Magma topp logo Til forsiden Econa

Øker kriser innovasjonsevne, eller er dette bare en myte?

figur-author

Helsesystemene over hele verden er utfordret. I tillegg til de utfordringene som møter helsesystemet, folks helse og tap av liv, er også økonomier rundt om i verden sterkt truet. Koronautbruddet har endret samfunn og virksomheter dramatisk. De pålagte begrensningene har endret kundebehov og menneskelig atferd. I tillegg står mange uten jobb, og mange kontorer er tomme som en følge av krav til hjemmekontor. Innovasjons- og entreprenørskapets far, Joseph Schumpeter, definerte kreativ destruksjon som «en tilstand der likevekten er forstyrret og dermed åpner for innovasjon gjennom demontering av det gamle og kjente».

Mange sier at uheldige omstendigheter skaper muligheter og innovasjon. Og det stemmer. Vi vet at mange innovasjoner er et resultat av utfordringer og vanskelige tider. Spørsmålet er imidlertid, er disse innovasjonene tilstrekkelige og sterke nok til å kompensere for lavkonjunkturene? Hvordan kan vi forvente at pandemikrisen vil påvirke innovasjonsgraden? Hva kan vi lære om innovasjon fra av finanskrisen i 2008?

OECD om finanskrisens innvirkning på innovasjon

En OECD-studie fra 2012 avviser antakelsen om at nedgangstider gir fart til innovasjon.

Krisen forårsaket en kraftig økning i konkurser i hele Europa. Teorien om kreativ destruksjon tilsier at krisen skulle ha skapt flere nye bedrifter, mens OECD i sin studie (2012) sier at det var en klar nedgang i opprettelsen av nye selskaper. Siden den gang er det bare noen få land som har klart å komme tilbake til nivået før krisen. I tillegg sank også antall og verdi på venturekapital-avtaler.

Målt ved antall PCT-registreringer (patentsøknader) og antall nyetableringer viser tallene at krisen hadde en negativ innflytelse på økonomien. Patentaktivitet basert på trendene i PCT-registreringer falt betydelig i 2009 sammenliknet med 2007. Dessuten var ikke USA tilbake på antallet de hadde før krisen, selv på det tidspunktet da studien ble foretatt.

OECD-studien identifiserer flere årsaker til dette, som også er felles for covid-19-krisen: redusert etterspørsel etter varer og tjenester, svakere likviditet i finanssektoren og begrensede offentlige budsjetter.

Imidlertid ble ikke alle land, bransjer og firmaer likt rammet. For eksempel var USA mer påvirket enn Europa. Mens segmentet middelsteknologi (f.eks. biler) ble hardt rammet, økte helsesektorens og programvarefirmaenes FoU-investeringer for 2008/2009. Større firmaer tok krisen lettere enn små selskaper, takket være at de i utgangspunktet hadde sterkere økonomiske muskler og likviditet.

figurfigur

Figur 1 Opprettelse av foretak, kvartalsdata, 2006–11.

Kilde: OECD, Innovasjon i krisen og etterpå, 2012

Noter

Tallene for virksomhetsetablering i Frankrike er hentet fra OECDs Entrepreneurship at a Glance 2010 for å unngå brudd i tallserien i 2009Kv1, hvor det var en vesentlig vekst i individuelle oppstartsbedrifter som følge av forenklede prosedyrer. Den vesentlige nedgangen fra et historisk høyt nivå i Norge fra 2006 av kom i kjølvannet av endrede avgiftskoder som utløste en bølge av nyetableringer i 2006.

Covid-19s påvirkning så langt

Helseindustrien samt servicesektoren, turisme, reiseliv, fritid og idrettsindustrier rammes hardt og negativt. Det meste av servicesektoren har plutselig blitt fullstendig lammet, uten mulig inntekt i overskuelig fremtid. Isolasjonsøkonomien er en alvorlig trussel for legemiddelproduksjon over hele verden, siden de fleste produsenter er avhengige av farmasøytiske ingredienser fra Kina og India.

Noen bransjer er mer tilpasningsdyktige; for eksempel har utdanningssektoren nesten øyeblikkelig og fullstendig gått over til nettbaserte løsninger. Etterspørselen etter IT-fjernarbeid/læring/underholdning har aldri vært større.

Det vil selvfølgelig være noen positive effekter også i legemiddelindustrien og helsevesenet. Samarbeidet har økt mellom forskningsinstitusjoner og myndigheter om forskningsinitiativer, det samme har nasjonal og internasjonal finansiering av bekjempelse av både covid-19 og annen medisinsk forskning. Viruset har forårsaket rask tilpasning, og selskaper har raskt gått over til å produsere varer som etterspørres (masker, tester, respiratorer og liknende). Dette har også skapt en mulighet for å dyrke nye løsninger, for eksempel hjemmebaserte løsninger for å overvåke transplantasjonspasienter, som gir færre besøk på sykehus og laboratorier.

Hvor mye innovasjon som vil bli skapt som en konsekvens av økningen eller fullstendig tap i etterspørsel, gjenstår å se.

OEDC-rapporten og en del annen forskning bekrefter at det alltid er selskaper (og land som Sør-Korea og Kina) som fortsetter og til og med øker innovasjonen, til tross for en krise. De kalles vedvarende innovatører.

Hva kjennetegner vedvarende innovatører?

Flere forskningsstudier som har undersøkt hvordan finanskrisen i 2008 påvirket innovasjon, kom til følgende konklusjoner:

  • Gode nasjonale, institusjonelle strukturer for innovasjon, robuste økonomiske systemer og dyktige og kvalifiserte menneskelige ressurser oppveier effekten av krise (Filippetti & Archibugi, 2011).
  • Selskaper som har lansert flere nye produkter og tjenester i markedet, har fortsatt og også styrket innovasjonsaktiviteten sin under krisen. Dette gjelder både små og større selskaper i denne kategorien. Vedvarende innovatører har kontinuerlig arbeidet med å styrke sine teknologiske evner. Dette kalles kreativ ansamling. Disse firmaene er vanligvis store selskaper, men også noen mindre og raskt voksende selskaper (Archibugi, Filippetti, & Frenz, 2013). De fortsetter å fokusere på å utforske nye markeder og tilbud. Eksempler på store selskaper kan være langsiktige innovatører som P&G eller IBM. Eksemplene på små selskaper kan være IT-, programvare- og bioteknologiselskaper.

Hvordan vil covid-19-krisen påvirke innovasjon?

Stor usikkerhet vil forsinke prosjekter som investerer i innovasjon. Myndigheter som stimulerer berørte sektorer, kan stimulere covid-19-relatert FoU, som også vil virke positivt inn på komplementære forskningsområder. Flere FoU-programmer (f.eks. bærekraft, klima) vil kunne hjelpe økonomien til å komme tilbake. Isolasjonsøkonomien vil stimulere til mer innovasjon av digitale tjenester.

Der finnes alltid eksempler på innovasjon som følge av krise, men det er ikke mange av disse historiene. Land og selskaper som fortsatte å innovere i krise, var allerede sterke innovatører før krisen. Disse innovasjonsevnene gjorde at de ikke ble så hardt rammet av krisen som de andre.

Generelt reduseres den totale mengden innovasjonsinitiativer i krise, og krise utløser ingen overflod av kreativitet og innovasjon. Krise gjør innovasjonsinnsatsen vanskeligere for de fleste. Derfor vil vi si at kriseledete innovasjoner ikke umiddelbart og raskt evner å rette opp alle negative effekter av en krise. Å dempe virkningene av krise gjennom innovasjon er en langsiktig, strategisk aktivitet som må ledes både av myndigheter og av selskapene selv.

Covid-19-krisen gir store ringvirkninger. Den stoppet økonomiene øyeblikkelig og fikk forbrukerne til å endre oppførsel og vaner. Dette vil skape en kollektiv hukommelse og gjøre det lettere for fremtidens forbrukere å godta endringer.

Covid-19-krisen har skapt et berøringsfritt miljø. Bedrifter må tilpasse seg raskt for å myke opp de negative virkningene av situasjonen. For å lykkes med det er innovasjon avgjørende for å definere muligheter og hvordan man kan utnytte dem.

For å overleve må flere selskaper vurdere sine tidligere forretningsmodeller på nytt, og finne nye modeller som er egnet for isolasjons- og post-covid-19-samfunnet. Da må de innovere umiddelbart.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS