Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Oppgangen har fotfeste - også i Japan

Så kom endelig det etterlengtede omslaget på arbeidsmarkedet i USA, og med det trakk renteforventningen og dermed fastrentene kraftig opp. Som jeg skrev i forrige nummer, var et slikt omslag helt nødvendig for at USAs sentralbanksjef Alan Greenspan og rentemarkedet skulle få tro på at oppsvinget virkelig har fått fortfeste.

Noen måneder med sterk vekst i sysselsettingen er ikke det eneste som har fått markedene til å tro på raskere renteoppgang. Inflasjonen har også trukket noe opp, riktignok fra et svært lavt nivå. Diskusjonen er nå om Greenspan vil sette opp rentene i juni eller vente til august. Renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner har trukket opp mer enn ett prosentpoeng, som er mye.

Selv om renteoppgangen reflekterer sterkere tro på at oppsvinget har fått fotfeste, har aksjemarkedet trukket nedover så langt i år. Aksjemarkedet hadde for lengst priset inn en konjunkturoppgang, og bedriftene har hatt høy inntjeningsvekst lenge. Aksjemarkedet liker isolert sett ikke renteoppgang. Uroen rundt Irak og frykten for en hard landing i Kina, som kan ramme råvarebaserte næringer (i alle fall utenom olje) og skipsfart, har også bidratt til nedgangen i aksjemarkedet.

Høye oljepriser har skapt en viss frykt for at oppgangen i verdensøkonomien skal stoppe opp. Jeg tror ikke en oljeprisøkning fra 30 dollar fatet til 40 dollar er nok til å stoppe oppgangen. Sammenlignet med de virkelige oljesjokkene er dette en relativt forsiktig vekst. Videre er økonomiene nå langt mindre oljeavhengige enn de var. Om veksten i USA i år kanskje blir nærmere 4 % enn 41/2 % hvis oljeprisen blir liggende på 40 dollar fatet, spiller det neppe den helt store rollen.

Utsiktene for USA er gode, men så langt er utviklingen i eurosonen svak. De fleste venter (eller håper) at den internasjonale oppgangen, gjennom økende produksjon og sysselsetting i eksportsektoren, skal skape ny optimisme blant bedriftene og husholdningene slik at også innenlandsk etterspørsel skal skyte fart.

JAPAN OVERRASKER PÅ OPPSIDEN

Det kanskje mest oppsiktvekkende som har skjedd i internasjonal økonomi, er oppsvinget i Japan. Ikke siden den økonomiske og finansielle boblen sprakk i begynnelsen av 1990-årene, har de økonomiske utsiktene i Japan vært bedre.

Eksporten er drivkraften i økonomien. Da fokus ble rettet mot ekspansjonen i Kina for noen år siden, var det stor frykt for at kinesiske produkter skulle utkonkurrere japanske produkter på verdensmarkedet og forverre situasjonen i japansk økonomi. Slik ble det ikke. Den kraftige oppgangen i Kina har ført til kraftig vekst i japansk eksport til Kina, og ekspansjonen i Kina er en viktig årsak til at det går bra i Japan.

Eksportveksten har trukket med seg en oppgang i investeringene, men det har foreløpig vært liten smitteeffekt over til det private forbruket, og det til tross for at det er tegn til bedring i arbeidsmarkedet. Ledigheten har falt til det laveste nivået på tre år, og antall nye stillinger er nær det høyeste noensinne. Dessuten øker husholdningenes disponible realinntekt for første gang på over fem år. Det er derfor god grunn til å tro at forbruket trekker oppover, selv om en ikke skal se bort fra at en høyere inntektsvekst i stor grad blir brukt til finansiell konsolidering.

Det er stor forskjell på den positive utviklingen Japan nå er inne i, sammenlignet med konjunkturoppgangene i 1996 og 2001. Denne gangen er ikke oppgangen drevet av offentlige midler. Som det fremgår av figuren, økte offentlige utgifter voldsomt ved disse to anledningene. Den nåværende oppgangen virker dermed bedre fundert og blir antagelig både lengre og sterkere enn de to foregående.

figur

Figur 1

Det er imidlertid snakk om en syklisk oppgang, som vil avta igjen. Varigheten er avhengig av veksten i verdensøkonomien og i hvilken grad eksportveksten smitter over på innenlandsk etterspørsel via økt sysselsetting og privat forbruk. Et mer varig oppsving krever imidlertid sannsynligvis at det blir gjennomført en rekke strukturelle tiltak, blant annet opprydding i finanssektoren.

DEFLASJON MIDLERTIDIG AVLØST AV INFLASJON

For de videre utsiktene for Japan er det også viktig at veksten blir sterk nok til å løfte økonomien ut av deflasjonen. Spesielt har finanssektoren vært hardt rammet av perioden med deflasjon, noe som er en medvirkende årsak til at bankene har vært svært restriktive med utlån. Bedriftene har også vært negativt påvirket av de siste 5-6 årenes deflasjon. Om deflasjonen forsvinner, vil realrenten synke og bankenes utlånsvillighet øke. Bedriftenes inntjening og investeringer vil øke, og privat forbruk blir trolig stimulert. Samlet innebærer en overgang til inflasjon at pengepolitikken vil virke mer ekspansivt.

De siste konsumpristallene fra Japan har faktisk vært positive etter en lang periode med deflasjon. Den prisveksten vi har sett i det siste, er nok et forbigående fenomen. Den er forårsaket av midlertidige faktorer som høyere tobakksavgifter, en dårlig rishøst, større egenbetalinger for helsetjenester m.m. Deflasjon vender derfor sannsynligvis snart tilbake. Neste år kan vi derimot få en positiv prisstigning av mer varig karakter som følge av god økonomisk vekst tre år i trekk. Det vil i så fall være første gang siden 1998 at prisveksten for et år er positiv.

At pristallene nå midlertidig er positive, og at vi kan håpe at vi i 2005 ser mer varig inflasjon, er på ingen måte det samme som at rentene vil bli satt opp. Dette er også i klare ordelag blitt understreket av sentralbanksjef Fukui. Renten settes først opp når et flertall i det pengepolitiske rådet venter varig positiv inflasjon. Det ligger ikke i kortene på en stund. Medlemmene venter i gjennomsnitt at konsumprisene faller med 0,2 % i inneværende år.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS