Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Økt behov for økonomer

 de kommende 17 årene vil etterspørselen øke kraftig etter arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning. Økningen vil bli spesielt stor for økonomi- og administrasjonsutdannede, går det frem av en analyse Statistisk sentralbyrå har utført.

I SSB-rapporten har byråets forskningsavdeling laget et bilde av etterspørsel og tilbud etter arbeidskraft fram til 2025 fordelt på 30 studieretninger innen fire utdanningsnivåer.

Ifølge rapporten vil både offentlig sektor og privat næringsliv få et stadig økende behov for arbeidstakere med høyere utdanning innen økonomi. Særlig vil behovet for kandidater med bachelorgrad øke kraftig fram mot 2025. Et annet poeng er at de norske utdanningsinstitusjonene trenger flere lærere med doktorgradskompetanse for å dekke etterspørselen.

SSB-rapporten viser også en annen interessant utvikling. Mens lærere på forskjellig nivå i dag utgjør den største arbeidstakergruppen blant dem med universitets- og høyskoleutdanning, vil utdannede innen økonomi og administrative fag i 2025 overta som største arbeidstakergruppe. At det blir flere økonomer, skyldes ifølge SSB at de erstatter personer med utdanning innenfor den samme retningen fra videregående skole. Dette viser at behovet for lengre formell utdanning vil øke.

Dette er selvsagt godt nytt for de institusjonene som utdanner økonomer, og de er mange. Mens NHH og BI tidligere var ensbetydende med høyere økonomisk utdanning i Norge (og fortsatt er de toneangivende), er det i dag hele 25 institusjoner som tilbyr treårig bachelorgrad i økonomi og administrasjon. De kan se frem til mange år med god etterspørsel etter de kandidatene de produserer.

Samtidig er det grunn til å reise spørsmålet om det nå er blitt for mange skoler som tilbyr høyere utdanning i økonomi og administrasjon her i landet. For at tilbudet skal være godt nok, bør den faglige staben ha både bredde og dybde. I et innspill til Kunnskapsdepartementet har Siviløkonomene foreslått at studiesteder med slik utdanning bør ha en fagstab på minst 30 personer med doktorgrad innen fagområdet. Det vil trolig redusere antall institusjoner, men for studentene vil en slik konsentrasjon være en fordel fordi tilbudet blir bedre.

I innspillet til den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering av høyere utdanning foreslås det også at alle institusjoner som skal tilby studier i økonomi og administrasjon, bør søke internasjonal akkreditering. I dag er det kun Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole som har slike akkrediteringer. For å sikre at norske siviløkonomer og økonomer med bachelorgrad er internasjonalt konkurransedyktige, er det viktig at eksamensstedene er akkreditert av en internasjonalt anerkjent institusjon.

 

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS