A og har derfor ikke observerbare frittstående salgspriser. Foretaket estimerer den frittstående salgsprisen for produkt B til kr 25 ved bruk av en tilpasset markedsmetode, og produkt Cs frittstående salgspris til å være kr 75 ved bruk av kost pluss margin-metoden. Samlet frittstående salgspris utgjør kr 150, og det foreligger en rabatt på 33 prosent siden varene selges samlet for 100. Foretaket har ikke bevis for at rabatten tilhører ett eller flere av produktene. Det forutsettes videre at vilkårene for bruk av residualmetoden ikke er til stede. Rabatten skal derfor allokeres til alle produktene, som vist i tabellen.

Tabell 1
ProduktFrittstående salgsprisAllokert transaksjonspris 
Produkt A 50 33 (50 * 100/150)
Produkt B 25 17 (25 * 100/150)
Produkt C 75 50 (75 * 100/150)
Sum verdi hver for seg 150 100  
Salgspris samlet 100    

Steg 5 – Inntektsføring ved oppfyllelsen av leveringsforpliktelser

Først i det siste steget vurderes det de fleste lurer på: tidspunktet for innregning av inntekt. Kan inntektsføring foretas over tid mens arbeidet utføres, eller skal all inntektsføring foretas på leveringstidspunktet? Mens gjeldende IFRS er basert på risiko og avkastning, innfører IFRS 15 et kontrollprinsipp som gjelder for alle leveringsforpliktelser: Inntektsføring foretas når leveringsforpliktelsene oppfylles, ved at kontrollen over varer og tjenester overføres til kunden.

Overføring av kontroll kan skje enten over tid eller på et bestemt tidspunkt. Inntektsføring over tid er kun aktuelt i følgende situasjoner:

  • Kunden mottar og konsumerer løpende fordelen av foretakets aktiviteter.
  • Foretaket skaper eller forbedrer en eiendel som kunden kontrollerer etter hvert som den skapes eller forbedres.
  • Foretakets aktiviteter skaper en eiendel som ikke har en alternativ bruk, og foretaket har en rettskraftig rett til å motta betaling for sine løpende aktiviteter.

Løpende mottak og konsum av fordelene vil være tilfellet i mange serviceavtaler. I en avtale om daglig renhold vil det for eksempel være ganske åpenbart at kunden løpende mottar fordelen av foretakets aktiviteter. Men bestemmelsen har et videre virkeområde enn det, og anvendes for eksempel også på transporttjenester. Dersom en vare skal fraktes fra A til B med tog, anses kunden løpende å motta og konsumere fordelene, siden varen kommer stadig nærmere bestemmelsesstedet, og fordi en annen leverandør ikke trenger å gjenta (re-perform) arbeidet som er utført. 3

Et typisk eksempel på at foretaket skaper eller forbedrer en eiendel som kunden kontrollerer, er de tilfellene hvor det bygges en eiendel på kundens eiendom.

Den tredje kategorien, eiendeler som ikke har en alternativ bruk, vil trolig skape de vanskeligste vurderingene. Vi snakker her om spesialtilpassede eiendeler og/eller eiendeler som ikke har en alternativ bruk fordi det foreligger en kontrakt med en spesifikk kunde om kjøp av den aktuelle eiendelen. I slike tilfeller er det et krav for innregning av inntekt over tid at foretaket løpende har en rettskraftig rett til å motta betaling for sine løpende aktiviteter. Det er ikke tilstrekkelig å ha krav på kostnadsdekning ved eventuelt kontraktsbrudd, betalingen må også inkludere en rimelig margin.

Dersom vilkårene for inntektsføring over tid er oppfylt, må det velges en metode for å måle fremdriften over tid. Dette kan, men må ikke nødvendigvis, være en tradisjonell, løpende avregningsmetode. Kravet er at det velges en metode som gjenspeiler foretakets ytelse.

Dersom vilkårene for inntektsføring over tid ikke er oppfylt, anses vilkårene å være oppfylt på et bestemt tidspunkt som vil være det tidspunktet hvor kunden oppnår kontroll over varen/tjenesten.

Kontraktskostnader

IFRS 15 skiller mellom kostnader knyttet til inngåelse av kontrakt og kostnader knyttet til oppfyllelse av kontrakt.

Når det gjelder kostnader knyttet til inngåelse av kontrakt, er det kun marginale kostnader, det vil si kostnader som ikke hadde vært pådratt om kontrakten ikke ble inngått, som kan balanseføres. Dette medfører at det er begrensede muligheter til å balanseføre kostnader knyttet til inngåelse av kontrakt.

Kostnader direkte knyttet til oppfyllelse av kontrakten og som ikke skal balanseføres etter en annen standard, balanseføres så framt de genererer fordeler som vil bli brukt til oppfyllelse av leveringsforpliktelsene, og det forventes at kostnadene vil bli gjenvunnet.

Balanseførte kontraktskostnader amortiseres over perioden hvor varer og tjenester overføres til kunden, og er gjenstand for nedskrivningstesting.

Andre problemstillinger

IFRS 15 omtaler, gir veiledning og eksempler på hvordan femstegsmodellen skal anvendes på mange vanlige problemstillinger, for eksempel garantier, salg med returrett, opsjoner for kjøp av ytterligere varer, regnskapsføring av kontraktsmodifikasjoner og prinsipal–agent-vurderinger.

Det kan også være greit å være oppmerksom på at standarden har særskilte regler for regnskapsføring av inntekter fra lisenser for bruk av intellektuell kapital (for eksempel programvare).

Overgangsbestemmelser

Foretakene kan velge mellom to ulike metoder for implementering av standarden, full retrospektiv anvendelse eller modifisert retrospektiv anvendelse.

Under full retrospektiv anvendelse anvendes IFRS 15 med tilbakevirkende kraft, og overgangseffekter innregnes i egenkapitalen ved inngangen til det første året det presenteres sammenligningstall for. I resultatregnskapet omarbeides tidligere perioders sammenligningstall, slik at inntekter for alle perioder presenteres i samsvar med IFRS 15. Dette er i tråd med det alminnelige prinsippet for regnskapsføring av prinsippendringer. Det foreligger enkelte, frivillige unntak/lettelser dersom full retrospektiv metode velges.

Under den modifiserte retrospektive metoden innregnes overgangseffekter ved inngangen til det året hvor standarden tas i bruk. Sammenligningstallene omarbeides ikke. Dette kan umiddelbart høres enklere ut enn full retrospektiv anvendelse, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Dersom den modifiserte retrospektive metoden anvendes, stilles det økte notekrav. For å sikre at brukeren av regnskapet får trendinformasjon, stilles det krav til at det gis opplysninger om hvordan inntektsføringen hadde vært i implementeringsåret dersom gjeldende regelverk hadde vært anvendt. Dette innebærer at alle kontrakter må regnskapsføres etter to ulike regelsett i implementeringsåret.

Figuren nedenfor illustrerer anvendelse av overgangsbestemmelsene for et foretak som tar i bruk standarden på det pliktige ikrafttredelsestidspunktet 1. januar 2017:

Figur 1
    2016     2017 Noter
Full retrospektiv (med frivillige praktiske unntak) Akkumulerteffekt         Notekrav i IFRS 15 og IAS 8 gjelder
Kontrakter r-føres etter IFRS 15 Omarbeides
       
Modifisert retrospektiv Kontrakter omarbeides ikke Akkumulert effekt «Åpne» og nye kontrakter under IFRS 15 Inntekter for 2017 etter gamle regler (IAS 18)

Som figuren viser, vil alle kontrakter som ikke er fullført/avsluttet 1.1.16, måtte omarbeides under den fulle retrospektive metoden, mens dersom den modifiserte metoden velges, må alle kontrakter som er «åpne» 1.1.17, omarbeides.

Hva endres egentlig?

Ved innføring av IFRS 15 innføres en helt ny metode for å vurdere hvordan og når inntekter skal innregnes. I noen tilfeller vil dette medføre at beløp og/eller tidfesting av inntekter vil endres. I andre tilfeller vil regnskapsføringen bli som før. Uansett kreves en endring i tenkemåte.

Det kommer veiledning på områder hvor det tidligere ikke har foreligget veiledning. Dette kan innskrenke valgmuligheter for innregning av inntekt i flere situasjoner. I mange tilfeller vil løsningen som IFRS 15 foreskriver, være tillatt også under gjeldende regelverk (IAS 11/IAS 18), mens ikke alle alternativer som er akseptable i dag, vil være akseptable under IFRS 15. Ett eksempel på dette er allokering av vederlag til ulike leveranser i en kontrakt. IFRS 15 foreskriver at vederlaget skal allokeres i henhold til relative, frittstående salgspriser, mens gjeldende standard ikke inneholder konkret regulering om dette, og flere ulike metoder finnes i praksis.

IFRS 15 innfører et helt nytt regelsett for innregning av variabelt vederlag. Her er det lite veiledning og ulik praksis under gjeldende regelverk. IFRS 15 kan derfor medføre tidligere inntektsføring av variabelt vederlag for noen foretak og en utsettelse av innregning av variabelt vederlag for andre foretak. Dette er naturlig nok avhengig av hvilket prinsipp foretaket nå benytter for innregning av slikt vederlag.

Den nye standarden har også andre kriterier for når det er aktuelt å innregne inntekt over tid, og når inntekt skal innregnes på et bestemt tidspunkt, enn gjeldende regelverk. Selv om det er antatt at de fleste vil komme til samme konklusjon under begge regelverk, kan enkelte foretak oppleve at de ikke lenger kan benytte løpende avregningsmetode. Det motsatt kan heller ikke utelukkes; at foretak som i dag innregner inntekt på et bestemt tidspunkt, skal inntektsføre inntekt over tid.

Gjennomgående gjelder det her som ellers for regnskapsregler: «The devil is in the details.» Først når en konkret har vurdert en kontrakt opp mot bestemmelsene i den nye standarden, vil en være i stand til å konkludere om inntektsføringen vil avvike fra gjeldende regelverk.

En svakhet ved gjeldende regelverk er at det stilles få krav til noteopplysninger, og det selv om inntekt er et viktige tall i regnskapet for mange brukere. Utbedring av noteopplysningskravene var derfor et av hovedmålene i utviklingen av de nye reglene. IFRS 15 har dermed mer omfattende og mer detaljerte notekrav enn dagens standarder og skal gjøre det lettere å se sammenhengen mellom inntekter og andre poster i regnskapet.

Hvem påvirkes?

Ingen har foreløpig full oversikt hvilke foretak eller bransjer som vil oppleve at inntektsføringen påvirkes ved implementering av IFRS 15. Det IASB selv har uttalt, er at standarden vil gi endringer i regnskapsførselen for noen typer inntekter for noen typer foretak.

En bransje som særlig forventes å bli påvirket av de nye reglene, er telekom. Det er ikke uvanlig å selge en mobiltelefon med rabatt som kan være betydelig mot at kunden får bindingstid på sitt abonnement.

Det har vært vanlig kun å inntektsføre det beløpet som faktisk betales for telefonen ved levering, under henvisning til såkalte cash-cap-regler i US GAAP. Under IFRS 15 vil vederlaget måtte allokeres til telefonen og abonnementet basert på relative, frittstående salgspriser. Det vil innregnes en fortjeneste også på salg av mobiltelefonen, og inntektsføringen vil bli framskyndet sammenlignet med dagens praksis.

Programvarebransjen er en annen bransje som kan tenkes å bli påvirket. Her er det også vanlig med flerelementsavtaler, for eksempel salg av programvare med tilhørende vedlikehold og supportavtaler. Grunnet manglende veiledning i IFRS har mange foretak sett hen til US GAAP, som har særskilte regler for inntektsføring for denne bransjen som i en del situasjoner medfører at inntektsføringen knyttet til salg av programvare skjer senere enn under IFRS 15.

IASB har også fremhevet boligbyggerbransjen som en bransje som trolig vil påvirkes. 4

En rekke andre bransjer kan også tenkes påvirket. For eksempel er det ikke uvanlig i handelsbransjen å gi kunden opsjoner på kjøp av ytterligere varer og tjenester til rabattert pris. IFRS 15 regulerer regnskapsføringen av slike opsjoner, mens gjeldende regelverk har minimalt med veiledning. Innenfor kraftbransjen er det ikke uvanlig med lengre kontrakter med faste priser eller priser som øker trinnvis, og inntektsføringen av slike kontrakter må vurderes. Seismikkbransjen er en annen bransje som muligens vil påvirkes, og som må gjøre en grundig vurdering av om de ulike kontraktene fyller vilkårene for inntektsføring over tid.

Det er på generelt grunnlag vanskelig å fastslå hvilke foretak og hvilke bransjer som påvirkes. Hvert enkelt foretak må foreta enn konkret vurdering av hvordan inntektsføring skal foretas i henhold til IFRS 15.

Hva bør foretakene gjøre nå?

Det kan være lett å tenke at det er lenge til 1. januar 2017. Innføringen av IFRS 15 kan imidlertid påvirke langt flere områder og være mer ressurskrevende enn det man skulle tro:

  • Ettersom standarden er omfattende og har en annen tilnærming til vurdering av beløp og tidspunkt for inntektsføring, er bare det å sette seg inn i de nye reglene på generelt nivå tidkrevende. For kontrakter som ikke er av den helt enkle sorten, vil det også være mange krevende vurderinger som skal foretas ved anvendelse av IFRS 15 på konkrete kontrakter.
  • For foretak som opplever en endret regnskapsføring, kan det være nødvendig å tilpasse sine systemer. Særlig for foretak med mange kontrakter/kunder vil dette kunne være en utfordring.
  • Selv om beløp og tidfesting av inntekter ikke skulle endres, endres noteopplysningskravene, og nødvendige data for å oppfylle noteopplysningskravene må samles inn.
  • Det kan være nødvendig å endre regnskapsmanualer, kontoplaner og rapportpakker.
  • Dersom inntektsføringsprinsippene endres, kan dette ha effekter på KPI-er, budsjetter og ledelsesrapportering. Disse effektene må forstås og kommuniseres, og eventuelt må det foretas ønskede tilpasninger i måten disse utformes på.
  • Kontrakter som inngås i dag som ikke er fullført før den nye standarden tas i bruk (1.1.16 eller 1.1.17 avhengig av valgt overgangsmetode), skal omarbeides ved implementering. Disse effektene er det hensiktsmessig å ha oversikt over før kontraktene inngås.
  • Dersom den nye standarden medfører endret inntektsføring, for eksempel at løpende avregningsmetode ikke lenger kan benyttes under dagens kontrakter, kan det være aktuelt å vurdere å endre kontraktsformen.
  • Lånebetingelser (covenants) kan påvirkes.
  • Det kan være behov for å endre bonussystemer, ettersom endrede inntektsføringsregler kan få effekter på bonusutbetalinger til ansatte dersom disse er basert på inntekt eller resultat.
  • Det må påses at aktuelle personer får tilstrekkelig opplæring i de nye reglene. Dette gjelder primært regnskapsavdelingen, men også selgere og ansatte involvert i kontraktsutforming kan ha behov for kjennskap til de nye reglene.

Det er altså all grunn til å starte vurderingene av effektene så snart som mulig. For mange foretak vil konklusjonen bli at det ikke er noen vesentlige effekter, men dette kan ikke vites sikkert før vurderingen faktisk er foretatt. Og dersom vurderingen utsettes og en først i siste liten oppdager at IFRS 15 har effekt, vil det fort bli vanskelig å håndtere implementeringen av IFRS 15 på en god måte.

Foretakene må også vurdere hvilken overgangsmetode som skal benyttes, og om de ønsker å tidliganvende standarden. Dersom EU godkjenner standarden i 2015, vil den kunne tas i bruk i 2015 eller 2016. Kombineres en tidliganvendelse for eksempel i 2016 med full retrospektiv metode, vil inntekter i 2015 presenteres etter IFRS 15. Da blir tiden enda knappere. En annen utfordring med tidlig anvendelse er at det kan forventes at det kommer mer veiledning, og at de store revisjonsfirmaene får mer erfaring med anvendelse av de nye reglene, når tidspunktet for pliktig implementering nærmer seg. De som eventuelt tidliganvender standarden, kan derfor risikere at ny kunnskap frem mot 1.1.17 endrer oppfatning av hvordan IFRS 15 er å forstå. Samtidig vil ikke alle kunne avvente andres vurderinger av lignende problemstillinger. En fornuftig tilnærming kan være å gjøre vurderingene tidlig, men avvente implementeringen til den er pliktig.

Oppsummering

Med IFRS 15 får vi et omfattende rammeverk for inntektsføring og en helt ny tenkemåte for å vurdere beløp og tidfesting av inntekter fra kontrakter med kunder. Standarden vil påvirke alle foretak som rapporterer etter IFRS. Dette gjelder også foretak som er i en oppstartsfase og derfor ikke har inntekter i dag. Forhåpentligvis vil disse få inntekter i fremtiden.

Selv om det er et omfattende regelverk, er standarden fortsatt prinsippbasert, og det er mange krevende skjønnsmessige vurderinger som skal gjennomføres. Dersom standarden får effekt på beløp og/eller tidfesting av inntekter fra kontrakter med kunder, kan dette også ha konsekvenser utover de rent regnskapsmessige, for eksempel effekter på lånebetingelser og avlønning/bonusmodeller. Det kan også være nødvendig med systemendringer. Det er derfor ingen grunn til å vente med å starte vurderingene av effektene av IFRS 15.

Når IFRS 15 og tilsvarende US GAAP-standard trer i kraft 1. januar 2017, vil topplinjen bli sammenlignbar for foretak som rapporterer etter IFRS og US GAAP. Dette representerer et stort fremskritt både for regnskapsprodusenter og regnskapsbrukere. Nå gjelder det å gjøre veien frem til 1. januar 2017 så smidig som mulig.

  • 1: De synspunkter som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne synspunkter og reflekterer ikke nødvendigvis EYs synspunkter.
  • 2: Eksempelet er hentet fra IFRS 15.
  • 3: Eksempelet fremgår ikke av selve standarden, men er inntatt i Basis for Conclusion nummer 126.
  • 4: Patricial McConell (IASB-medlem), «Revenue Recognition: Finally a Standard approach for all», juni 2014.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS