Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1707_forening_30_img_020

Advokatfullmektig i Econa

Nytt lønns- og forhandlingssystem i statlig sektor

Econa har sammen med Akademikerne gjennom mange år jobbet for modernisering og forenkling av lønnssystemet i staten. Resultatet av lønnsoppgjøret i 2017 er et skritt i riktig retning for å videreutvikle hovedtariffavtalen.

Econa er særlig tilfreds med å ha fått gjennomslag for kravet om at alle lønnstillegg for våre medlemmer i sin helhet skal gå til lokale kollektive forhandlinger, og at hovedlønnstabellen med lønnstrinn er fjernet i Akademikernes tariffavtale.

Econa mener at lønn skal fastsettes lokalt i virksomhetene. Gjennom lokale forhandlinger kan lønn for våre medlemmer i større grad være basert på sammenhengen mellom utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og resultater. Lokale kollektive forhandlinger med lokalt ansvar for fordeling av midlene gir større handlingsrom og mer fleksibilitet til å ivareta lokale behov. Det løser utfordringer i den enkelte virksomhet på en bedre måte enn tidligere, da mesteparten av økonomien i oppgjøret ble fordelt sentralt, og kun en liten del av lønnsrammen var satt av til lokale forhandlinger. Econa mener at lokale tillitsvalgte og lokale arbeidsgivere er i stand til å ivareta ansvaret for forhandlingene på en bedre måte enn de sentrale parter. Staten består av over 200 virksomheter med ulike behov og utfordringer, og cirka 160 000 ansatte. Lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere har bedre kjennskap til egne medlemmer og ansatte og de behov og utfordringer som kjennetegner den enkelte virksomhet.

Hvorfor mener Econa og Akademikerne at lokale forhandlinger er bra for våre medlemmer?

Econa mener at lønnsmidlene kan brukes mer målrettet og effektivt til både medlemmenes og virksomhetens beste.

Econa er opptatt av at våre medlemmers kompetanse og utdanningsnivå bidrar til et høyt nivå og god kvalitet på offentlige tjenester i dag. For å kunne levere bedre offentlige tjenester i fremtiden gjennom å rekruttere våre medlemmer til offentlig sektor, må arbeidsgiver kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å kunne bruke lønn som et aktivt virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde riktig kompetanse til virksomhetene.

Bakgrunn

Lønnsdannelsen i staten har siden 1991 hovedsakelig skjedd sentralt. Statens personaldirektør i Arbeids­giverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sentral arbeidsgiver og forhandler på vegne av statens virksomheter. Arbeidstakerparter er hovedsammenslutningene Akademikerne Stat, LO Stat, Unio og YS Stat og representerer 160 000 statsansatte.

Statens mål er å løse samfunnsoppdraget sitt på en mest mulig effektiv måte. Arbeidsgiverpolitikken må innrettes slik at den understøtter dette målet. Viktige virkemidler er å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere i den enkelte virksomhet gjennom målrettet innretning av lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lønnsmidler. For å oppnå dette må statens lønnssystem baseres på noen sentrale standarder, men med fleksibilitet og rom for lokale tilpasninger siden virksomhetene er ulike med ulike utfordringer.

I tariffoppgjørene i perioden 2005–2015 ble cirka 83 prosent av den totale lønnsrammen smurt bredt ut over de ansatte, gjennom sentrale tillegg på hovedlønnstabellen i form av kroner eller prosenter. I gjennomsnitt ble 17 prosent av den økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger. Mange av de statlige virksomhetene har i årevis presset på staten for å få mer midler ut til lokale forhandlinger, nettopp for å kunne bruke lønn mer målrettet lokalt. Det samme har Akademikerne gjort siden opprettelsen for 20 år siden.

Statlig arbeidsgiverråd

I februar i år ble det opprettet et statlig arbeidsgiverråd som består av 15 toppledere fra en rekke statlige virksomheter og like mange vararepresentanter. Dette rådet skal bidra aktivt i utviklingen av den statlige arbeidsgiverpolitikken i sentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, utforming av regelverk og prioritering av ulike arbeidsgiverpolitiske tiltak og satsninger. De skal også gi tilbakemeldinger på rollene til sentral statlig arbeidsgiverfunksjon til DIFI og Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og fremme virksomhetenes interesser på eget initiativ overfor departementet.

Akademikerne Stat

Akademikerne Stat er et forhandlingsutvalg som består av Akademikernes 13 medlemsforeninger samt observatører fra NITO og Farmaceutene. Akademikerne Stat forhandler med staten på vegne av Akademikernes 35 000 medlemmer i statlig sektor. Forhandlingene er blant annet årlige lønnsoppgjør om våren og særavtaleforhandlinger om høsten.

Gjennombruddet

I 2016 kom gjennombruddet, ved at Akademikerne og staten inngikk en modernisert, fornyet hoved­tariffavtale for perioden 2016–2018. Denne nye avtalen innebærer det som Akademikerne har jobbet for i mange år, nemlig at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokale virksomhetsnivået.

Akademikerne godtok i hovedoppgjøret i 2016 statens tilbud om ny tariffavtale. Staten i denne sammenheng er et mangfoldig begrep og varierer fra cirka 19 000 ansatte i forsvarssektoren til to ansatte hos Riksmekleren. YS, LO og Unio ble på et senere tidspunkt enige om en annen avtale. Resultatet i 2016 var da to ulikelydende tariffavtaler i staten, én for Akademikerne og én for de øvrige hovedsammenslutningene.

Akademikerne har fremdeles egen avtale etter årets mellomoppgjør i staten, der altså all økonomi skal avsettes til lokale forhandlinger. For våre medlemmer betyr dette full lokal lønnsdannelse, og midlene som skal fordeles i den enkelte virksomhet, er i år på 0,85 prosent, beregnet av Akademikernes lønnsmasse. Lønnstilleggene gis med virkning fra 1. oktober 2017.

Selv om det er to ulike hovedtariffavtaler i staten, er det fortsatt mye som er likt i dem:

  • den økonomiske rammen for oppgjøret
  • pensjon
  • fellesbestemmelser, for eksempel bestemmelser som regulerer arbeidstid, overtid, lønn ved sykdom og fødsel, overgang til ny stilling, seniorpolitiske tiltak og AFP m.m.

Det er også noen viktige forskjeller mellom de to tariffavtalene. Disse forskjellene dreier seg hovedsakelig om fordeling av økonomi og at den andre avtalen fortsatt har lønnstrinn. Akademikerne har i år avtalt at lønnstabellen med lønnstrinn skal fjernes. Lønnen skal nå angis i kroner.

Frem til nå har lønnstabeller og lønnstrinn fungert som byggeklosser i et komplisert og uoversiktlig lønns- og forhandlingssystem i staten. Fjerningen av denne for Akademikerne danner grunnlaget for en forenklet avtale med større grad av fleksibilitet.

En annen forskjell fra tidligere år er at Akademikernes hovedtariffavtale innebærer at avsetningen til lokale forhandlinger for våre medlemmer beregnes av vår egen lønnsmasse.

Betraktes tariffperioden 2016–2018 under ett, vil lønnsnivået for de to hovedtariffavtalene i staten være omtrent det samme. Resultatet av forhandlingene i 2016 medførte at Akademikerne samlet sett fikk et høyere lønnsnivå enn LO, YS og Unio, mens det i år er omvendt. I 2016 ble Akademikerne enige om et generelt tillegg på 0,5 prosent og en lokal pott på 2,3 prosent. De andre ble enige om et generelt tillegg på 1,15 prosent og 1,5 prosent til lokale forhandlinger.

Econa i statlig sektor

Econa har 1 900 medlemmer i staten og cirka 160 tillitsvalgte i ulike statlige virksomheter. Når dette blir publisert, har Econas tillitsvalgte blitt ferdige med høstens lokale forhandlinger. Våre tillitsvalgte har nå et større ansvar enn tidligere. En evaluering fra de lokale forhandlingene som Akademikerne laget etter fjorårets lokale forhandlinger, viser at de lokale tillitsvalgte er tilfredse med å få større ansvar og med at lønnen nå forhandles lokalt.

Større ansvar for lokale parter

De lokale parter forhandler om lønnstillegg som tidligere, men partene lokalt har nå ansvaret for den totale lønnsutviklingen for våre medlemmer. Lokalt er det derfor viktig at partene er bevisste på at alle medlemmer bør sikres en rimelig lønnsutvikling over tid sett i forhold til innsats og ansvar, og at alle ansatte skal ha en lønnsutvikling. De lokale parter kan benytte alle virkemidler, herunder gi generelle tillegg til alle ansatte, justere grupper og gi individuelle lønnstillegg.

At hele lønnsrammen fordeles ut til lokale forhandlinger, innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov. Dette vil styrke effektiviteten i staten og kvaliteten på velferdstjenestene til befolkningen. Dette krever også mer av de lokale parter, som må påse at den lokale lønnspolitikken til enhver tid er et relevant og levende dokument som gjennomgås i forkant av de lokale lønnsoppgjørene.

Oppsummering – all økonomi skal forhandles lokalt

I de lokale forhandlingene skal altså de lokale partene, lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver på forhandlingsstedet avtale hvordan den lokale potten skal fordeles på Akademikernes medlemmer. Den lokale potten kan fordeles med bruk av følgende virkemidler etter enighet mellom lokale parter (jf. hovedtariffavtalens pkt. 2.5.4):

  • lokale generelle tillegg til alle medlemmer på forhandlingsstedet
  • gruppetillegg
  • individuelle tillegg

Det nye systemet krever altså at våre tillitsvalgte deler det fulle ansvar for lønnsutviklingen til medlemmene våre sammen med den lokale arbeidsgiveren. Econa sentralt bidrar med rådgivning og kurs til tillitsvalgte. Det enkelte medlem må sørge for lønnssamtaler med arbeidsgiver hvor forventninger til lønn skal være tema, samt sende godt begrunnede lønnskrav til den tillitsvalgte i virksomheten. Econa har tro på at denne løsningen er den beste for alle våre medlemmer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS