Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Oljeinntektene håndteres bra -ikke rot det til

Oljeprisen stiger igjen og ikke uventet øker presset på å bruke statens oljeinntekter til all verdens gode formål. Det argumenteres også for at den delen av inntekten vi sparer, bør investeres i Norge. Infrastrukturinvesteringer i Norge vil kaste mer av seg enn å plassere pengene i utenlandske obligasjoner og aksjer, sies det. Andre mener at også det norske aksjemarkedet bør nyte godt av pengene, ikke bare det utenlandske.

 løpet av perioden 1980 til 2050 vil Norge tappe store deler av olje- og gassreservene offshore. Personlig har jeg sans for ideen om at dette er en formue som bør deles over mange generasjoner, noe som innbærer at vi omplasserer formuen og bruker avkastningen. Det er nettopp ideen bak handlingsregelen for finanspolitikken. Vi bruker bare forventet realavkastning av formuen, som vi antar over tid blir 4 prosent. Det er imidlertid et politisk/etisk spørsmål og langt fra opplagt. Skal vi legge historien til grunn, blir jo framtidenes generasjoner langt rikere enn oss selv uten oljefond.

Handlingsregelen og petroleumsfondet innbærer imidlertid også at vi unngår store stabilitetsproblemer som vi lett kunne fått med store og svingende oljeinntekter. Alle som argumenterer for enten å forkaste handlingsregelen eller plassere mer av sparingen innenlands, må komme opp med alternativer som sikrer disse egenskapene. Det har jeg ikke sett noe til.

Finanspolitikken kunne ha tatt helt av

Normalt er balanse på statsbudsjettet over en konjunktursyklus en god retningsgiver for finanspolitikken. I dårlige tider kan en gi litt fart ved å øke de offentlige utgiftene uten samtidig å øke skattene for å trekke inn kjøpekraft. Motsatt kan man gjøre i gode tider, men over tid slik at budsjettet i gjennomsnitt er i balanse. I Norge er det neppe noe godt mål. Fra 1995 til 2005 har vi gått fra om lag balanse på statsbudsjettet til et overskudd på godt over 200 milliarder, som følge av en kraftig vekst i oljeinntektene. Alternativt kunne vi hvert år brukt 20 milliarder mer enn vi har gjort over offentlige budsjetter og bare holdt balanse. Det hadde blitt mange sykehjemsplasser, press oppover på lønninger, høyere renter, sterkere krone og færre arbeidsplasser i industrien. Problemet er at hvis oljeprisen skulle falle tilbake til for eksempel USD 25 per fat, ville budsjettet plutselig vist store underskudd. De eldre måtte flyttet hjem, og arbeidsløsheten hadde økt kraftig. Og det ville ikke stå nye industribedrifter klare til å åpne den dagen pleierne ble ledige.

Budsjettet utenom olje er mål på finanspolitikken

I Norge er det fornuftig å se på budsjettet utenom oljeinntektene. For budsjettbalansen utenom olje er det stort sett slik at hvis inntektene øker mer enn utgiftene, så bidrar budsjettet til å stramme til og omvendt. Handlingsreglen sier at dette underskuddet (korrigert for effekten av konjunktursvingninger) skal være 4 prosent av petroleumsfondet. Det betyr at så lenge fondet vokser, så kan utgiftene vokse mer enn inntektene slik at underskuddet øker. De siste årene har vi brukt for mye penger (underskuddet har vært mer enn 4 prosent), og underskuddet har derfor vært holdt uendret for å komme tilbake til handlingsregelens krav. Der er vi nå.

Sannsynligvis kan vi allerede i 2007, men i alle fall i 2008 og 2009, øke underskuddet utenom olje med 10–15 milliarder hvert år. Det betyr at regjeringen kan la alle utgifter vokse i takt med veksten i økonomien og i tillegg legge for eksempel 6–7 milliarder ekstra på bordet både til kommunene og til sykehusene. Uten skatteøkninger.

Det blir sannsynligvis mer enn økonomien tåler og illustrer at regjeringen må bruke hodet og ikke slavisk følge handlingsregelen. Om de greier det, er en annen sak. Det er vel ikke helt usannsynlig at regjeringen kan slite med dårlige meningsmålinger når vi nærmer oss stortingsvalget i 2009.

Plasseringer i utlandet hindrer for sterk krone

Med store skattebetalinger i norske kroner etterspør daglig oljeselskapene store kronebeløp, noe som isolert sett gir et vedvarende press i retning av sterkere krone. Men side staten, ved Norges Bank, veksler tilbake nesten alle inntektene for å plassere dem i petroleumsfondet, nøytraliseres i stor grad disse strømmene. Det er et viktig argument for å plassere fondet i utlandet. At markedet forstår den mekanismen, er nok en grunn til at kronen svinger mindre med oljeprisen enn en skulle tro.

Politikere i posisjon tar ansvar – så langt

Det er enkelt og populært å kritisere norske politikere. Sett fra mitt ståsted har vi håndtert oljeinntektene overraksende bra så langt. Når politikere kommer i posisjon, tar de ansvaret alvorlig og unngår lettkjøpte løsninger. Det var budskapet mitt i fjor når jeg traff utenlandske investorer som var skjelvne ved tanken på en finansminister fra SV. Jeg regner med at det blir svaret også dersom en regjering med deltagelse fra Fremskrittspartiet blir en reell mulighet. Problemet for enhver regjering er selvfølgelig at mediene og velgerne ikke belønner ansvarlighet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS