Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Økt forskjell mellom beskatning av kapitalinntekt og arbeidsinntekt og skjerpet beskatning for liberale yrker

Høstens budsjettforlik mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet medførte en økt forskjell mellom beskatningen av kapitalinntekt (alminnelig inntekt) og arbeidsinntekt (personinntekt). Skattesatsen for kapitalinntekt er fremdeles 28 %, mens den marginale skattesatsen for personinntekt nå utgjør 55,3 %. Den marginale skattesatsen for personinntekt utgjør dermed nesten det dobbelte av skattesatsen for kapitalinntekt. I tillegg skjerpet man de såkalte identifikasjonsreglene i delingsmodellen for liberale yrker, slik at det blir vanskeligere for denne gruppen å falle utenfor delingsmodellen.

av Per Helge Stoveland

IDENTIFIKASJONSREGLENE

For å komme inn under reglene om beregning av personinntekt i selskaper (delingsreglene) må personer som er aktive i virksomheten, ha en eierandel på minst 2/3. Likt med eierandel anses det at en oppebærer minst 2/3 av selskapets overskudd. Identifikasjonsreglene går ut på at aksjer/ andeler som er eid av visse nærstående personer eller selskaper, skal anses eid av den aktive selv ved vurderingen av om vilkårene for å fastsette personinntekt er oppfylt. At aksjer er eid av personer som faller utenfor den personkretsen som skal identifiseres, kan medføre at delingsmodellen ikke kommer til anvendelse for selskapet. Resultatet blir da at bare den lønn som tas ut av virksomheten, beskattes som personinntekt, mens utbytte som tas ut, beskattes på selskapets hånd med 28 %.

Identifikasjonsreglene har vært gjenstand for debatt og stadige endringer etter at delingsmodellen ble vedtatt med virkning fra og med 1992. En betydelig oppmykning fant sted i 1998 da Stortinget vedtok at den aktive bare skulle identifiseres med ektefelle, samboer og mindreårige barn. Den aktive kunne dermed f.eks. overdra 1/3 av aksjene til sin 18-årige sønn og dermed falle utenfor delingsmodellen. Budsjettforliket innebar at det nå skal gjelde andre regler for såkalte liberale yrker. De som driver slik næringsvirksomhet, vil ikke lenger kunne overdra aksjene til sin myndige sønn eller søster og dermed unngå personinntekt. For de liberale yrkene inngår følgende personer i kretsen som skal identifiseres:

  • slektninger i rett nedstigende linje
  • slektninger i rett oppstigende linje
  • søsken
  • ektefelles og samboers barn
  • ektefelle og samboers foreldre

LIBERALE YRKER

Liberale yrker får også i andre sammenhenger en strengere behandling i forhold til delingsmodellen enn andre yrkesgrupper. Det gjelder det såkalte taket på beregnet personinntekt. De som ikke hører med til de liberale yrkene, vil få begrenset sin personinntekt til selskapet til 16G, dvs. ca. kr 742 000. Hvis inntekten overstiger dette nivået, skal det kun betales 28 % av det overstigende opp til 75G (ca. kr 3 480 000). Det skal så beregnes personinntekt igjen for inntekt over 75G, inntil 134G. For de liberale yrkene er det ikke noe slikt tak, slik at for disse vil det bli fastsatt trygdeavgift og toppskatt av hele inntekten.

Som hovedregel skal en person som arbeider i bedriften mindre enn 300 timer per år, ikke anses som aktiv i forhold til reglene om beregning av personinntekt. Også her er det et unntak for liberale yrker. Disse utøverne anses aktive hvis aktiviteten overstiger det som kan karakteriseres som sporadisk aktivitet. Skattedirektoratet har lagt til grunn at grensen for slik sporadisk aktivitet er ca. 40 timer per år.

Liberale yrker er i loven definert som «foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt». I Finansdepartementets forskrift er det laget en oppregning av hvilke yrkesgrupper som inngår. I tillegg er det en sekkebestemmelse som omfatter «foretak hvor det virker åpenbart urimelig å anvende takregelen». Sistnevnte bestemmelse er ment som en sikkerhetsventil og skal ifølge Skattedirektoratets Lignings-ABC ikke brukes på områder hvor den høye inntjeningen skyldes andre forhold enn kvalifikasjoner knyttet til personen.

Gruppen liberale yrker omfatter typiske tjenesteytende virksomheter. Foruten de tradisjonelle liberale yrkene som leger, advokater, tannleger, arkitekter, revisjonsvirksomhet, regnskapsførere mv. omfattes det som går inn under samlebetegnelsen «konsulentvirksomhet». Det samme gjelder meglere, agenter mv. hvor det opptres i fremmed navn. Kommisjonssalg synes derimot ikke å inngå idet en her opptrer i eget navn. Tilsvarende inngår databehandling og utvikling av EDB-programmer blant de frie yrkene. Salg av programmene faller derimot utenfor oppregningen.

De eksempler som er nevnt, viser at marginene mht. om en faller innenfor eller utenfor gruppen av frie yrker, er små. Derimot er virkningene store. Den faktiske forskjellen mellom f.eks. en agent som opptrer i fremmed navn, og en kommisjonær som selger den samme type produkter, er ikke stor. Det kan imidlertid ha store skattemessige konsekvenser om en faller innenfor den ene eller andre gruppen. Etter at vi fikk den ekstra toppskatten på 6 % for inntekt over kr 762 700, blir forskjellene større. De som faller utenfor de liberale yrkene, vil ikke få noen personinntekt på dette nivået, slik at for dem blir den nye økte toppskatten av mindre betydning. I tillegg skal det mindre til for å falle inn under modellen om en tilhører gruppen av liberale yrker enn om en ikke gjør det.

ØKT TOPPSKATT

Den økte toppskatten på 6 % for inntekt over kr 762 700 vil i hovedsak ramme lønnstakere og næringsdrivende innenfor de frie yrkene. Næringsdrivende som faller utenfor de frie yrkene, vil ikke få noen personinntekt mellom kr 742 000 og kr 3 480 000. Det er bare unntaksvis at disse vil ha personinntekt på nivået utover kr 3,5 mill. En kommisjonær som tjener f.eks. kr 2 mill. i året, vil få den samme skatten som før, slik at han i praksis bare får 28 % skatt av inntekt som ligger over kr 742 000. Hvis han i stedet er en agent som selger i fremmet navn, faller han utenfor reglene om begrensning av personinntekt. Han vil da få beregnet trygdeavgift og toppskatt av hele inntekten på kr 2 mill. Det nye fra og med 2000 vil være at han vil få økt skatten med 6 % av den inntekt som ligger over kr 762 700. Dette utgjør en skatteskjerpelse for ham på ca. kr 74 000. Sammenlignet med kommisjonæren, må agenten måtte betale ca. kr 342 000 mer i skatt, som følge av at han ikke får begrenset personinntekten. Tilsvarende vil gjelde for en lønnstaker som har en slik inntekt. Av lønn må det i tillegg betales arbeidsgiveravgift, som utgjør 26,6 % for inntekt over kr 742 000.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS