Magma topp logo Til forsiden Econa

Permittering og opptjening av pensjon

figur-authorfigur-author

Ikke alle får pensjonsopptjening under permittering: Noen blir utmeldt, og noen kan få endret hvilken pensjonsordning de er med i. Her er en liten oppsummering av regelverket som gjelder, hvor det er innført helt spesielle regler for å takle perioden med permitteringer som skyldes koronakrisen.

Offentlig tjenestepensjon

Det er forskjellig regelverk for opptjening av pensjon i permitteringstiden avhengig av om ansettelsen er i stat, kommune eller en bedrift med offentlig tjenestepensjon, og om bedriften har pensjonsordningen i Statens pensjonskasse (SPK) eller hos en pensjonsleverandør av kommunal tjenestepensjon, som KLP:

  • Statsansatte er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, og kan ikke bli permittert.
  • Kommunalt ansatte kan bli permittert.
  • Ansatte i bedrifter med offentlig tjenestepensjon må sjekke hvilken tariffavtale som gjelder for dem, og hva som står i denne avtalen om permittering og pensjon.

SPK og KLP angir at permitteringer skal behandles som permisjon uten lønn i pensjonssammenheng. Følgende regler gjelder:

  • Dersom permitteringen varer i mindre enn én måned, påvirkes ikke medlemskap eller pensjonsopptjening.
  • Varer permitteringen i mer enn én måned, blir de permitterte meldt ut av pensjonsordningen i KLP fra første permitteringsdag, mens de permitterte i SPK blir stående som medlem av pensjonsordningen i to år.
  • Permitterte tjener ikke opp ytterligere pensjonsrettigheter, men er sikret uføre-, ektefelle- og barnepensjon ved uførhet eller død i inntil to år.
  • Permitterte som meldes ut av en lukket pensjonsordning, skal som hovedregel meldes inn igjen i den lukkede ordningen når permitteringen er over, men pensjonsavtalen kan være annerledes, så dette må sjekkes på den enkelte arbeidsplass.

Privat tjenestepensjon

I privat sektor finnes pensjonslover som omfatter henholdsvis innskuddspensjon, hybridpensjon og ytelsespensjon. Alle de tre lovene, heretter kalt pensjonslovene, har samme regelverk knyttet til medlemskap under permittering:

  • Det er tillatt å la permitterte stå i pensjonsordningen, men det er ikke lovpålagt.
  • Det som står i bedriftens pensjonsavtale, avgjør om den permitterte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering eller ikke (det kan være at det står noe annet i tariffavtalen, så dette må samkjøres).
  • Pensjonsavtalen kan når som helst endres slik at permitterte ikke meldes ut ved permittering.
  • Permitterte som er med i en lukket ytelsespensjonsordning, kan ikke meldes inn igjen i denne ordningen dersom de meldes ut.
  • Permitterte kan være sikret pensjon ved uførhet og død etter utmelding dersom bedriftens pensjonsordning inneholdt slike pensjonsdekninger, og dersom de betaler for en såkalt fortsettelsesforsikring.
  • Det har kommet egne koronaregler. I egen lov som gjelder fra 17.04.2020 og i seks måneder, kan arbeidsgiver velge å beholde permitterte i pensjonsordningen uten å endre pensjonsavtalen. Arbeidsgiver har ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing eller risikodekninger som innskuddsfritak ved uførhet, uførepensjon eller etterlattepensjoner, men arbeidsgiver kan også velge å foreta slik innbetaling.

Videre skal arbeidstakere som blir sykmeldt under permitteringen og fortsatt er sykmeldt når permitteringsperioden avsluttes, beholde medlemskapet frem til vedkommende blir friskmeldt eller arbeidsforholdet opphører.

De færreste arbeidsgivere har vel vært klar over at de her har et valg om hva som skal stå i pensjonsavtalen, siden standardavtalen fra forsikringsselskapene ikke sier noe om dette. Sier ikke pensjonsavtalen noe om permittering, skal ansatte som permitteres, altså meldes ut av pensjonsordningen når de blir permittert.

Dersom ansatte som er permittert, faktisk meldes ut av pensjonsordningen, skal de meldes inn igjen når permitteringen er over. Det vil da gjelde nye karens­perioder for rett til uførepensjon med mer.

Det er ikke mange virksomheter som fremdeles har ytelsespensjon. Mange ansatte er imidlertid fremdeles med i en såkalt lukket ytelsespensjonsordning. Dette er ansatte som jobber i en bedrift som har hatt ytelsespensjon tidligere og så har endret pensjonsordning til innskuddspensjon eller en såkalt hybridpensjon etter tjenestepensjonsloven, der noen har fått beholde ytelsespensjonsordningen. Dersom ansatte blir meldt ut av en lukket ytelsespensjonsordning, vil de som nevnt over ikke automatisk komme inn igjen i denne etter permittering. Dersom det ble gitt kompensasjon for mulig tap i pensjon ved overgang til innskuddspensjon eller hybridpensjon, vil de ansatte som har vært i en lukket ytelsespensjonsordning, heller ikke automatisk få noen slik kompensasjon dersom de blir meldt inn i en innskuddspensjonsordning eller en hybridpensjonsordning etter permittering. Dette kan oppfattes som ulik behandling av de ansatte pensjonsmessig.

Fordelen med koronaregelen for de permitterte er at de kan bli stående i den pensjonsordningen de har før permitteringen, og at det ikke gjelder nye karensregler for uførhet når permitteringen opphører. Samtidig er de sikret ved uførhet og død gjennom muligheten til å tegne fortsettelsesforsikring. Men de er avhengig av at arbeidsgiver velger en slik løsning.

Nærmere om fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven

Både i kommunal sektor og i privat sektor gjelder forsikringsavtaleloven. Etter forsikringsavtaleloven skal ansatte som meldes ut av en tjenestepensjonsordning få skriftlig varsel om muligheten til å betale på en fortsettelsesforsikring fra pensjonsinnretningen.

Retten til å tegne slik forsikring gjelder i seks måneder etter at de meldes ut av tjenestepensjonsordningen. Dette gjelder uavhengig av om den det gjelder blir syk eller ikke i mellomtiden. Det betyr at de som permitteres har seks måneder på seg der de kan være sikret premie­fritak ved uførhet, uførepensjon og etterlattepensjon, før de velger om de vil betale premien selv. Dette gjelder uavhengig av om de faktisk blir uføre eller ikke før de bestemmer seg for om de vil fortsette premiebetalingen.

For permitterte som er med i en privat tjenestepensjonsordning, og som ikke meldes ut av pensjonsordningen på grunn av de særskilte koronareglene, og der arbeidsgiver ikke betaler for uføre- og etterlattepensjoner, skal reglene for rett til fortsettelsesforsikring gjelde selv om de det gjelder, ikke er meldt ut av pensjonsordningen. På den måten er de sikret ved død og uførhet i perioden.

Når den permitterte starter i arbeid igjen, har vedkommende rett til å avslutte fortsettelsesforsikringen og få tilbake premie som eventuelt er betalt for fremtidige perioder.

AFP og permitteringer

Permitterte med pensjonsordning etter den sentrale generelle særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020) i KS’ tariffområde eller likelydende avtale beholder retten til AFP i den tiden de er permittert.

I privat AFP vil personer som er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, opparbeide seg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at de hadde gjort det dersom de ikke hadde blitt permittert. Dette gjelder dersom de er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste årene før uttak eller i ansiennitetsperioden. Permitterte kan med andre ord søke om og starte uttak av privat AFP. Arbeidsgiver betaler kun premie for arbeidsgiverperioden i privat AFP ved permittering, altså den perioden der det er lønnsplikt.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS