Magma topp logo Til forsiden Econa

Offentlig tjenestepensjon

figur-author

– 66 prosent av lønn, eller …

Offentlig tjenestepensjon ble tilpasset noen av endringene i folketrygden i forbindelse med pensjonsreformen. Men tilsvarende fleksibilitet som den som ble innført i privat tjenestepensjon når det gjelder pensjonsuttak, er ikke på plass.

Arbeids- og sosialdepartementet arbeider for tiden med en rapport om ytterligere tilpasninger i offentlig tjenestepensjon, blant annet for å gjøre det mer fleksibelt enn i dag å ta ut pensjon i forskjellige aldre og samtidig kunne arbeide ved siden av. Rapporten, som i henhold til mandatet «skal være grunnlag for å vurdere om man sammen med partene skal arbeide for å oppnå enighet om nye pensjonsløsninger for offentlig ansatte», skal offentliggjøres 20. november 2015.

For å vite hva som bør og kan endres, er det et poeng å vite hvordan pensjonsordningen er i dag. I denne artikkelen beskrives derfor offentlig tjenestepensjon på et overordnet nivå.

Alderspensjon

Alle ansatte i offentlig sektor har en tjenestepensjonsordning. I motsetning til i privat sektor er det ikke frivillig for arbeidsgiver hvordan pensjonsordningen skal være. Kravet til pensjonsordning er nedfelt i lov om Statens pensjonskasse og i Hovedtariffavtalen i KS-området for kommunal sektor. I Oslo kommune er pensjonsordningen vedtektsfestet og kan ikke endres uten at endringene har vært drøftet med arbeidstakerne, men denne ordningen omtales ikke i denne artikkelen.

Felles for ordningene er at de skal gi en alderspensjon på 66 prosent av lønn ved 67 år, sammen med folketrygden, en såkalt ytelsesordning. Alderspensjonen utbetales livsvarig.

Det er samtidig beregningsregler når folketrygden skal trekkes fra ved 67 år, som gjør at de aller fleste har fått noe mer enn 66 prosent av lønn, noe som gjerne kalles samordningsfordeler.

Som en tilpasning til ny folketrygd er det innført levealdersjustering av pensjonen. Dette innebærer at samlet pensjon kan komme under 66 prosent av lønn. For å forhindre at pensjonen blir lavere enn 66 prosent av lønn for kullene som har minst tid til å tilpasse seg levealdersjusteringen, er det innført en garanti for årskull født før 1959 om at pensjonen uansett ikke skal bli lavere enn 66 prosent. For yngre årskull er det ikke avklart hvordan fradraget for folketrygd skal skje. Figur 1 viser garantert pensjonsnivå for ulike årskull etter innføringen av levealdersjustering.

Figur 1 Nivå på samlet alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon etter levealdersjustering.

figur

Forutsetninger: garantert nivå før levealdersjustering 66 prosent, individuell garanti til og med 1958-kullet, levealdersjustering beregnet ut fra forholdstall for kullene til og med 1962 og ut fra delingstall for kullene fra og med 1959 (delt beregning for 1959–1962).

Dersom folketrygden tas ut fra 62 år, blir denne pensjonen lavere enn om den tas ut senere. Tjenestepensjonsordningen kompenserer ikke for at årlig pensjon fra folketrygden blir lavere enn dersom den tas ut fra 67 år.

Det er sluttlønnen som er avgjørende for pensjonens størrelse. Det kreves minst 30 års opptjening i offentlig sektor (uansett arbeidsgiver) for å få full pensjon. Kortere tjenestetid – ved 67 år, fører til avkorting i pensjonen.

Førtidspensjon

Det er mulig å få AFP i offentlig sektor fra 62 til 67 år. Den er altså ikke livsvarig som i privat sektor.

Pensjonens størrelse fra 62 år er lik en folketrygd fra 67 år etter gammel folketrygdmodell. Fra 65 år kan pensjonen også fastsettes etter reglene i tjenestepensjonsordningen (66 prosent av lønn) dersom dette gir en høyere pensjon.

I figur 2 vises det hvordan alderspensjonen kan endre nivå etter uttak av AFP.

Figur 2 Årlig (total) alderspensjon i forskjellige aldre etter uttak av AFP ved 62 år.

figur

Forutsetninger: full tjenestetid, sluttlønn 7 G, sluttlønn 7 % høyere enn gjennomsnittslønn, 1963-kullet.

I figur 2 er det tatt utgangspunkt i en som får redusert samlet pensjon etter 67 år på grunn av levealdersjusteringen. For personer født før 1959 vil det ikke skje en slik reduksjon.

Det er ikke mulig å ta ut pensjon fra den «vanlige» pensjonsordningen før 67 år, det er ikke mulig å ta ut folketrygd sammen med AFP, og det er begrenset mulighet til å arbeide ved siden av.

Arbeid etter 67 år kan gi høyere pensjon

Det er mulig å utsette pensjonering ut over 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. Men det er ikke mulig å få høyere pensjon enn før levealdersjusteringen ble innført (66 prosent av lønn pluss samordningsfordeler) ved å vente tilstrekkelig lenge med uttaket, slik det er mulig i privat sektor.

Krav til arbeidstid

Tidligere var det krav om minst 14 timers arbeid i uken (cirka 37 prosents stilling) eller 35 prosents stilling for lærere for å bli med i pensjonsordningen. Etter en arbeidsrettsdom i 2013 har det i kommunal sektor vært slik at alle ansatte, uansett deltidsbrøk, blir meldt inn i pensjonsordningen. Arbeids- og sosialdepartementet har nettopp fremmet et lovforslag til Stortinget om at kravet for å bli med i pensjonsordningene i Statens pensjonskasse skal være 20 prosent arbeidstid. Inntil lovendringen er på plass, gjelder kravet om 14 arbeidstimer i uken, og 35 prosents stilling for lærere.

Innskudd fra arbeidstakerne

De ansatte betaler 2 prosent av lønn for lønn opp til 12 G som innskudd til pensjonsordningen.

Opptjening hos forskjellige arbeidsgivere skal ses i sammenheng

Pensjonen beregnes ut fra samlet tjenestetid i offentlig sektor. Dette innebærer at alt arbeid i offentlig sektor må ses i sammenheng når pensjonen skal beregnes. Det gir for eksempel ikke høyere pensjon å ha jobbet 30 år i en kommune og 10 år i staten, enn bare å ha jobbet 30 år i kommunen. Dette er viktig å være klar over når pensjonsrettighetene skal sjekkes for eksempel på internett.

Det kreves minst 3 år samlet tjenestetid for å få rett til pensjon. Det holder imidlertid å ha jobbet kort tid, for eksempel én måned, på hvert arbeidssted så lenge alle arbeidsforholdene i offentlig sektor til sammen utgjør minst 3 år. Dette i motsetning til i privat sektor, hvor en som er ansatt i mindre enn 12 måneder, som regel ikke får med seg noen som helst pensjonsrett.

Den rettigheten den enkelte får når arbeidsforholdet opphører, kalles en oppsatt pensjon. Oppsatte pensjoner reguleres med G-veksten, det vil si at den opptjente retten har samme verdiutvikling som det generelle lønnsnivået i samfunnet.

Det er pensjonsleverandøren til siste arbeidsgiver i offentlig sektor som skal utbetale all pensjon. Den enkelte slipper dermed å få pensjonsutbetalinger fra mange forskjellige leverandører.

Uførepensjon, premiefritak, ektefellepensjon og barnepensjon

Både uføre-, ektefelle- og barnepensjon i offentlig tjenestepensjon er uavhengig av hvor mye den enkelte får fra folketrygden.

Uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon ble endret fra 1.1.2015 og utgjør nå:

  • 3 prosent av lønn opp til 6 GG er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 90 068. 1
  • 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G
  • 0,25 G, maksimalt 6 prosent av lønn opp til 12 G

Det gis tillegg til uførepensjonen for barn under 18 år.

Ektefellepensjon utgjør 9 prosent av den avdødes lønn inntil 12 G, med noen unntak basert på ansettelsestidspunkt tilbake i tid og avdødes alder. Den utbetales livsvarig og utbetales selv om dødsfallet skjer etter pensjonsalder. Det gis ikke pensjon til samboere.

Barnepensjon utgjør 15 prosent av lønn per barn, inntil barnet blir 18 år. Også barnepensjon kan utbetales selv om dødsfallet skjer etter pensjonsalder.

For å få full uføre-, ektefelle- og barnepensjon kreves det minst 30 års tjenestetid. Det tas hensyn til mulig tjenestetid frem til 67 år. Kortere tjenestetid enn 30 år fører til avkorting i pensjonen.

Premiefritaket sikrer at det betales premie selv om vedkommende blir ufør. Den lønnen premiefritaket beregnes av oppreguleres i takt med veksten i G, noe som sikrer en G-regulering av den fremtidige alderspensjonen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS