Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Nye regler om kapitalrelaterte disposisjoner i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper?

Regjeringen fremla sommeren 2007 et høringsnotat vedrørende enkelte kapitaldisposisjoner i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I høringsnotatet vurderes det om aksjeloven og allmennaksjeloven skal endres i tråd med de nye reglene i EUs kapitaldirektiv, som ble vedtatt høsten 2006 (direktiv 2006/68/EF). Høringsfristen går ut høsten 2007. Forslag til nye regler vil ventelig bli fremlagt våren 2008.

EU har i flere år arbeidet med et nytt rammeverk for forskjellige sider av selskapslovgivningen. I kommisjonens Action Plan fra 2003 ble det varslet en totrinns gjennomgang av reglene om kapitalen i selskaper av ASA-typen. Reglene finnes i det såkalte kapitaldirektivet (2. selskapsdirektiv, direktiv 77/91/EØF). Direktivet inneholder regler om blant annet stiftelse av selskaper av ASA-typen, nedsettelse og forhøyelse av aksjekapitalen, selskapers erverv av egne aksjer, selskapsfinansierte aksjeerverv og utbytte. Reglene i kapitaldirektivet skal sikre at kapitalen i selskaper av ASA-typen opprettholdes, noe som er til fordel for både selskapsdeltakere og tredjepersoner. Et formål er også å beskytte minoritetsaksjonærer og sikre likebehandling av aksjonærer.

Selv om kapitaldirektivet gjelder direkte bare for selskaper av ASA-typen, er kapitalreglene etter den norske aksjeloven på de aller fleste punkter de samme også for AS.

EUs arbeid med nye regler om selskapskapitalen

Første trinn i EUs arbeid med nye kapitalregler skulle være en forenkling av reglene i kapitaldirektivet. Andre trinn, som skal gjennomføres på lengre sikt, skal være en undersøkelse av mer grunnleggende spørsmål omkring reguleringen av kapitalbeskyttelse i europeiske selskaper av ASA-typen. Et hovedspørsmål vil være om kapitalbeskyttelsen ikke lenger skal ta utgangspunkt i en lovbunden selskapskapital, men i en solvenstest. Skulle løsningen bli at utgangspunktet ikke lenger skal være en bunden selskapskapital, men derimot en solvenstest, kan det bety dramatiske endringer i selskapslovgivningen i Europa. Gjennomgangen av de mer grunnleggende spørsmål omkring reguleringen av kapitalbeskyttelse er imidlertid langt fra avsluttet.

Regjeringens høringsnotat fra sommeren 2007 er en oppfølging av første trinn i EUs arbeid med modernisering av kapitaldirektivet.

De nye EU-reglene går for det første ut på en forenkling av saksbehandlingsreglene for tingsinnskudd og unntaket fra aksjonærenes fortrinnsrett. For det andre er det vedtatt mer fleksible regler om selskapers tilbakekjøp av aksjer. For det tredje er det gitt regler som gir større fleksibilitet ved selskapsfinansierte aksjeinnskudd. Endelig inneholder EU-direktivet endringer i reglene om kreditorenes sikkerhet ved kapitalnedsettelse. Reglene om kapitalnedsettelse antas ikke å nødvendiggjøre noen endringer i norsk rett som allerede er i tråd med endringsdirektivet. De vil derfor ikke bli nærmere omtalt i det følgende.

Endringene i kapitaldirektivet skal gjøre det enklere for selskaper av ASA-typen å gjennomføre kapitalrelaterte disposisjoner og dermed øke selskapenes konkurranseevne og effektivitet, uten at det går på bekostning av beskyttelsen av minoritetsaksjonærer og kreditorer. Dette skal bidra til å gjøre europeiske selskaper av ASA-typen mer robuste og derigjennom styrke europeisk næringsliv. Samtidig tar direktivet sikte på å balansere disse hensynene mot hensynet til beskyttelse av selskapskapitalen og derigjennom vern av minoritetsaksjonærer og kreditorer.

Endringsdirektivet innebærer først og fremst at medlemsstatene får mulighet til å gi mer fleksible regler på visse områder. Derimot pålegger direktivet i liten grad nye plikter. Fristen for gjennomføringen av endringsdirektivet er 15. april 2008. Siden endringsdirektivet ikke pålegger plikter, er det imidlertid formelt sett ikke noe i veien for å oversitte implementeringsfristen.

Selv om endringsdirektivet bare gjelder for selskaper av ASA-typen, vurderer høringsnotatet også behovet for endringer av reglene for AS. Likheten mellom AS og ASA når det gjelder kapitalreglene, ønskes videreført.

Sakkyndig redegjørelse ved tingsinnskudd

Kapitaldirektivet art. 10 krever at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse ved tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse av selskaper. Endringsdirektivets nye bestemmelser i art. 10a og 10b gir statene adgang til å gjøre unntak fra kravet om sakkyndig redegjørelse i nærmere bestemte situasjoner og på visse vilkår. Unntak kan for det første gjøres der innskuddet består i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som er omsatt på et regulert marked. For det andre kan unntak gjøres for andre former for tingsinnskudd, dersom disse har vært gjenstand for verdivurdering foretatt av en anerkjent og uavhengig sakkyndig. For det tredje kan det gjøres unntak for andre former for tingsinnskudd, dersom verdien av innskuddet fremgår direkte av et lovlig revidert regnskap for det foregående regnskapsåret.

Begge de norske aksjelovenes § 2–6 har regler om kravet til utarbeidelse av en sakkyndig redegjørelse ved tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse av selskapet. Lovene krever at det utarbeides en redegjørelse som blant annet inneholder en beskrivelse av eiendeler som skal brukes som aksjeinnskudd, opplysninger om prinsippene for vurderingen av eiendelene som selskapet skal overta, og en erklæring om at verdien av eiendelene minst svarer til pålydende av aksjene som skal utstedes som vederlag med tillegg av eventuell overkurs. Redegjørelsen, som ikke kan være eldre enn fire uker på stiftelsestidspunktet, skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

Ved kapitalforhøyelse gjelder de samme reglene som ved stiftelse (aksjelovenes § 10–2).

Endringsdirektivets bestemmelse om unntak fra kravet til utarbeidelse av en sakkyndig redegjørelse for innskudd i form av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som er omsatt på et regulert marked, har ingen direkte parallell i norsk rett. Dersom unntaket skulle innføres i Norge, er det derfor nødvendig å endre aksjelovene. Unntaket vil forenkle prosedyren for stiftelse av AS og ASA, og dermed redusere kostnadene ved stiftelse av selskaper samt ved kapitalforhøyelse. På den annen side krever EU-direktivet at bestemte saksbehandlingsregler må følges dersom loven skal inneholde unntaket. Fordi saksbehandlingsreglene er nokså kompliserte og omfattende, er det et spørsmål om en innføring av unntaket for innskudd i form av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter vil bety særlig stor reell forenkling av prosedyren for stiftelse og kapitalforhøyelse.

Videre gjør endringsdirektivet unntak fra kravet til utarbeidelse av en sakkyndig redegjørelse for andre former for tingsinnskudd, dersom disse har vært gjenstand for verdivurdering foretatt av en anerkjent og uavhengig sakkyndig. Blant annet fordi departementet er i tvil om man vil ha tilstrekkelig sikre holdepunkter for å vurdere verdien av innskuddet dersom unntaksregelen også innføres i aksjelovene, foreslår departementet i høringsnotatet at aksjelovene ikke skal få et unntak fra kravet til utarbeidelse av en sakkyndig redegjørelse for andre former for tingsinnskudd.

Endringsdirektivets unntak for andre former for tingsinnskudd, dersom verdien av innskuddet fremgår direkte av et lovlig revidert regnskap for det foregående regnskapsåret, foreslås innført i norsk lovgivning. Unntaksregelen foreslås imidlertid begrenset til tingsinnskudd som etter regnskapslovens regler skal videreføres til balanseførte verdier.

Sakkyndig redegjørelse i forbindelse med avtaler mellom selskap og aksjonær

Endringsdirektivet åpner også for tilsvarende unntak fra kravet om sakkyndig redegjørelse ved avtaler mellom selskapet og aksjonær, som ved stiftelse. Reglene i kapitaldirektivet art. 11 om avtaler mellom selskap og aksjonær er imidlertid atskillig mer begrensede enn de tilsvarende reglene i aksjelovenes § 3–8, blant annet fordi kapitaldirektivet bare gjelder for avtaler inngått de første to årene etter at selskapet stiftes.

Fordi aksjelovenes § 3–8 skiller seg fra de tilsvarende regler i kapitaldirektivet, ser ikke departementet noen grunn til å innføre unntaket fra kravet om sakkyndig redegjørelse for avtaler mellom selskap og aksjonær. De norske aksjelovene har for øvrig allerede et unntak for omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter nokså likt regelen i endringsdirektivet.

Egne aksjer

Kapitaldirektivet art. 19 har regler om selskapers erverv av egne aksjer. Endringsdirektivet gjelder minimumsvilkårene som må oppfylles i nasjonal lovgivning om tilbakekjøp av aksjer. Etter endringsdirektivet oppstilles færre og mer lempelige minimumsvilkår, supplert med vilkår statene kan velge å oppstille om de ønsker.

De norske aksjelovenes §§ 9–2 flg. inneholder regler om at AS og ASA på nærmere vilkår kan erverve egne aksjer.

Endringsdirektivet åpner for at generalforsamlingens fullmakt til at styret kan erverve egne aksjer kan gis for hele fem år. Etter aksjelovenes § 9–4 kan ikke fullmaktsperioden overstige atten måneder. I høringsnotatet foreslår departementet under tvil at aksjelovenes § 9–4 endres, slik at fullmakten heretter skal kunne være fem år.

Etter endringsdirektivet skal det ikke lenger være en grense på 10 prosent av aksjekapitalen for selskapers beholdning av egne aksjer. Spørsmålet er om den tilsvarende grensen i aksjelovenes § 9–2 bør sløyfes. Konsekvensen blir i så fall at det bare er kravet om fri egenkapital (aksjelovenes § 9–3) og kravet om at ervervet ikke må medføre at aksjekapitalen med fradrag av pålydende av beholdningen av egne aksjer, blir mindre enn minste tillatt aksjekapital (aksjelovenes § 9–2 (1)) som innebærer kvantitative begrensninger for selskapenes adgang til erverv av egne aksjer.

Departementet er i høringsnotatet foreløpig negativt til at kravet om at den samlede verdien av egne aksjer etter ervervet ikke bør overstige 10 prosent av aksjekapitalen. Departementet vil imidlertid vurdere spørsmålet i lys av blant annet hvilke løsninger som velges i andre land, særlig de nordiske.

Selskapsfinansierte aksjeerverv

Kapitaldirektivet art. 23 har tidligere hatt et strengt forbud mot selskapsfinansiering av aksjeerverv. Det har blant annet vært forbud mot at et selskap yter lån eller stiller sikkerhet med sikte på erverv av aksjer i selskapet. Endringsdirektivet innebærer imidlertid at forbudet mot selskapsfinansiering av aksjeerverv avløses av en regel som åpner for at statene på nærmere vilkår kan tillate at et selskap stiller midler til rådighet, yter lån eller stiller sikkerhet med sikte på erverv av aksjer i selskapet. Dersom vilkårene ikke oppfylles, skal selskapsfinansiering av aksjeerverv fremdeles være forbudt.

Aksjelovenes § 8–10 inneholder et forbud mot at selskapet yter finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Det har vært en diskusjon om de norske aksjelovene går lenger i å forby finansiell bistand enn kapitaldirektivet art. 23 krever.

En endring av aksjelovene i tråd med endringsdirektivet vil gi selskapene større handlefrihet og fleksibilitet når det gjelder endringer i deres eierstruktur. Hensynet til selskapskreditorene ivaretas gjennom vilkårene for at selskapet kan bistå ved finansieringen, og utgjør derfor neppe noe avgjørende argument mot en endring av aksjelovene. Et langt stykke på vei ivaretas også hensynet til aksjonærminoriteten gjennom regler som kreves etter endringsdirektivet.

Uten å gå nærmere inn i en vurdering av eventuelle reelle argumenter for å videreføre forbudet, sier departementet i høringsnotatet imidlertid at det ikke vil gå inn for regler som gir et selskap adgang til å yte finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Men departementet vil vurdere spørsmålet i lys av høringen og hvilke løsninger som velges blant annet i de øvrige nordiske landene.

På bakgrunn av de store juridiske vansker som aksjelovenes § 8–10 utgjør for ellers solid begrunnede omorganiseringer, taler mye for at enhver oppmyking av reglene om finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskaper ville være av det gode for norsk næringsliv.

 

 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS