Magma topp logo Til forsiden Econa

Ola Nordmann lever lenger og er mer aktiv

figur-authorfigur-author

Sammendrag

Baserer vi vår pensjonsinntekt på pensjonsordninger via arbeidsgiver og prisstigning i egen bolig? Mye kan tyde på det. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viser at en av fire ikke sparer til pensjon. Samtidig vet vi at den norske befolkning lever lenger. Et lengre, og mer aktivt, liv innebærer at det er nødvendig for oss å tenke gjennom hva som kreves av spare- og pensjonskapital. Og, ikke minst; hvordan vi sparer og investerer.

– og sparer derfor mer og smartere?

Sentralbankene verden over har satt rentene ned til rekordlave nivåer for å stimulere til høyere økonomisk aktivitet. I Norge er det gode tider for alle med boliglån. Utlånsrentene har falt i takt med at bankene kan låne inn penger til stadig lavere rente. For innskyterne er det verre. Rentene på bankinnskudd er på i underkant av to prosent. Sentralbanken har nærmest lovet oss et rentekutt i mai 2015, og det taler for enda lavere innskuddsrente fremover.

Realavkastning

Langsiktig sparing handler om å bevare, eller aller helst øke, kjøpekraften. Det betyr at vi må være opptatt av realavkastning etter skatt (nominell avkastning minus skatt og prisstigning). Ved en skattesats på 27 prosent og prisstigning på 2,5 prosent p.a. blir realavkastning etter skatt på et bankinnskudd (to prosent rente) omtrent minus én prosent p.a. Man blir med andre ord litt fattigere dag for dag ved å ha langsiktige sparemidler stående i bank i øyeblikket. Positiv realavkastning etter skatt krever p.t. en nominell årlig avkastning på cirka 3,5 prosent (etter kapitalskatt på 27 prosent, men ikke inkludert eventuell formuesskatt).

De fleste av oss foretrekker å ha en buffer mot uforutsette hendelser og kan spare til ulike formål med en kort tidshorisont. For disse formålene er det greit å benytte bankinnskudd. Når tidshorisonten på sparingen blir lengre, og man har økonomisk evne til å bære svingninger i verdien på sparepengene, blir det viktig å definere hva som er rett nivå på kortsiktig buffer/sparing, og hva som er langsiktig sparing eller plassering. De langsiktige midlene må plasseres andre steder enn i banken dersom man ønsker å bevare eller øke kjøpekraften.

Investering i aksjer har historisk gitt høyest realavkastning

Historikk viser at investeringer i aksjer gir høyere realavkastning enn rentebærende plasseringer. I det norske markedet har aksjer gitt 6,5 prosent i årlig realavkastning i perioden 2000–2014, mens obligasjoner og bankinnskudd ga henholdsvis 5,1 og 1,6 prosent årlig (kilde: Elroy Dimson, Paul Marsh og Mike Staunton, Credit Suisse Global Investment Returns Sourcebook 2015). Perioden 2000–2014 var preget av rentefall og både opp- og nedturer i markedene, IT-boblen og Finanskrisen er inkludert i disse tallene. På lengre sikt har aksjer gitt en realavkastning på 6,1 prosent årlig (1965–2014), mens obligasjoner og bankinnskudd i samme periode ga henholdsvis 3,0 og 2,0 prosent i årlig realavkastning. I begge disse periodene hadde vi imidlertid et betydelig høyere rentenivå, og det medførte at rentebærende plasseringer også ga økning i kjøpekraften. Det er imidlertid ikke tilfellet ved dagens historisk lave rentenivå og kapitalskatt på 27 prosent.

Høyere realavkastning i aksjer har naturligvis hatt en pris. Det er betydelig større kurssvingninger og dermed større risiko forbundet med investeringer i aksjer på kort til mellomlang sikt.

Vi sparer mer – «all in» i eiendom, mye i bank og noe i verdipapirfond

Vi kan konstatere at nordmenn sparer mer. I 2014 var spareraten på 8,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den høyeste observerte spareraten siden 2005. Like interessant som hvor mye nordmenn sparer, er imidlertid hvordan vi sparer:

  • Bankinnskuddene til norske husholdninger økte i 2014 med 76 mrd. kr til en samlet beholdning på over 1 000 mrd. kr.
  • I 2014 tegnet norske personkunder netto nye andeler for cirka 13 mrd. kr i verdipapirfond inkl. pensjonsmidler med fondsvalg, av dette utgjorde ulike rentefond nærmere 10 mrd. kr.
  • Husholdningene solgte netto børsnoterte aksjer for 3 mrd. kr og kjøpte netto omsettelige gjeldspapirer for 2 mrd. kr i 2014.
  • Samlet hadde norske personkunder ved utgangen av 2014 ca. 240 mrd. kr i verdipapirfond inkl. pensjonsmidler med fondsvalg, hvorav cirka 175 mrd. kr investert i aksje- og kombinasjonsfond og 65 mrd. kr i ulike rentefond.
  • Norske privatpersoner eide børsnoterte aksjer til en verdi av cirka 75 mrd. kr ved utgangen av første kvartal 2014.
  • Den norske gjennomsnittshusholdningen (som eier eiendom) har nærmere 70 prosent av sin brutto formue i boligeiendom.
  • Markedsverdien av boligene til norske privathusholdninger i 2013 er beregnet til 4 985 mrd. kr.

Sparer vi smartere?

Tallene viser at nordmenn i 2014 økte sine bankinnskudd, omsettelige gjeldspapirer og tegnet netto i ulike rentefond med til sammen ca. 88 mrd. kr, mens det netto ble tegnet for ca. 3 mrd. kr i aksje- og kombinasjonsfond (inneholder både aksjer og obligasjoner). Netto salg av børsnoterte aksjer på 3 mrd. kr innebærer at husholdningene/personmarkedet samlet ikke investerte nye midler i aksjer og verdipapirfond med aksjer i 2014.

Med utsikter til negativ realavkastning som følge av det rekordlave rentenivået er det fristende å si at nordmenn generelt ikke sparer smart. 88 mrd. kr inn i renteplasseringer og null i aksjer vil trolig gi redusert kjøpekraft på sparemidlene (negativ realavkastning etter skatt). Det skal dog tas forbehold om at dette kan være en fornuftig innretning av sparingen dersom alle midlene har kort tidshorisont og lav toleranse for verdisvingninger, men det har formodningen mot seg. Trolig er situasjonen at mange ikke har et avklart forhold til tidshorisonten på sin sparing og negativ realavkastning på renteplasseringer, og at mange setter pengene i banken av gammel vane.

Investering i egen bolig har for mange nordmenn vært en svært god sparing. Boligprisene har steget nærmest uavbrutt siden tidlig på 1990-tallet. Høy belåning av boliginvesteringene har bidratt til høy avkastning på egenkapitalen. Sparing i egen eiendom innebærer imidlertid ofte en konsentrert risiko (oftest en bolig!) og bør for de fleste kombineres med sparing i andre likvide plasseringer som aksjefond eller forsikringssparing, snarere enn én eller flere utleieboliger.

Så hva gjør man?

Dersom man har ambisjoner om å gå Birken som 91-åring, må man ta godt vare på helsa og formen og planlegge sin økonomi godt. Langrennsski og smøring vil koste mer i fremtiden, og det er viktig at vi sparer på en måte som tar vare på, eller øker, kjøpekraften vår. Det innebærer blant annet at vi må få et avklart forhold til tidshorisont på sparingen, risikovilje, og sørge for at en tilstrekkelig høy andel av den langsiktige sparingen foretas i aksjer og aksjefond.

Dette kan du få hjelp til av din rådgiver i Danske Bank.

Dyrt å utsette pensjonssparingen

En av fire sparer ikke til pensjon. Det viser en undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag for Danske Bank.

Baserer vi vår pensjonsinntekt på pensjonsordninger via arbeidsgiver og prisstigning i egen bolig? Har nordmenn nok kunnskap, eller får vi dårlig samvittighet når vi hører ordet pensjon?

Start sparing tidlig

Det koster å utsette pensjonssparingen, fordi pengene da får mindre tid til å «jobbe for oss» ved å gi oss avkastning. Jo lenger vi venter med pensjonssparingen, desto mer må vi ta av den løpende inntekten vår for å oppnå ønsket pensjonsutbetaling.

Et lite eksempel viser dette: Sett at man ønsker å ha 2,5 MNOK (før skatt) i oppspart kapital ved fylte 67 år. La oss se på en månedlig spareavtale i aksjefond og ta utgangspunkt i en forventet årlig avkastning på 7,5 prosent (for øvrig en god del lavere enn historisk avkastning). Dersom man starter sparingen som 30-åring, holder det å spare 1 100 kr/md. Dersom man utsetter beslutningen om sparing til man er 50 år, må man spare 6 200 kr/md for å ha 2,5 MNOK når man er 67 år.

Rentesrente-effekten er en god illustrasjon på hvorfor det er smart å starte sparingen tidlig:

  • 30-åringen sparer til sammen 488 000 kr over 37 år – avkastning: 2 012 000 kr
  • 50-åringen sparer til sammen 1 265 000 kr over 17 år – avkastning: 1 235 000 kr.

Ikke rart at Albert Einstein beskrev rentesrente-effekten som verdens åttende underverk.

Er det trygt å spare til pensjon i egen bolig?

Sparing i egen bolig er den soleklart største spareformen i Norge. Mange nordmenn har bygget opp betydelig formue som følge av veksten i boligprisene – og ikke minst som følge av at investeringene i bolig har vært høyt belånt. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å påpeke at vi ikke snakker om ett boligmarked i Norge. Det er store geografiske forskjeller i prisveksten, med høyest vekst i de store byene og lavere vekst i distriktene. Men hvor sikker er boligsparing som pensjonssparing?

Boligprisene kan falle, og sentralbanksjefen uttalte i sin årstale at én av fire norske husholdninger vil ha en egenkapital som er lavere enn gjelden dersom boligprisene skulle falle med 30 prosent.

Risikoen er et annet aspekt ved boligsparing. Sparing i bolig gir lite spredning av risiko – husholdningen er som regel eksponert for prisutvikling på ett sted eller i én by i Norge. Den norske gjennomsnittshusholdningen har rundt 70 prosent av sine eiendeler i bolig. Det innebærer en meget konsentrert risiko.

I lys av dette bør man kombinere boligsparing med sparing i andre likvide plasseringer som for eksempel aksjefond eller forsikringssparing. Det gir lavere risiko på pensjonssparingen.

Livsvalg får konsekvenser for pensjonen

Opptjening av alderspensjon fra Folketrygden skjer ved at det settes av 18,1 prosent av inntekt opptil 7,1 G (cirka kr 628 000). Alle inntektsår fra 13 til 75 år medberegnes, og pensjonsbeholdningen fordeles ved bruk av delingstall.

Ny folketrygd har åpnet opp for fleksibel pensjonsalder fra 62 år, men for å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, forutsetter det «tilstrekkelig» opptjening. Kravet er at den resterende pensjonsbeholdningen er så stor at pensjon ved fylte 67 år minst overstiger nivået av garantipensjonen. Garantipensjonen er det som tidligere het minstepensjon, og er på cirka kr 170 000.

Har du vært fraværende i yrkeslivet eller har hatt redusert inntekt, kan dette gjøre at du ikke får mulighet til å benytte deg av tidlig avgang før fylte 67 år.

Eksemplene nedenfor illustrerer hvor avgjørende antall år med opptjening er:

Eksempel 1: Truls. Starter å studere når han er 19 år, og tar en mastergrad i USA 25 år gammel. Gifter seg i USA som 29-åring, men etter ni års ekteskap flytter han tilbake til Norge. Starter å jobbe i Norge når han er 38 år, med en årsinntekt på 900 000.

Eksempel 2: Marianne. Starter å jobbe når hun er 25 år. Gifter seg og får tvillinger når hun er 30 år. Blir hjemme med barn til hun blir 48 år. Fortsetter arbeidskarrieren når hun er 48 år med 500 000 i årsinntekt.

Eksemplene viser at selv med høy inntekt over flere år vil opphold i arbeidslivet begrense muligheten til å gå av med pensjon før fylte 67 år. Det er også viktig å merke seg at det ikke er noe pensjonseffekt ved inntekt over 7,1 G.

Spesielt kvinner som har vært hjemmeværende med barn i flere år, kan få seg et sjokk. I likhet med sin partner ser de for seg å starte pensjonstilværelsen sammen ved fylte 62 år, men fravær fra arbeidslivet i flere år gjør at hun får for lite opptjening av pensjonspoeng.

En reduksjon av stillingsandel fra fulltid til deltid kan også påvirke opptjeningen og gjøre at du ikke får mulighet til å benytte deg av fleksibiliteten den nye ordningen gir ved avgang før fylte 67 år.

Bli pensjonist med god samvittighet

Her følger noen tips til hva du i dag kan gjøre for å sikre en god alderdom.

  • Sett opp et budsjett for å få en god oversikt over dine inntekter og utgifter. Ditt sparepotensial fremkommer etter at regningene er betalt. Hvor mye du kan spare hver måned, vil påvirke din fremtidige pensjonsinntekt. En fin start kan være å sette av 500–1 000 kr hver måned med et fast trekk den dagen du får lønn. Start sparingen tidlig for å få glede av rentesrente-effekten, og jo lenger du venter med sparingen, desto mer må du spare hver måned.
  • Lave boliglånsrenter gjør at flere nå får mer å rutte med hver måned. Er du allerede i gang med sparing til egen pensjon, kan det hende du nå har mulighet til å øke ditt månedlige beløp.
  • Sparing i aksjefond kan være et godt alternativ til tradisjonell banksparing. Har du en lang tidshorisont på din sparing, slik pensjon gjerne er, kan du tillate en høyere risiko på sparepengene ut over innskuddsrente. En høyere risiko vil øke sannsynligheten for en høyere avkastning på sparemidlene. Sørg for å nedvekte aksjeandelen i takt med alder og tidspunkt for utbetaling, dette for å redusere risikoen før uttak av pensjonsmidler.
  • Har du innskuddspensjon, er det viktig at du selv foretar et bevisst valg av egen investeringsprofil. Bestem selv hvilken fordeling av aksjer og renter du ønsker på din pensjonssparing.
  • For kvinner som er hjemmeværende, kan det være lurt å opprette en egen spareavtale for å kompensere for manglende opptjening i folketrygden og tjenestepensjon. For å unngå at kvinnens pensjonsmidler blir gjenstand for likedeling ved et samlivsbrudd, bør disse midlene sikres som særeie via en ektepakt.
  • Vær bevisst pensjonsløsningen hos din arbeidsgiver, også ved bytte av jobb.m
  • 1: Kilder: «Økonomiske analyser 1/15» SSB, statistikk fra Verdipapirfondenes forening.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS