Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Omgjøring av disposisjoner med virkning for beskatningen?

I noen tilfeller viser det seg at en disposisjon får andre skattemessige konsekvenser enn det skattyteren forutså da disposisjonen ble foretatt. Skattyter vil da i mange tilfeller ønske å omgjøre transaksjonen. Som oftest vil ligningsmyndighetene ikke akseptere at dette gjøres med virkning for beskatningen.

av Per Helge Stoveland

Skattereglene spiller en viktig rolle når det treffes beslutninger i næringslivet. Ofte vil et gitt resultat, eksempelvis en bestemt organisering av virksomheten, oppnås ved hjelp av ulike fremgangsmåter. Skattemessig vil det ofte ha betydelige konsekvenser hvilken fremgangsmåte som velges. En utbytteutdeling vil som følge av godtgjørelsesmetoden normalt ikke utløse beskatning. Beskatning inntrer hvis det viser seg at utdelingen ikke er lovlig selskapsrettslig. Det er naturligvis viktig å benytte den nødvendige ekspertise for å avklare i forkant hvilke skattemessige konsekvenser ulike disposisjoner vil få. Foretas det disposisjoner hvor de skattemessige konsekvensene ikke er tilstrekkelig klarlagt, kan dette lett medføre ubehagelige overraskelser. Når selvangivelsen er levert inn til ligningskontoret, vil det som regel være for sent å omgjøre disposisjonen.

OMGJØRING ETTER AT EN INNTEKT ER INNVUNNET?

Det er en alminnelig lære at etter at en inntekt er endelig innvunnet, er det for sent å snu. Hvis disposisjonen utløser skatt, vil en eventuell omgjøring skattemessig bli ansett som en ny disposisjon. En inntekt vil være innvunnet når den begivenhet som skatteplikten knytter seg til, er inntrådt. En arbeidsinntekt er for eksempel innvunnet når arbeidet er utført og det er oppstått et endelig krav på vederlag. En gevinst ved salg av en eiendom er innvunnet når realisasjon har funnet sted, det vil si når det foreligger en endelig og bindende avtale som overfører eiendommen til kjøperen. Aksjeutbytte er innvunnet når generalforsamlingen har truffet beslutning om utdeling. En dom i Borgarting lagmannsrett av 23. juni 2003 bygger på at innvunnet inntekt ikke kan omgjøres med virkning for beskatningen. Saken gjaldt selskap A, som hadde et overskudd for 1999 på 22,7 millioner kroner. I selskapets generalforsamling ble 20 millioner kroner av overskuddet utdelt som utbytte. På grunn av en feilføring i selvangivelsen levde selskapet i den tro at utdelingen ikke ville utløse korreksjonsskatt. Korreksjonsskatt utløses blant annet hvis inntekter som er inntektsført i finansregnskapet, men ikke inntektsført skattemessig, deles ut som utbytte. Først da ligningskontoret tok opp spørsmålet om korreksjonsinntekt, ble selskapet klar over at utbyttet var besluttet utdelt på feil premisser. Det ble da umiddelbart avholdt en ekstraordinær generalforsamling, hvor det ble besluttet å omgjøre utbytteutdelingen og i stedet overføre de 20 millioner kronene til annen egenkapital.

Lagmannsretten la til grunn at detselskapsrettslig var full adgang til å omgjøre disposisjonen. Omgjøringen kunne imidlertid ikke få virkning skattemessig, slik lagmannsretten så det. Lagmannsretten bygde her på det prinsipielle synet at en innvunnet inntekt ikke kan tilbakeføres med virkning for beskatningen. Utbyttet var innvunnet når generalforsamlingen hadde truffet beslutning om utdeling av utbytte. En eventuell tilbakeføring måtte skattemessig sees som en ny og selvstendig disposisjon mellom partene. Etter lagmannsrettens mening hadde ligningskontoret dermed verken plikt eller kompetanse til å godta omgjøringen.

KONSERNBIDRAG

I andre sammenhenger aksepterer ligningsmyndighetene til en viss grad at omgjøring av en disposisjon får virkning for beskatningen. Dette gjelder for eksempel beslutninger om overføring av konsernbidrag. Selskapsrettslig følger konsernbidrag de samme reglene som gjelder for utdeling av utbytte, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-5. Hvis det viser seg at den skattepliktige inntekten til giverselskapet ved endelig ligning blir lavere enn man antok på beslutningstidspunktet, tillates det at bidraget reduseres (Lignings-ABC 2002, s. 51). Tilsvarende aksepteres det at konsernbidraget økes hvis inntekten til giverselskapet blir øket. En forutsetning for endringen er at inntektstillegget ikke skyldes illojale forhold fra giverselskapets side.

REALISASJON

Også i andre tilfeller aksepterer ligningsmyndighetene omgjøring med virkning for beskatningen, selv om inntekten strengt tatt er innvunnet. Hvis partene i et eiendomssalg frivillig omgjør salget uten at det er grunnlag for hevning, bør korrigering vanligvis godtas hvis omgjøringen ikke er skattemessig motivert, selv om gevinsten er innvunnet (Lignings-ABC 2002, s. 880). Et annet tilfelle er at skattyteren har henvendt seg til ligningsmyndighetene og fått opplysninger om de skattemessige konsekvensene av en gitt disposisjon. Med mindre det er avgitt en bindende forhåndsuttalelse etter de reglene som gjelder for dette, vil slike opplysninger ikke være bindende for ligningsmyndighetene:

Har derimot skattyteren ved henvendelse til ligningsmyndighetene skriftlig fått uriktige opplysninger om skattemessige konsekvenser av en planlagt disposisjon, bør disposisjonen godtas omgjort med virkning for beskatningen.

(Lignings-ABC 2002, s. 881)

Det ovennevnte viser at ligningsmyndighetene ikke følger noen konsekvent linje når det gjelder spørsmålet om hvorvidt en omgjøring skal godtas med virkning for beskatningen. Sentrale skattemyndigheter har gitt visse anbefalinger, men skattyteren vil i stor grad være prisgitt ligningsmyndighetenes velvillighet. En kan på ingen måte basere seg på at ligningsmyndighetene vil akseptere en omgjøring. Det blir dermed desto viktigere å skaffe seg nødvendig rådgivning på forhånd.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS