Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Økonomien preger valgkampen

Amerikansk økonomi har vokst kraftig de siste kvartalene og vil sannsynligvis vise sterk vekst også i første kvartal i år. Sentralbanksjef Alan Greenspans aggressive rentekutt og et svært lavt nivå på lange renter er sammen med en ekspansiv finanspolitikk viktige drivkrefter bak oppgangen. Styringsrenten i USA er på historisk lave ett prosentpoeng. Samtidig må vi, med unntak av en periode sist sommer, tilbake til tidlig på 1960-tallet for å finne like lave tiårsrenter.

At de korte rentene forsatt er lave, på tross av at konjunkturbunnen etter alt å dømme er passert for lengst, skyldes i hovedsak to ting: et fortsatt svakt arbeidsmarked og lav prisstigning. Sysselsettingen faller ikke lenger, men det er heller ingen klare tegn til vekst. Bedriftene øker altså produksjonen, men uten å ansette flere. Produktivitetsveksten er med andre ord høy. Høy produktivitetsvekst sammen med lav lønnsvekst betyr at kostnaden per produsert enhet øker lite eller faller. Det betyr igjen at bedriftene kan holde prisene faste, eller til og med senke dem, og samtidig øke inntjeningen. Kombinert med økende import fra lavkostland er det en viktig årsak til den lave prisstigningen. Stigende råvarepriser og en svakere USD trekker i motsatt retning og kommer nok til å drive prisveksten noe oppover, men de fleste ser for seg lav prisvekst relativt lenge.

figur

Figur 1: Produksjonen i USA vokser, men det gjør ikke sysselsettingen

Det svake arbeidsmarkedet, den høye produktivitetsveksten og den lave prisstigningen betyr at den amerikanske sentralbanken (Fed) kan holde rentene lave lenger uten at økonomien møter pressproblemer og for høy inflasjon. Snarere ønsker sannsynligvis Fed å løfte inflasjonen opp til et mer normalt nivå. Like viktig for Fed er det antakelig at det svake arbeidsmarkedet skaper tvil om hvorvidt oppgangen i økonomien er selvdrevet. For at amerikansk økonomi skal vokse på sikt, må det være vekst i forbruket av varer og tjenester. Forbrukerne ble gjennom hele nedgangskonjunkturen stimulert til å holde forbruksveksten oppe gjennom stadig lavere renter og skatteletter. Effekten av disse stimulansene vil etter hvert ebbe ut, og da må økende sysselsetting, økende lønnsvekst og en generelt økende optimisme overta som drivkraft. Dersom ikke arbeidsmarkedet snur, er det fare for at hele oppgangen flater ut. Med renter som allerede er svært lave, kan det bli vanskelig å snu en eventuell ny nedtur.

Det mest sannsynlige er likevel at oppsvinget får fotfeste i løpet av året. Effektene av stimulansene er neppe uttømt, og den sterke produksjonsveksten vil generere inntekter for enten bedriftene eller forbrukerne, noe som sannsynligvis kommer til å slå ut i økt etterspørsel. Viktig er det også at det er valgår i år, og Bush vil neppe sitte og se på at han taper valget på svak økonomi. Forbrukere og bedrifter vil få nye skatteletter hvis vi ikke etter hvert ser tegn til økende sysselsetting. Det er godt mulig at det ikke er fornuftig politikk på lengre sikt, og på noe sikt må USA gjøre noe med det voksende underskuddet.

At oppsvinget i USA ikke har slått ut i økende sysselsetting, har ført til et behov for en syndebukk, og den rollen kler Kina. At Kina holder valutakursen fast mot USD på tross av at landet har et høyt overskudd på handelen med USA, framstilles som årsaken til USAs problemer. At noen virkelig tror at en styrking av den kinesiske valutaen mot dollar med for eksempel 5 prosent skulle bringe industriarbeidsplassene tilbake til USA, har jeg litt problemer med å forstå. Det kan snarere argumenteres for at Kina hjelper USA.

USA øker nå importen fra Kina på bekostning av andre, litt dyrere lavkostland. Det betyr at forbrukerne har mer igjen å bruke på andre produkter og tjenester som blir produsert i USA. Det er Mexico og resten av Latin-Amerika som taper på Kinas nye rolle som billigprodusent. Her er det også viktig å huske på at Kina har åpnet opp for utenlandske bedrifter til å investere i landet. Omlag halvparten av eksporten fra Kina kommer fra utenlandsk eide bedrifter, og mange av disse er amerikanske. Disse bedriftene tjener på Kinas ekspansjon. Sist, men ikke minst må sentralbanken i Kina kjøpe USD for å holde den kinesiske valutaen fast (de må selge kinesisk valuta for å dekke etterspørselen). Dermed bygger de opp store dollarreserver. Disse plasseres i amerikanske statsobligasjoner. Økende etterspørsel bidrar til stigende obligasjonspriser, det vil si lavere renter. Kina er med på å finansiere det økende offentlige underskuddet i USA og dermed holde kostnadene ved underskuddet, de lange rentene, nede.

Økonomien, arbeidsmarkedet, trusselen fra Kina og «outsourcingen» (heteste ordet i Washington) av arbeidsplasser dominerer valgkampen i USA for øyeblikket. I tillegg til Kina rammes India, som kan utføre en rekke IT-relaterte tjenester til en brøkdel av prisen i USA. Demokratene høres enda mer proteksjonistiske ut enn Bush. Forhåpentligvis, både for den amerikanske økonomien og verdensøkonomien, er det meste valgflesk. USA er ikke tjent med en handelskrig. Sannsynligvis roer det meste seg ned, uten at mye skade er gjort, når valgkampen er over.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS