Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Oppgang og krise

En oppgangskonjunktur er en slags god sirkel. Bedriften øker produksjonen, etterspør mer kapitalvarer og sysselsetter flere folk, optimismen øker, etterspørselen etter konsumgoder øker, prisen på de viktigste formuesobjekter som aksjer og bolig øker, det skaper enda større optimisme, og etterspørselen øker mer, produksjonen øker, osv.

av Erik Bruce

I hovedtrekk var, og forhåpentlig er, amerikansk økonomi inne i en slik utvikling. Produksjonen økte kraftig i 1. kvartal i år, og alt tyder på at vi får relativt god vekst også i 2. kvartal. Det viktigste markedet for amerikanske bedrifter, husholdningenes etterspørsel etter konsumvarer og tjenester, er i god vekst. Samtidig bygger bedriften i mindre grad ned lager, noe som betyr at produksjonen må øke for å møte etterspørselen. Etterspørselen fra offentlig sektor øker også kraftig (krigen mot terror koster). Samtidig er det også visse tegn til at fallet i etterspørselen etter kapitalvarer fra bedriftene er i ferd med å flate ut. Det vil si at de ubalansene i markedet for kapitalvarer som fulgte av overinvesteringen i slutten av 1990-årene, er i ferd med å forsvinne.

figur

Figur 1

FLERE PILER PEKER OPPOVER

Så langt har vi ikke sett noe tegn til bedring i arbeidsmarkedet, men det er normalt så tidlig i en oppgangskonjunktur. Arbeidsmarkedet er likevel langt bedre enn de fleste ventet tidlig i år. Da anslo de fleste at ledigheten raskt ville stige til 6,5 prosent mens den nå ligger på om lag 6 prosent. Husk også at stigende produksjon og uendret bruk av arbeidskraft betyr høy produktivitetsvekst, noe som normalt dels gir bedre fortjeneste i bedriftene, dels høyere reallønnsvekst (bedriften lar kostnadsbesparelsen dels slå ut i noe høyere marginer, dels i noe lavere vekst i prisene). Det lover godt både for etterspørselen fra husholdningene og bedriftene i tiden som kommer. Skal vi tro de såkalte tillitsindikatorene fra både bedriftene og husholdningene, er også optimismen på plass. Den kanskje viktigste konjunkturindikatoren fra USA, ISM-indeksen for industrien (tidligere kalt NAPM), er på et nivå som tilsier relativ kraftig vekst i økonomien. ISM-indeksen gir uttrykk for vurderingen til innkjøpssjefene i de største bedriftene.

Løpende statistikk og indikatorer tyder altså på at amerikansk økonomi er på vei oppover. At rentenivået er rekordlavt, og at finanspolitikken er ekspansiv, lover også godt. Likevel, bildet tegnet ovenfor stemmer dårlig med det bildet som tegnes i mediene for øyeblikket. Stadig nye finansskandaler og et aksjemarked i kraftig tilbakegang står i sentrum. Tilliten til amerikansk næringsliv er lav, og Bush ser ikke ut til å håndtere krisen med samme sikkerhet som krigen mot terrorisme, for å si det mildt.

STANDARDBILDET STEMMER IKKE

Standardbildet av oppgangskonjunkturen stemmer altså ikke. Aksjekursene faller når de burde stige, og det, sammen med skandalene, kan true den økende optimismen vi så i første halvår. Vil det være nok til å sende amerikansk økonomi på en ny nedtur etter tegn til oppgang i første halvår? Det er et mulig scenario, men ikke det mest sannsynlige. Fortsatt er det gode grunner til å tro på at amerikansk økonomi vil vise moderat vekst framover. Oppgangen vil være moderat først og fremst fordi både veksten i forbruket og i boligmarkedet har holdt seg godt oppe under nedturen. Vi får dermed ikke trykket fra det forholdet at kjøpene av varige konsumgoder har holdt seg på et lavt nivå lenge, og fra et boligmarked som tar av.

Likevel, tvilen er der. Den finansielle sparingen er lav i privat sektor, og faren for en finansiell konsolidering har økt. Det vil bety svakere vekst i etterspørselen etter konsumgoder og investeringsvarer.

Mye henger på at ikke aksjemarkedet faller for mye, og at ikke tillitskrisen forsterkes. Erfaringen tilsier at finansmarkedene ofte overreagerer, og det er vel ikke helt usannsynlig at vi nå ser en overdreven pessimisme. I så fall kan vi få en oppgang når (og dersom) ting roer seg ned. På den annen side kan det være at det siste fallet i aksjekursene er en reaksjon på at markedet fortsatt var overpriset etter oppgangen i slutten av 1990-årene. I det tilfellet er det vanskeligere å si hvor langt prisen skal ned, men det er mulig at det er rom for ytterligere fall.

EFFEKTEN AV TILLITSKRISEN

Vel så viktig somom vi har sett bunnen i aksjemarkedet, er betydningen fallet og tillitskrisen får på realøkonomien. Nær halvparten av amerikanske husholdninger eier aksjer, og det er klart den negative formueseffekten av lavere kurser isolert sett tilsier lavere vekst i etterspørselen. Erfaringen fra de siste årene er imidlertid at i alle fall husholdningene har holdt etterspørselen godt oppe på tross av fall i aksjemarkedet. Det som lett glemmes, er at det er utviklingen i samlet inntektsvekst og samlet formue som avgjør. Skatteletter, relativt god reallønnsvekst, lave renter (både korte og lange) og et sterkt boligmarked trekker i sum etterspørselen fra husholdningene oppover. Et annet viktig poeng når en skal vurdere forbruksutviklingen framover, er; ja, det er riktig at nettoformuen har falt kraftig de siste årene som følge av aksjekursfallet. Det tilsier behov for høyere sparing og dermed lavere vekst i forbruket. Sparingen har imidlertid alt økt, og sparingen virker ikke spesielt lav tatt i betraktning den kraftige veksten en tross alt har hatt i formuen siden midten av 1990-årene (i tillegg er det mye som tilsier at sparingen er undervurdert i de offisielle målene). Alt i alt, at etterspørselen fra husholdningene holdt seg oppe i etterkant av 11. september og den stigende arbeidsledigheten, gjør det vanskelig å tro på bråbrems nå.

figur

Figur 2: Fall i formuen har gitt høyere sparing

Aksjekursfallet og tillitskrisen kan også svekke etterspørselen etter kapitalvarer i bedriftene. Forventningen til et omslag i økonomien er mest sannsynlig svekket og dermed lønnsomheten ved dagens investeringer. Kostnaden ved å gjennomføre investeringene har også økt. Investorene krever ekstrabetaling for økt kredittrisiko. Det må imidlertid veies mot de tegnene til en gryende oppgang vi så i første halvår.

De fundamentale forholdene ligger til rette for en oppgang i USA. Ubalansen i markedet for kapitalvarer ser ut til å nærme seg slutten, noe som vil gi ny vekst i bedriftenes etterspørsel etter kapitalvarer. Produktivitetsveksten er høy og prisveksten lav, noe som tilsier at rentene kan holdes lave. Finanspolitikken er ekspansiv. Svekkelsen av dollaren bedrer konkurranseevnen for amerikanske bedrifter. Aksjekursfallet, muligheten for en systemkrise og fallende tillit skaper imidlertid stor usikkerhet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS