Magma topp logo Til forsiden Econa

Julie Wanderås Tronstad, studentrådsleder i Econa (andreårsstudent ved Norges Handelshøyskole)

Økonomisk styring i studenthverdagen

figur

Studietiden skal være den beste tiden i livet ditt, har jeg hørt. På mange måter stemmer dette; du får bestemme mye av hverdagen din selv, ta del i studentforeningen, og skape vennskap som forhåpentligvis varer livet ut. Men dette er bare den ene siden av tilværelsen. Studentlivet handler for mange også om å leve på havregrøt og nudler, og å bo i et falleferdig kollektiv med seks andre. Studielånet kan være vanskelig å få styr på.

Det er ingen hemmelighet at studentene aldri før har fått så lite sammenlignet med folketrygdens grunnbeløp. Nok et år opplever studentene det laveste realnivået på stipend og lån siden Lånekassen startet sine registreringer i 1975. Dette skjer til tross for at studiestøtten nå er oppjustert fra 92 500 kr til 94 400 kr. Ville det hjulpet på studietiden og livskvaliteten til studentene dersom vi hadde fått mer i studielån? Det ville nok gjort det enklere å være heltidsstudent.

Å leve utelukkende på studielånet kan være svært krevende for de fleste studenter, spesielt hvis du bor i et område der leieprisene er blant de høyeste. Mange får hjelp hjemmefra, noe som kan gå ut over foreldrenes hyttedrøm. Andre tar deltidsjobber, som igjen kan gå ut over studiene. Er det egentlig rart at et flertall av studentene bruker lengre enn normert tid til å fullføre utdanningen sin? Kanskje ikke. Vi kan alltids klare oss uten sushi og droppe de spennende byturene på torsdagene. Men skal ikke studenttiden også være den morsomste tiden? Det er nå vi skaper vennskap og bygger nettverk, men sosiale sammenkomster har ofte en prislapp.

Når levekostnadene per måned er beregnet til 7 340 kr for kvinner og 7 570 kr for menn (ifølge tall fra Statens institutt for forbruksforskning), og disse tallene ikke inkluderer boutgiftene, da kan man spørre seg hvordan studentene skal greie seg. Ikke alle er like fristet av tanken på å bo i en campingvogn, og det er derfor ikke så veldig rart at mange studenter ser etter andre inntektsmuligheter enn studielånet.

Ikke nok med at vi skal ha bøker, skriveblokker, penner og blyanter, vi skal også kunne spise et sunt og næringsrikt måltid, dra på treningssenteret, bruke mobilen og ellers leve et oppegående liv som studenter. For ikke å glemme at vi må huske å fylle opp BSU-en innen året er omme. Hvordan skal vi dekke alle disse utgiftene med et studielån som ikke strekker til? Her er myndighetene helt klart på etterskudd. Flere studentboliger skulle vært bygd for lenge siden. Det er kun én av sju studenter som får en studentbolig, mens resten må kjøpe seg leilighet eller leie privat. Når disse leieprisene er skutt i været av for høy etterspørsel i forhold til tilbud, må noe gjøres. Enten må studentene få et kraftig løft i studiestøtten slik at de får råd til å leie bolig i det private leiemarkedet, eller så må vi få flere tilbud om studentbolig til langt flere enn i dag.

Så lenge myndighetene stikker hodet i sanda, må studentene ta økonomisk ansvar og prøve å klare seg selv. Balansen må finnes, og pengene fra Lånekassen bør planlegges og fordeles utover månedene i semesteret. Økonomien må styres med jerngrep, men dette er nok enklere sagt enn gjort. Det finnes mange tips og triks for å klare seg i hverdagen, og vi har vel alle hørt dem før. Lag budsjett, sjekk studentrabatter, kjøp brukt, planlegg matinnkjøpene, vær prisbevisst, vent på salg, og lag en sabla stor ønskeliste til bursdag og jul!

Jeg mener at det aller viktigste man kan gjøre, er å ta grep allerede i begynnelsen av semesteret. Det er viktig å få gode og lønnsomme rutiner allerede fra starten av. Man må være klar over sitt eget forbruk, og kartlegge hva man bruker pengene sine på. Gjennom planlegging og bevisste valg kan man komme langt med studielånet. Og kommer man ikke helt i mål, kan pappa helt sikkert klare seg fint uten hytta.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS