Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Nytt mål i pengepolitikken?

Den økonomiske politikken i Norge frem til 1996 må karakteriseres som vellykket. Vi har hatt en meget solid økonomisk vekst med lav inflasjon og forholdsvis stabil valutakurs. Inntektspolitikken har gjennom solidaritetsalternativet bidratt til en moderat lønnsvekst, penge- og rentepolitikken har gitt oss en stabil valutakurs og finanspolitikken har i stor grad bidratt til å stabilisere den økonomiske veksten.

Geir Lunde

SKJERPEDE KRAV TIL DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN

I den situasjon vi nå er inne i, er kravene til politikken skjerpet. Årets lønnsoppgjør gav tillegg som innebærer at vår konkurranseevne svekkes klart, og det er fare for at inflasjonen i Norge vil tilta. I en slik situasjon er det nødvendig med tiltak som bremser oppgangen. Statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst, og de endringer som ble vedtatt ved behandlingen av revidert budsjett nå i sommer, gir ikke de nødvendige innstramninger.

Mange mener derfor at det er behov for å legge om den økonomiske politikken, og at penge- og rentepolitikken må bære en større del av ansvaret for å stabilisere den generelle økonomiske utviklingen. De mener at vi bør gjøre som de aller fleste andre sammenlignbare land og innføre et inflasjonsmål i stedet for et mål om stabil valutakurs.

HOVEDARGUMENTENE FOR INFLASJONSMÅL

Et viktig argument har vært at Norge ikke er i samme konjunktursituasjon som resten av Europa, og at vi har behov for høyere renter enn for eksempel Tyskland. Med et inflasjonsmål kan vi utforme rentepolitikken uavhengig av hva andre land gjør. Et annet viktig argument har vært at finanspolitikken er uegnet som virkemiddel for å stabilisere veksten i økonomien. Det tar lang tid å foreta beslutninger i regjeringen og Stortinget, og det er en rekke andre hensyn som tillegges stor vekt ved utformingen av finanspolitikken. Behandlingen av budsjettet for 1998 er en illustrasjon på nettopp dette. Forkjemperne for et inflasjonsmål har også trukket frem at det ikke er mulig å styre valutakursen på lang sikt, og at det dessuten i situasjoner med store endringer i rammebetingelsene kan være behov for å justere kursen, f.eks. dersom oljeprisen faller dramatisk, slik den har gjort i sommer.

HVORFOR VALUTAKURSMÅL?

Stabil valutakurs innebærer at rammebetingelsene for den konkurranseutsatte virksomheten også vil være stabile, dersom den økonomiske politikken for øvrig underbygger et slikt kursmål. Stabil kurs er viktig blant annet for investerings- og lokaliseringsbeslutningene i denne delen av næringslivet.

Valutakurspolitikken er også viktig for lønnsdannelsen og inflasjonen. Dersom aktørene venter at myndighetene tar ansvaret for konkurranseevnen ved å la valutakursen tilpasse seg, slik vi gjorde på 1970- og 80-tallet, vil det kunne føre til at vi kommer inn i en lønns- og prisspiral som det vil være svært krevende å stoppe.

Et annet argument for et kursmål er at renteendringer brukt i stabiliseringspolitikken vil påvirke valutakursen. En heving av rentene vil normalt føre til sterkere valuta. Dermed er det konkurranseutsatt sektor som må bære en god del av kostnadene i stabiliseringspolitikken. Dessuten er det fare for at styrking av valutakursen vil påvirke valutakursforventningene og dermed valutakursen på lengre sikt. Dersom oljeprisen igjen kommer opp på sitt gamle nivå, er det fare for en vedvarende styrking av valutakursen i Norge pga. de høye oljeinntektene.

VI BØR BEHOLDE VALUTAKURSMÅLET

Det er kun i et kortsiktig perspektiv at det er forskjeller på kravene til den økonomiske politikken i de to regimene. På lang sikt krever begge disiplin i finanspolitikken for at vi skal kunne opprettholde en konkurranseutsatt sektor på omtrent nåværende størrelse i Norge. Vi må altså begrense bruken av oljepengene for å få dette til.

Det er to viktige forhold som særlig har vært fremme i debatten om valg av mål for pengepolitikken. Hvordan påvirker målet for pengepolitikken disiplinen i hhv. lønnsdannelsen og finanspolitikken? Dessverre finnes det verken teoretiske eller empiriske svar på dette. Lønnsoppgjøret i år og budsjettopplegget for 1998 taler ikke til fordel for dagens regime. Imidlertid har vi ikke svar på hvordan utviklingen i år hadde blitt med et regime med inflasjonsmål.

Det viktigste argumentet for dagens regime er etter mitt syn at bruken av renten ved et inflasjonsmål kan påvirke valutakursforventningene. Vi kan risikere at kursen på norske kroner styrker seg på varig basis etter en renteheving. Det vil kunne føre til at konkurranseutsatt sektor bygges ned, og at vi derfor tvinges til å bruke mer oljepenger for å unngå økende arbeidsledighet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS