Advokatfullmektig Mona C. Sjødal
Oppfølging av sykemeldte
Forfatter:
Mona C. Sjødal
Publisert:
7/2011s. (92-93) Redaksjonelt vurdert
Hva kan en sykemeldt arbeidstaker kreve av oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgiver? Hva må man finne seg i av endrede arbeidsoppgaver? Og, hva kan arbeidsgiver kreve at den sykemeldte gir av informasjon? Dette er spørsmål Econa jevnlig får fra medlemmene.
Når en arbeidstaker blir syk er det arbeidsgivers ansvar å følge opp den sykemeldte. Det er gitt bestemmelser om hva arbeidsgiver skal gjøre og når aktivitetene skal gjennomføres i folketrygdloven kap 8 og kap 25 og i arbeidsmiljøloven § 4-6. Reglene gir plikter og rettigheter både for den som er sykemeldt og for arbeidsgiver. Dette er regler arbeidstakere og arbeidsgivere må sette seg inn. Målet med reglene om oppfølging av sykemeldte er å unngå langvarig sykefravær og å få sykemeldte raskere tilbake i jobb.
Hver enkelt virksomhet er pålagt å utarbeide egne retningslinjer for hvordan oppfølgingen konkret skal gjennomføres. Retningslinjene skal være en del av HMS- systemet. Reglene om hva som kreves av oppfølging av sykemeldte ble endret fra 1. juli i år. Blant annet ble ordningen med aktiv sykemelding opphevet. Ordningen med gradert sykemelding består som en hovedregel. Kun hvis sykemelder (lege, psykolog eller lignende) vurderer det slik at arbeidstaker ikke har noe arbeidsevne, skal full sykemelding utstedes.
Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for oppfølgingen, men den sykemeldte er forpliktet til å medvirke. Arbeidstakeren skal møte på dialogmøter så fremt det er mulig. Arbeidstaker skal bidra i dialogen med arbeidsgiver om hvilke arbeidsoppgaver som kan utføres og hvilken tilrettelegging som kan være aktuell. Videre skal arbeidstaker bidra i arbeidet med å utarbeide oppfølgingsplanen. Som hovedregel har den sykemeldte plikt til å prøve ut tilretteleggingstiltak som blir iverksatt. Den sykemeldte må også finne seg i at arbeidsoppgaver midlertidig blir utført av andre, og at arbeidsgiver da har styringsrett til å fastsette hvordan arbeidsoppgavene skal utføres og av hvem. Ved delvis sykemelding vil arbeidsgiver og arbeidstaker måtte ha en dialog om hvilke arbeidsoppgaver den ansatte skal utføre.
Kravene til oppfølging av sykemeldte etter dagens regler er som følger:
Oppfølgingsplan
Arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan i løpet av de første fire ukene av sykemeldingen. Dette gjelder uansett om sykemeldingen er 100 % eller gradert. Planen skal utarbeides av arbeidsgiver og den sykemeldte sammen. Oppfølgingsplanen skal sendes til den som har utsendt sykemeldingen (sykemelder). Arbeidstaker skal også ha kopi. I utarbeidelsen av oppfølgingsplanen må den sykemeldte og arbeidsgiver sammen kartlegge hvilke arbeidsoppgaver den ansette kan utføre. Er det tiltak som kan iverksettes for å tilrettelegge for at den ansatte kan komme tilbake i jobb? Bedriftshelsetjenesten, og eventuelt sykemelder, kan bistå i disse vurderingene. Dersom bedriften er en ia-bedrift kan også bedriftens kontaktperson på NAVs arbeidslivssenter bistå. Forslag til skjema for oppfølgingsplan ligger på NAVs hjemmeside.
Dialogmøte 1
Dialogmøte 1 skal avholdes innen syv uker. Dialogmøte 1 skal gjennomføres for både de som er fullt sykemeldt og for dem som er delvis sykemeldt. Tidligere var det kun krav om å gjennomføre dialogmøte for arbeidstakere som var 100 % sykemeldte.
Det kan være hensiktsmessig at sykemelder deltar på dialogmøtet. For å få dette til kan møtet gjennomføres på sykemelders kontor eller ved at sykemelder deltar i møtet per telefon.
Tema for dialogmøtet er å følge opp og arbeide videre med oppfølgingsplanen samt få avklart hvilke arbeidsoppgaver den ansatte kan utføre på tross av sykdommen. Diagnosen er ikke et tema på møtet. Videre skal det vurderes om arbeidsgiver kan gjøre tilpassninger på arbeidsplassen slik at den ansatte kan utføre arbeidsoppgaver fullt eller delvis. Tilpasninger kan være av organisatorisk art (eks. organisering av arbeidet, tilpasset arbeidstid), ergonomisk (bytte stol eller få heve- og senkepult) eller det kan være behov for konkrete hjelpemidler.
Oppfølgingsplanen skal også inneholde en fremdriftsplan med konkrete datoer for gjennomføring av tiltak og tilbakeføring i arbeide, gradvis opptrapping osv.
Rapportering til NAV og sanksjoner
Arbeidsgiver plikter å gi NAV rapport om sykefraværsoppfølgingen innen ni uker. Det er to dokumenter som skal oversendes NAV; rapport om oppfølging av sykemeldt arbeidstaker (eget skjema) og selve oppfølgingsplanen. Rapporteringen kan gjøres elektronisk via Altinn. På NAVs hjemmesider finnes skjemaer og mer informasjon om dette.
Dersom fristen oversittes, vil NAV automatisk sende forhåndsvarsel om sanksjoner og angi ny frist for rapporteringen. Ny frist settes normalt til tre uker. Dersom arbeidsgiver ikke overholder pliktene innen varslingsfristen, kan NAV fatte vedtak om gebyr på inntil seks ganger lovfestet rettsgebyr (det vil si cirka kr 5 000) for manglende overholdelse av reglene om oppfølgingsplan, herunder manglende innsending av selve planen. Tilsvarende gebyr kan ilegges ved manglende overholdelse av reglene om gjennomføring av dialogmøte. Dette innebærer at arbeidsgiver i tilknytning til dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplan, kan ilegges gebyrer tilsvarende 12 rettsgebyr, ca kr 10 000 per sykepengetilfelle, dersom arbeidsgiver ikke overholder sine lovpålagte plikter.
Det er også innført sanksjonsregler mot sykemelder. Bestemmelsen er ny og regulerer sanksjoner overfor sykmelder som ikke deltar i dialogmøter. Det er NAV som også ilegger dette overtredelsesgebyret.
Dialogmøte 2
Dialogmøte 2 skal avholdes innen 26 uker. Det er NAV som innkaller til møtet. Arbeidsgiver skal ha oversendt oppdatert oppfølgingsplan senest en uke før møtet. Både arbeidstaker og arbeidsgiver har plikt til å møte. Sykemelder skal også delta dersom NAV anser det som hensiktsmessig. Dialogmøtet 2 skal sikre fremdrift i oppfølgingen av den sykemeldte og gi NAV grunnlag for å vurdere eventuelle ytelser eller bistand fra NAV som for eksempel arbeidsavklaringspenger. Tema på møtet vil ellers være det samme som for dialogmøte 1.
Dialogmøte 3
Dersom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV krever det skal det gjennomføres dialogmøte 3. Også dette møtet er det NAV som skal innkalle til.
Sykemeldt over ett år
Når arbeidstaker har vært sykemeldt i mer enn ett år opphører retten til sykepenger. Den sykemeldte kan da ha rett til andre ytelser fra NAV. Mest aktuelt er arbeidsavklaringspenger. Denne stønaden skal gi kompensasjon for inntektsbortfall på grunn av sykdom eller skade. I tillegg til økonomisk bistand, kan arbeidsavklaringspenger bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
Oppsigelse på grunn av sykdom
Arbeidstakeren er vernet mot oppsigelse begrunnet med sykefraværet i de første 12 månedene av sykefraværet uavhengig av om fraværet er fullt eller kun delvis. Etter dette kan sykefraværet være saklig grunn for oppsigelse. Det må i så fall foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om saklig grunn til oppsigelse foreligger. Bedriftens behov for å få en avklart og stabil situasjonen skal veies opp mot ulempene en oppsigelse har for den ansatte. Sannsynligheten for at den sykemeldte blir frisk nok til å tre inn i stillingen igjen og tidsperspektivet for dette, vil være relevant. I denne vurderingen vil også arbeidsgivers oppfølging av den sykemeldte være sentralt. I hvilken utstrekning arbeidsgiver har fulgt opp den ansatte i henhold til bestemmelsene om oppfølging av sykemeldte og om relevant tilrettelegging er utprøvd, vil være av avgjørende betydning i denne saklighetsvurderingen.
På NAVs hjemmesider finnes informasjon om reglene for oppfølging av sykemeldte. NAV har en lovpålagt veiledningsplikt når det gjelder bestemmelsene. Ved behov for bistand kan medlemmer av Econa ha rett til bistand fra foreningens advokater. Se Econas hjemmeside for ytterligere informasjon om medlemstilbudet.
Jubilanter 8. november-12. desember
50-åringer
Liss Kristin Steinbakk
Bente Marie Stein
Nils Christian Steig
Robert Steen
Asbjørn Siqveland
Erik Opdal
Siri Beate Nicolaisen
Karl Erik Mjønes
Jan Knoph
May-Elisabeth E Kanestrøm
Åshild Holst Johnsen
Ingrid Isaksen
Kjetil Ingeberg
Sigbjørn John Huun
Hanne Astrid Bjerke Gundersen
Bjørn Eriksen
Åshild Erdal
Stein Eitrheim
Bård H. Einset
Finn Dreyer
Anne-Kirsti Brattlie
Jon Erling Bjørgan
Roger Bergset
Øyvind Arnesen
Gotfred Ingebrigtsen Andenes
Ståle Aakenes
60 åringer
Marit Helene Wiig
Marit Sæbu
Arnulf Storhaug
Birger C Schønberg
Hans Arnold Stenseth Rørholt
Jon Sivert Nielsen
Magnor Nerheim
Bjørn Lekanger
Sverre Henriksen
Olav Haugene
Bo Vegard Grøtvedt
Terje Gregersen
Åge Gjøseter
Johan Fosse
70 åringer
Sigmund Strøm
Sven Børseth
80 åringer
Erik Nyberget
John A Grefstad