Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Overdragelse av selskaper med skatteposisjoner

Tiden før skattereformen av 1992 var kjennetegnet ved at det i lovverket fantes en rekke skattekredittordninger. Også i dag har vi noen skattekredittordninger, selv om mulighetene for å skyve skatten fremover har blitt noe mer begrenset. I motsetning til skattekreditter har vi også skatteposisjoner som innebærer tilgodehavende i forhold til skattemyndighetene, typisk fremførbart underskudd, negativ gevinst- og tapskonto mv. Opp gjennom tidene har det vært flere saker oppe for Høyesterett hvor kjøper av selskap har forsøkt å utnytte skattekredittene eller skatteposisjonen i sin egen virksomhet. Den siste dommen på dette området gjaldt salget av NEBB AS, som endte med tap for skattyter.

av Per Helge Stoveland

Etter dagens regler vil gevinstbeskatning kunne utsettes ved å føre gevinsten over gevinst- og tapskontoen, etablere negativ saldo mv. Hvis selskapet oppløses, vil den resterende skattekreditten bli utløst. Overdrar en i stedet aksjene, kan i utgangspunktet skattekreditten føres videre. Hvis et selskap er i ferd med å nedlegge sin virksomhet, kan det dermed være en fordel å få solgt aksjene, slik at en slipper å inntektsføre den ubeskattede gevinsten. For kjøper vil skattekreditten representere en gjeld, som dermed reduserer kjøpesummen. For kjøper kan det være av betydning å overta en slik skattekreditt, f.eks. fordi han da får utnyttet et fradragsberettiget underskudd fra sin egen virksomhet som han ellers ikke ville fått utnyttet. En kjøper av et selskap med en skatteposisjon i form av fremførbart underskudd, negativ gevinst- og tapskonto eller negativ saldo vil kunne være interessert i å utnytte skatteposisjonen i sin egen virksomhet for dermed å få redusert skatten.

LITT OM GJELDENDE RETT

Lovgivningen inneholder visse begrensninger mht. utnyttelsen av skatteposisjoner. Retten til å videreføre underskudd faller bort når den virksomheten som selskapet driver, opphører. I tillegg har vi fått en regel om at skatteposisjoner i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto og tom positiv saldo faller bort ved en fusjon eller fisjon hvis utnyttelsen av tapsposisjonen er det «overveiende motivet» for fusjonen eller fisjonen. Ut over dette er det en ulovfestet omgåelsesnorm som gir grunnlag for å sette til side disposisjoner hvor det skattemessige aspektet er dominerende. Høyesterett har stort sett nektet videreføring av skattekreditter eller skatteposisjoner der det har dreiet seg om nærmest «tomme» selskaper. Skattyter fikk imidlertid medhold i en dom fra 1997, den såkalte Zenithdommen. Det gjaldt her overdragelse av aksjer i et selskap som besto av betingede skattefrie avsetninger for ca. 180 mill. kroner. Alle eiendommer i selskapet var solgt med unntak av to tomter. Høyesterett kom her til at de to tomtene til en verdi av ca. 4 mill. kroner gjorde at overdragelsen hadde en viss forretningsmessig realitet ut over skattekreditten. Mange mener at denne dommen gikk noe langt i skattyters favør. En nylig avsagt høyesterettsdom gjaldt et noe lignende tilfelle, men her fikk skattyter ikke medhold.

HØYESTERETTSDOM OM NEBB AS

Denne saken gjaldt ABB AS, som eide samtlige aksjer i NEBB AS. All virksomhet i NEBB var opphørt eller overført til andre selskaper. Som et resultat av salgene hadde NEBB en fordring på ABB på 547,5 mill. kroner. Dessuten hadde selskapet betingede skattefrie avsetninger (latente skattepliktige gevinster) på til sammen 409 mill. kroner. For øvrig var det intet annet i selskapet. ABB solgte aksjene i mars 1990 for 496,5 mill. kroner. Selger mente på denne måten å ha fått solgt aksjene uten at de latente gevinstene kom til beskatning. Kjøperen fikk på den annen side tilgang til selskapets verdier til en pris noe under disse verdiene, men mot at selskapets latente skatteplikt fulgte med.

Kjøper hadde finansiert kjøpet med et banklån. Selger betalte umiddelbart etter salget sin gjeld til NEBB. Ca. tre måneder senere ble disse pengene lånt ut til kjøperen, som så benyttet pengene til å innfri lånet.

Ligningsmyndighetene mente at salget av aksjene innebar at den latente gevinstskatten ble aktualisert, og foretok beskatning av NEBB. NEBB gikk konkurs i 1992, slik at det ikke var dekning for skattekravet. Kemneren gjorde imidlertid skattekravet gjeldende mot selgeren, ABB, med hjemmel i ansvarsregelen i skatteloven § 32. Denne bestemmelsen pålegger ansvar for skatt hvis et selskap er oppløst uten at det holdes tilbake tilstrekkelige midler til å betale skyldig skatt. Anvendelse av denne bestemmelsen forutsatte at aksjesalget utløste de latente skattene hos selger. Dette forutsatte igjen at selskapet i realiteten ble oppløst, selv om det formelt sett fant sted et salg av aksjer. Et annet spørsmål var om ansvarsregelen i § 32 kunne tolkes slik at den ikke bare gjaldt ordinære oppløsninger av selskap, men også et tilfelle som det foreliggende.

Høyesterett kom til at aksjesalget utløste beskatning av de betingede skattefrie avsetningene. Selv om salg av aksjer normalt ikke medfører at avsetningene må oppløses, var realiteten her at kjøperen utelukkende overtok fordringen mot selger samt ansvaret for skatteposisjonene mot en rabatt. Når man ved salget fjernet de siste rester av realaktiva i selskapet og de ansatte avsluttet sitt arbeidsforhold, hadde ikke salget noen andre virkninger enn at selger fikk frigitt midlene i selskapet og ble kvitt reinvesteringsplikten. Kjøper på sin side påtok seg å gjennomføre denne plikten kombinert med en skattefri risiko med en rabatt på ca. 50 mill. kroner.

FORHOLDET TIL ZENITHDOMMEN

Den sentrale forskjellen i forhold til den nevnte Zenithdommen var at Zenith hadde visse realaktiva ved overføringen i tillegg til skatteposisjonene. Dessuten var Zenith inntil kort tid før salget i aktiv drift, og virksomheten ble videreført kort tid etter salget. NEBB var derimot et tidligere industriselskap som aldri hadde vært noe investeringsselskap, og hvor aktiviteten var avviklet nærmere to år før salget.

Flertallet kom også til at selskapet var «oppløst» i forhold til skatteloven § 32 ved aksjesalget Den skattemessige identiteten måtte anses brutt, slik at det tidligere selskapet i realiteten kunne vært likvidasjonslignet. Selskapet måtte anses oppløst selv om det ikke hadde skjedd noen selskapsrettslig oppløsning. Når det var grunnlag for slik ligningsmessig gjennomskjæring, måtte den skattemessige identiteten anses brutt, slik at det tidligere selskapet skulle ha vært likvidasjonslignet. Det kunne da ikke kreves at selskapet faktisk var likvidasjonslignet for at bestemmelsen skulle få anvendelse.

Dommen bidrar til å avklare rekkevidden av Zenithdommen, samtidig som det ikke er noe ved dommen som tyder på at Høyesterett anser denne dommen som noe feilgrep. Selv om virksomheten i det selgende selskapet i stor grad er trappet ned, må det antas at skattekreditter og skatteposisjoner må tillates ført videre etter et salg av selskapet. Forutsetningen må være at det er visse aktiva tilbake i selskapet, og at virksomheten til en viss grad føres videre.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS