Magma topp logo Til forsiden Econa

Leiv Blakstad er høgskolelektor i samfunnsøkonomi og matematikk ved Høgskolen i Buskerud. Han har tidligere arbeidet som amanuensis ved BI.

Økonomer som ledere - pålitelige fagfolk?

Denne artikkelen tar opp en problemstilling som er blitt svært aktuell på grunn av dramatikken rundt T5PC og Finance Credit, men som jeg tror også kan være grunnleggende i forhold til utviklingen i andre virksomheter. Utgangspunktet er spørsmålet om gode tradisjonelle kunnskaper innenfor økonomi er tilstrekkelig for å bli en dyktig leder. Karakteristisk for krisene i T5PC og før det Finance Credit er at selv om gale økonomiske beslutninger kan ha spilt en viss rolle for dramatikken, var det neppe hovedårsaken til det som utviklet seg. Da er mangel på etiske vurderinger hos de ansvarlige personene en langt bedre forklaring. Selv om vi får noen nye lover som kan forhindre dette som mange vil kalle for utvekster, er neppe problemene løst. Det dreier seg ikke bare om jus.

Jeg tror vi som arbeider med utdanning av økonomer, derfor må forholde oss til slike etiske problemstillinger. Særlig vi som underviser i samfunnsøkonomi, har et spesielt ansvar i den forbindelse. Denne undervisningen kan gi økonomene et utgangspunkt for å se virksomhetens problemer i et samfunnsperspektiv. Men er det tilstrekkelig?

Som samfunnsøkonom kunne det være fristende å si at disse sakene ikke er mitt bord. Men dreier ikke samfunnsøkonomi seg egentlig om etikk? Mange synes å mene at økonomer har en faglig bakgrunn som gir en nokså snever etisk betraktningsmåte. Vi kan ikke komme utenom at det i vårt faglige grunnlag ligger visse etiske premisser. Det er mulig at vi har et ansvar for at økonomistudentene blir oppmerksomme på dette og får vite at det er flere syn på disse spørsmålene.

Bakgrunn og problemstilling

De økonomiske krisene i T5PC og Finance Credit har i korte perioder rystet Norge. Selv om de verste bølgene nå har lagt seg og det meste av sakene således ikke lenger har nyhetens interesse, tror jeg det er viktig at vi fortsatt er opptatt av prinsipielle problemstillinger som kan knyttes til det som har skjedd. Noen vil kanskje si at dette bare er engangstilfeller. Når noen er tatt for lovbrudd, og etter at det er innført nye lover som kan forhindre de verste utvekstene, kommer vi ikke til å oppleve flere saker av denne typen. Men dette kan ikke bare dreie seg om jus.

Det som jeg skal ta opp her, har kanskje større betydning for andre virksomheter som kommer i kritiske situasjoner hvor dramatikken er langt mindre. På en del områder som nå kanskje er kommet litt i skyggen, sliter en med konflikter hvor forholdet mellom etikk og økonomi er et viktig perspektiv.

Etikk og ledelse

Særlig i situasjoner hvor alt ikke går som det skal i en virksomhet, kan lederens måte å takle de etiske problemene på bli satt under kritikk. Da dreier det seg sjelden om at lederen har glemt det han eller hun lærte om markedsøkonomiens begrensninger på kurs om offentlig økonomi. Det kan være mange årsaker til at folk enkelte ganger tar etisk «gale» beslutninger. I T5PC var det etiske problemet grådighet. Innenfor omsorgs- og kultursektoren kan det være mer komplisert. Mangelfulle vurderinger kan skyldes at lederen ikke har kjennskap til at hans eller hennes økonomiske kunnskaper bygger på et bestemt etisk grunnlag.

I tilfeller som T5PC og Finance Credit er neppe teoretiske gode kunnskaper om etikk en tilstrekkelig betingelse for høy moralsk standard. Spørsmålet om hvilken etikk som blir praktisert, er knyttet til personlighetsutviklingen. Dannelsen av en personlig identitet skjer i en sosial sammenheng hvor de som står en nær, betyr mye. Fordi etikk dreier seg om hvordan en skal forholde seg til andre mennesker, betyr det at den må baseres på noe felles. Selv om etisk dannelse ikke bare kan læres som et fag, er det således heller ikke noen privatsak. En mer reflektert holdning til egen bakgrunn og kultur er et viktig utgangspunkt for en leder. Slike refleksjoner utvikles neppe i enerom.

Selv om det er nyttig i bestemte situasjoner, er det trolig ikke mulig for en leder å ha faglige kunnskaper på alle spesialområder. I mange tilfeller er respekt for det en ikke kan og ikke vet, viktigere enn å ha mest mulig spesialkunnskap på flest mulig områder. Når det gjelder det etiske forholdet mellom mennesker, kan imidlertid mangel på kompetanse skape større problemer. I en del situasjoner kan det for økonomer være viktig å vite at det i deres teoretiske grunnlag også ligger implisitt bestemte etiske synspunkter.

Etikk og økonomisk teori

Innenfor tradisjonell økonomisk teori er det ikke umoralsk å tjene penger på andre mennesker. Nettverkssalg og pyramidevirksomhet hvor en person utnytter sin nære omgangskrets til å tjene penger, er således i utgangspunktet ikke direkte moralsk forkastelig. Ansatte i en virksomhet betraktes som en produksjonsfaktor som skal anvendes slik at virksomhetene når målsettingene sine. Et slikt syn, hvor mennesker betraktes som et virkemiddel, kan forsvares ut fra både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger. Det kommer imidlertid i konflikt med et sentralt syn innenfor moralfilosofien til for eksempel Kant, hvor et menneske alltid skal betraktes som et mål i seg selv og aldri som et virkemiddel.

Bakgrunnen for etiske problemstillinger kan være konflikter mellom interessene til grupper, for eksempel kunder, ansatte og eiere, som en leder må forholde seg til. Ulikheter når det gjelder menneskesyn, er i den forbindelse av stor betydning for forståelsen av lederrollen. I tradisjonell økonomisk teori er arbeidsinnsatsen til den ansatte å betrakte som et offer denne personen får en kompensasjon for i form av lønn. Menneskets hovedrolle er å være konsument. Arbeids- og yrkesrollen er underordnet i den forstand at den berettiges fordi den gir oss muligheter til å dekke våre behov gjennom konsum. Forbruk er lykke, og den frihet som markedsøkonomien gir, er derfor et gode. I sin mest ekstreme form er mennesket her et dyr fullstendig styrt av sine biologiske behov, og må derfor følges opp med streng kontroll og regulering hvis det skal gjøre noe som ikke umiddelbart dekker dets biologiske behov. Den egoistiske grådighetskulturen som kom til syne gjennom pyramideaktiviteten i T5PC, passer godt med denne virkelighetsoppfatningen. Det er imidlertid neppe mulig å styre samfunnsutviklingen unna slike fenomener med bare lover.

Innenfor det meste av moralfilosofien ser en på mennesket som noe mer enn et dyr. Hver enkelt av oss har en frihet ved at vi kan forholde oss til våre egne behov på grunnlag av etiske normer. Verdiene våre er knyttet til det å være en bestemt person, noe som for eksempel bare kan realiseres gjennom våre roller som yrkesutøvere. En økonom blir neppe betraktet som økonom hvis han eller hun ikke har det som yrkesaktivitet. Det å være en økonom må bekreftes med en bestemt type handling. For de fleste dreier livet seg således ikke bare om behov vi kan dekke som forbrukere. Konsumet er ikke formålet med livet, men noe som er nødvendig for å kunne være en bestemt person. På den annen side kan forbruk fort stå igjen som den eneste mulighet for å utrykke en identitet hvis en mislykkes i å utfolde seg på andre områder. I et markedssamfunn hvor alt dreier seg om forbruk, er det ikke rart at mange bukker under for en grådighetskultur.

Hvilken betydning skal markedet ha for vår etikk?

Direkte salg gjennom nettverk og verving av pyramidemedlemmer er aktiviteter som reiser spørsmål om hvor grensene mellom markedet og vår nære sosiale omgangskrets skal gå. Markedsrelasjoner kommer inn på stadig flere områder hvor de dermed spiller en stor rolle for hvordan mennesker forholder seg til hverandre. Skal noe skjermes mot markedets innflytelse? Enkelte nære mellommenneskelige forhold kan være viktige for utviklingen av vår personlighet og således vårt verdigrunnlag. Dermed blir det et etisk problem hvilken rolle markedet skal spille når det gjelder ulike verdiers betydning. I den debatten bør økonomene delta.

Et viktig spørsmål i den forbindelse blir da om bare verdier som kan utrykkes med betalingsvillighet i et marked, skal få betydning for samfunnets utvikling. En ekstrem liberalistisk behaviorist vil kunne hevde at hvis ingen er villig til å betale for noe, har det heller ingen verdi. Man skal være forsiktig med å sette merkelapper på folk, men i sin kritikk av teorien om revealed preferences peker Sen (1982) på en del slike tendenser hos sentrale økonomer.

Viktig her er det som Haavelmo (1993) har påpekt: Folk snakker jo sammen. Det finnes andre arenaer utenfor markedsøkonomien hvor verdier utvikles og formidles. Interessant i den sammenheng er tankene til en av de fremste nålevende filosofer, Charles Taylor, om språkets samfunnsmessige betydning. Språket er ikke bare et kommunikasjonsmiddel mellom atomistiske individer, det har også en konstituerende funksjon for samfunnet og dets mellommenneskelige etiske standarder (Taylor 1985). Ord som omsorg,rettferdighetsolidaritet ogplikt har til tider hatt stor betydning for den sosiale utvikling. De fleste av disse begrepene benyttes i forbindelse med menneskelig relasjoner som er ulike den typiske markedstransaksjonen. Utviklingen i et samfunn som i stadig større grad domineres av markedstransaksjoner, kan således bli en trussel mot en del slike begreper. Det er forskjellige syn på hvordan denne typen begreper skal oppfattes, og de kan selvsagt misbrukes. Men bør de bli fremmedord og miste sine sosiale betydning av den grunn?

Samfunnsøkonomiens etiske ansvar

Ifølge en vanlig og velkjent definisjon dreier samfunnsøkonomi seg om hvordan knappe ressurser kan utnyttes på en best mulig måte. Med dette som utgangspunkt er det fristende å tenke at de etiske problemstillingene ligger utenfor samfunnsøkonomien. Som Sen (1987) peker på, har dette fått negative konsekvenser for bruken av faget, særlig når det gjelder velferdsteorien. Det er ikke galt å ha eksogent gitte preferanser som et utgangpunkt. En teori må starte et sted og kan ikke forklare alt. Men i forhold til etiske problemstillinger er det viktig å være oppmerksom på at menneskeheten ikke består av individer som kommer inn i samfunnet med fullt ferdige preferanser. De verdier som er basisen for våre individuelle preferanser, dannes i sosiale nettverk.

Slektskapet til moralfilosofi er meget nært når vi ser på den historiske framveksten av faget samfunnsøkonomi. Adam Smith hadde et professorat i moralfilosofi, og det meste av det han skrev, dreier seg om dette. Dypest sett dreier all samfunnsøkonomi seg om etikk. Definerer vi samfunnsøkonomi som en samspillprosess mellom mennesker, slik Haavelmo gjør (1993:16), er det vanskelig å komme utenom at faget har et etisk perspektiv.

På denne bakgrunnen mener jeg at særlig vi samfunnsøkonomer har et pedagogisk ansvar for at personer som ønsker økonomisk kompetanse, får et mer reflektert forhold til det etiske grunnlaget som økonomisk teori bygger på.

Noter

  • 1: For eksempel Dowling 1994,Kunde 2002, Gregory 2004 og Aaker 2004.

LItteratur

  • Haavelmo, T. (1993). Økonomi, individ og samfunn. Universitetsforlaget.
  • Nozick, R. (1974).Anarchy, State and Utopia. New York Basic Book.
  • Sen, A. (1982).Choice, Welfare and Measurement. Basil Blackwell Publisher.
  • Sen, A. (1987).On Ethics and Economics. Basil Blackwell.
  • Sen, A. (2002).Rationality and freedom. The Belknap Press of Harvard university press.
  • Taylor, C. (1998).Autentisitetens etikk. Cappelens upopulære skrifter.
  • Taylor, C. (1985).Philosophical Papers I. Cambridge University Press.
  • Vetlesen, J.A. og Henriksen, J.O. (2003).Moralens sjanser i markedets tidsalder. Gyldendal Akademiske.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS