Magma topp logo Til forsiden Econa

Økonomisk forskning har stort sett ignorert Arktis og nordområdene

figur-author

Neste år blir Arktisk råd 25 år. Organisasjonen, som startet som et miljøsamarbeid i 1991, har etter hvert blitt et vellykket samarbeid mellom de åtte arktiske landene: USA, Canada, Russland og de fem nordiske landene. Rådet har produsert mange viktige kunnskapsbaserte oversiktsrapporter om forhold i Arktis som har blitt viktige kunnskapsgrunnlag for både nasjonal, arktisk og internasjonal politikk og avtaler. Avtalen om organiske miljøgifter er et godt eksempel. Arktisk råd er kjent for sitt arbeid med miljøspørsmål som klimaendringer der det ellers ikke er mulig å oppnå noen felles erklæring for tiden. Mindre kjent, men like viktig for det arktiske samarbeidet, er søkelyset på bærekraftig utvikling i den arktiske regionen, inkludert ambisjoner om å fremme økonomisk utvikling og å integrere urfolk i beslutningsprosesser. I løpet av disse 25 årene har Arktisk råd også etablert to selvstendige organisasjoner: Arctic Economic Council og University of the Arctic – UArctic.

Kunnskapssamarbeid

(UArctic) er et nettverk av universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og andre organisasjoner som er opptatt av utdanning og forskning i og om nord. Gjennom samarbeid innen utdanning, forskning og formidling jobber UArctic for å styrke kunnskap og evner i nord, de fremmer levedyktige samfunn og bærekraftige økonomier samt knytter globale partnerskap.

UArctic har vokst til en medlemsorganisasjon med mer enn 200 institusjoner, inkludert alle nordlige høyere utdanningsinstitusjoner i det sirkumpolare nord. Den favner de fleste av de åtte landenes høyere utdanningsinstitusjoner med aktivitet i nord, og har også medlemmer fra ikke-arktiske land.

UArctic fokuserer på kunnskap for å møte lokale og globale utfordringer som er relevante for arktiske folk og samfunn. Konkret skjer det blant annet gjennom mer enn 50 UArctic-tematiske nettverk og institutter, hvor eksperter blant medlemmene samarbeider om utdanning og forskning innen tema som økonomisk utvikling i nord, innovasjon, arktisk politikk, ressursutvikling, språk og kultur, helse og miljø.

Hvorfor betyr Arktis noe når du ikke bor der?

Det er i Arktis vi i dag ser de sterkeste virkningene av klimaendring. Det er vanskelig å unngå å få med seg nyheter om permafrost som tiner, og Grønlands innlandsis som smelter. Arktis har under én promille av verdens befolkning, mens regionen bidrar med opptil 20 prosent av mange globalt viktige ressurser som mineraler, olje og gass, fisk, ferskvann. Dessuten gir regionen oss den mest uberørte naturen vi har igjen på kloden. Med så mye ressurser og så få mennesker er det åpenbart at verden trenger nordområdene mer enn nordområdene trenger resten av verden. UArctic-samarbeidet har en nøkkelrolle for å sikre at de utenfor regionen forstår nordlige realiteter, og at utnyttingen av nordlige ressurser skjer på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte som bidrar til gode samfunn både i nord og sør.

Den arktiske regionen har mange fellestrekk, men har også et stort mangfold. Befolkningen i Arktis inkluderer både regionens opprinnelige innbyggere, en rekke ulike urfolk, så vel som personer som har levd i nord i generasjoner, og nye innvandrere. Selvforsyning er vanlig og kompletterer et bredt spekter av økonomiske aktiviteter – fra ressursutvinning til høyteknologisk forskning og utvikling. Ulike styringsformer og politiske systemer påvirker dagens sosiokulturelle strukturer og institusjoner.

UArctic er opptatt av forbindelsene mellom regionens folk, samfunn og institusjoner, men adresserer også «tomrommet» mellom dem. Til tross for ulikheter deler nordområdene mange av de samme utfordringene og mulighetene, herunder spørsmål om tilgang til relevant og god høyere utdanning, tilgang til ekspertkompetanse, matsikkerhet og viktige tjenester som helse, transport, kommunikasjon og bærekraftig energi. Løsninger som fungerer i sør, passer ofte dårlig i den nordlige virkeligheten. UArctic arbeider for at befolkningen i Arktis skal ha en sentral rolle i å definere regionens fremtid, og ha tilstrekkelig kunnskap og kapasitet til å gjøre det også i neste århundre. UArctic jobber også for å bringe nordlige stemmer og kunnskap til den globale scenen, og skape økt forståelse og respekt for regionen.

Undervurdert i økonomisk forskning

Arktis assosieres ofte med modige ekspedisjoner og oppdagelsesreiser, de fleste drevet av en blanding av oppdagertrang og ønske om å finne svar på vitenskapelige spørsmål. Fortellingene om slike ekspedisjoner sier ofte lite om at områdene allerede var noens hjemland. Nansen og Amundsen og noen få av deres kollegaer er i så måte atypiske fordi de aktivt forholdt seg til lokal kunnskap. Historisk sett har arktisk forsk­ning primært vært av antropologisk art, samt studier av språk og kultur. Men det er viktig å huske på at Arktis er, og har alltid vært, hjemlandet og utmarken til de som bor der, og ikke åpen for utnyttelse av de som vil og tør.

Fra et økonomisk perspektiv har imidlertid Arktis vært en terra nullius, et ingenmannsland, åpent for ressursutnyttelse, først for jakt på hval og store pattedyr og en kilde til pels. Norrøne bosetninger på Grønland tjente gode penger på eksport av hvalross­tann og skinn til det europeiske markedet allerede for tusen år siden. Noen forskere hevder til og med at sammenbruddet av norrøne bosetninger på Grønland skyldtes en kollaps i dette markedet, heller enn klimaendringer, sykdommer og annet som tidligere har vært forklaringen. Fra 1500-tallet og utover til tidlig 1900-tall var hvalfangst en viktig bransje hvor ressursene til slutt ble overutnyttet som en følge av forbedret teknologi. Andre steder har skinn og tørrfisk vært en viktig eksport i århundrer. Innen Arktis har det vært levedyktig drift av reindrift og sel- og hvaljakt som har gitt lokal og regional utvikling. Det siste århundret har gruvedrift blitt viktig, og i Arktis ligger noen av verdens største kilder til nikkel, kobber og diamanter. De siste tiårene har olje og gass fra Arktis blitt en stor del av den globale energimiksen.

Historisk har mange økonomiske aktiviteter i nordområdene vært drevet av utenforstående som har skapt vekst, men siden kollaps. Store satsinger har i liten grad gitt lokalbefolkningen store fordeler, i alle fall målt mot verdiene som er tatt ut.

figur

Et kjennetegn på virksomhet i Arktis i dag er utvikling av arktiske sjøruter, mineralutvinning og gruvedrift, olje- og gasseksport samt vekst i fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. I tillegg kommer en kraftig vekst i turisme.

For noen få år siden gjennomførte UArctic en omfattende studie av arktisk forskning. De viktigste forskningsaktørene og hva det forskes på, ble identifisert. Det ble også gjort en studie av forskningsfinansiering. Av all global forskning på miljø og jord- og natursystemer omhandler over fem prosent av publikasjonene arktiske spørsmål. Dette betyr at naturvitere ser på Arktis som en viktig region for å finne svar på globalt viktige spørsmål innen sin forskning. Samfunnsfagene har vært lite opptatt av Arktis, men også her har det vært en jevn vekst det siste tiåret, og Arktis er nå nær det globale gjennomsnittet innen disse fagfeltene.

Forskning innenfor juss og økonomiske studier har en tilsynelatende eksepsjonelt lav interesse for Arktis. Kun 0,1–0,2 prosent tar for seg arktiske spørsmål. Vi vet at Arktis har en lang og særegen historie når det gjelder økonomisk utvikling, og med stor grad av ensidighet, isolasjon og liten befolkning burde området være et viktig laboratorium for å teste økonomiske modeller. Økonomisk og politisk har interessen for Arktis vokst voldsomt det siste tiåret. Det er derfor bemerkelsesverdig at økonomiforskere er så lite interessert i Arktis.

Studien vi gjennomførte, forklarer ikke dette paradokset, men vi spør om det er så enkelt at økonomer ikke har forstått potensialet i å bruke Arktis som modell­område for å teste hypoteser. Arktis ligger langt unna, og dermed utenfor den mentale radaren for store forskergrupper. Det kan dessuten herske en misforståelse om at Arktis er irrelevant på grunn av svært lave befolkningstall. Det kan også hende at man ikke har innsett at Arktis har så mye som en femdel av råvarene som etterspørres globalt. Det kan selvsagt hende at forskerne har rett: at Arktisk faktisk er irrelevant, og at kunnskap samlet ved å studere befolkede sørlige steder er like anvendelig i Arktis som ellers.

Likevel mener vi økonomiforskerne bør engasjere seg i nordområdene: Det er åpenbart upløyd mark innen fagfeltet.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS