Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Opsjoner i arbeidsforhold

I Magma nr. 6/1998 er det en kort omtale av regjeringens forslag til oppmykning av reglene om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Etter den tid har forslaget vært til behandling i Stortinget, og det er fremlagt et høringsnotat fra Finansdepartementet som gjelder de nærmere forskrifter om gjennomføringen av de nye reglene. Finansdepartementets forslag ble vedtatt av Stortinget, men med en ikke uvesentlig endring. Den skattefrie fordelen på tildelingstidspunktet ble forhøyet fra kr 300 000, som var regjeringens forslag, til kr 600 000. Dette medfører at tildeling av opsjoner igjen er blitt en gunstig avlønningsform, samtidig som tildeling av opsjoner kan virke positivt som et incitament. Det viser seg også i praksis at mange bedrifter igjen er blitt oppmerksomme på de muligheter som opsjoner gir som avlønningsform.

av Per Helge Stoveland

DE TIDLIGERE REGLENE

De tidligere reglene om beskatning på tildelingstidspunktet var svært ugunstige, og medførte at opsjonstildeling ble svært lite interessant. Ulempen lå i første rekke i at den bruttobeskatning og arbeidsgiveravgiftsberegning som ble foretatt på tildelingstidspunktet, var endelig. Selv om opsjonen ikke ble benyttet til å erverve aksjer, ble skattyter sittende igjen med en endelig bruttobeskatning på til sammen 21,5 %. Samtidig ble arbeidsgiveren endelig belastet med arbeidsgiveravgift på minst 14,1 %. Hvis den ansatte hadde lønn over 16G, slik at det var grunnlag for å beregne ekstra arbeidsgiveravgift («kakseskatt»), ville arbeidsgiverbelastningen for 1998 bli hele 24,1 %. Hvis fordelen på tildelingstidspunktet var f.eks. kr 600 000 for en ansatt, ble skatte- og avgiftsbelastningen kr 273 600, uten at den ansatte var tildelt noen aksjer. Ettersom «kakseskatten» fra 1999 er øket fra 10 % til 12,5 %, ville skattebelastningen blitt enda høyere hvis man fortsatte med de gamle reglene.

VERDSETTELSEN AV OPSJONEN

Som nevnt forutsetter skattefrihet på tildelingstidspunktet at fordelen ikke overstiger kr 600 000. Det er viktig å holde seg innenfor denne grensen, idet det blir full beskatning på tildelingstidspunktet hvis en overstiger denne. Det er altså ikke bare den delen av fordelen som overstiger kr 600 000, som da skal beskattes. For å finne ut om verdien av opsjonen overstiger kr 600 000, må opsjonen verdsettes.

Fordelen ved tildelingen av opsjonen settes til verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet med fradrag for det den ansatte ev. har betalt for opsjonen. Hvis selve opsjonen er børsnotert, er det denne verdien som skal legges til grunn. Vanligvis vil opsjonen ikke være børsnotert, og verdsettelsen må da skje med utgangspunkt i markedsverdien på de underliggende aksjer på tildelingstidspunktet. For børsnoterte aksjer settes markedsprisen på aksjene til siste noterte børskurs før opsjonen erverves. Ikke-børsnoterte aksjer må verdsettes individuelt. I mangel av andre holdepunkter mht. verdien vil ligningsmyndighetene ofte akseptere at markedsverdien fastsettes ut fra den måten en beregner aksjenes skattemessige formuesverdi på (uten 30 %-rabatt).

Markedsverdien på aksjene skal så multipliseres med en prosentsats som svarer til det antall måneder som opsjonen skal løpe. Denne prosentsatsen skal ikke overstige 100. Det skal så foretas en korreksjon for differansen mellom aksjenes verdi på tildelingstidspunktet og innløsningsprisen.

Endelig skal det gjøres fradrag for det som ev. måtte være betalt for selve opsjonen. Hvis den beregnede fordelen da blir mindre enn kr 600 000, skal det altså ikke foretas noen beskatning på tildelingstidspunktet.

EKSEMPEL

Jeg skal illustrere fordelsberegningen ved et eksempel. En ansatt får eksempelvis den 1. mars 1999 en opsjon på kjøp av 25 000 aksjer om tre år til innløsningskurs kr 100, til sammen kr 2 500 000. Dette tilsvarer aksjenes verdi på tildelingstidspunktet. Fordelen beregnes slik:

(2 500 000 x 0,24) = 600 000

I dette eksemplet holder en seg akkurat innenfor beløpsgrensen på kr 600 000. Siden innløsningskursen i eksemplet tilsvarer verdien på tildelingstidspunktet, blir det ingen differanse å korrigere for. Hvis innløsningsprisen er høyere enn markedsverdien ved ervervet, blir det en negativ differanse som skal trekkes fra ved beregningen. Motsatt hvis innløsningsprisen er lavere.

Hvis en skal legge seg tett opp til grensen, er det av stor betydning at det ikke skjer noen overraskelser mht. hvilken verdi som vil bli lagt til grunn på tildelingstidspunktet. Hvis det gjelder børsnoterte aksjer, kan det være utslagsgivende hvilken dag en beregner fordelen. I denne forbindelse har Finansdepartementet lagt til grunn at opsjonen er tildelt når arbeidsgiverfellesskapet har fastsatt hvem som skal ha rett til aksjer, hvor mange de skal ha rett til, og øvrige vesentlige vilkår for retten. Det er altså ikke avgjørende når arbeidstakeren får kunnskap om opsjonstildelingen.

BESKATNING VED UTØVELSE ELLER SALG AV OPSJONEN

Ved innløsning eller salg av opsjonen skal det foretas en beregning av skattepliktig fordel. Gevinsten settes til differansen mellom aksjenes markedsverdi og innløsningsprisen. Hvis det er foretatt beskatning på tildelingstidspunktet (fordi fordelen overstiger kr 600 000), skal den skattlagte fordelen trekkes fra.

Dersom aksjene i eksemplet ovenfor steg til markedsverdi kr 120 (til sammen kr 3 mill.) etter to år og ble innløst på dette tidspunkt til avtalt innløsningspris kr 100 (til sammen kr 2 500 000), har verdistigningen vært kr 20 per aksje, altså til sammen kr 500 000. Dette beløpet vil bli skattlagt som arbeidsinntekt med en marginalskatt på 49,3 %, samtidig som beløpet vil inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for selskapet på 14,1 %, ev. ytterligere 12,5 % hvis arbeidstakerens totale inntekt fra selskapet overstiger 16G (kr 725 920 ut fra dagens grunnbeløp).

Hvis det skulle vært foretatt beskatning på tildelingstidspunktet, skulle den tidligere skattlagte inntekten trekkes fra ved beregningen. I eksemplet ovenfor ville beskatningen på tildelingstidspunktet etter de gamle reglene blitt kr 600 000. Det ville dermed ikke blitt noen ytterligere beskatning på innløsningstidspunktet. De kr 100 000 som utgjør differansen mellom fordelen på innløsningstidspunktet og skattlagt fordel på tildelingstidspunktet, vil kunne fradras i skattyterens øvrige alminnelige inntekt. Derimot ville dette beløpet ikke kunne fradragsføres i personinntekten. De kr 100 000 ville en dermed ha blitt endelig beskattet for. Disse konsekvensene vil også oppstå etter dagens ordning hvis en faller utenfor reglene om skattefrihet på tildelingstidspunktet.

FORMUESBESKATNING

Utgangspunktet er at opsjoner i arbeidsforhold anses som skattepliktig formue. I praksis vil imidlertid slike opsjoner likevel ikke være formuesskattepliktige. Grunnen til dette er at opsjonen vanligvis gjøres betinget, f.eks. ved at den ansatte fremdeles arbeider i selskapet på innløsningstidspunktet. Da foreligger det en betinget rettighet som ikke er formuesskattepliktig.

KOMBINASJONSMULIGHETER

Som nevnt vil det etter de nye reglene være nødvendig å tilby minst fem av de ansatte opsjoner på de beste vilkårene. Ønsker en å differensiere ytterligere innenfor denne gruppen, kan en ev. tilby enkelte av disse andre ordninger i tillegg til opsjonsordningen. En bonusordning vil da være et alternativ. En bonusordning vil f.eks. kunne gi rett til et visst beløp hvis aksjene oppnår en verdistigning i løpet av en gitt periode. Det som utbetales etter slike bonusordninger, vil være skattepliktig på utbetalingstidspunktet. Selv om en mottar slike bonusordninger, vil det ikke påvirke det fribeløpet en kan ha etter reglene om opsjoner. Slike bonusordninger kan dermed inngå som et supplement til en opsjonsordning.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS