Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1906_forening_img_027

Leder av Studentutvalget

Praksis i økonomiutdanningen

Under Arendalsuka var det mye snakk om livslang læring, men også om praksis. Vi skal lære for livet, eller for våre fagretninger, næringslivet. Da kan det være gode gevinster i å få forsøke seg i det virkelige liv.

Det er mange retninger man kan ta etter økonomistudiet, og erfaring med å bruke sin teoretiske kunnskap kan være like viktig for oss som for lærere og sykepleiere. Ledelse, kommunikasjon og organisasjonspsykologi er bare få av mange mulige eksempler på kunnskap som må oppleves, og ikke bare leses. I tillegg kommer selvfølgelig generelle emner som etisk refleksjon og evnen til å prioritere i en hektisk arbeidshverdag.

Med så mange mulige fagretninger vil det være viktig at praksisen knyttes til min spesialisering eller profil. Som økonomistudent på tredje året ville jeg synes det var noe uinteressant å gå ut i praksis nå, dersom jeg ikke kunne velge nesten helt selv hvor det skulle være. Om jeg skulle ønske å gå videre med for eksempel strategi og ledelse, ville det ikke hatt noe for seg å være i praksis hos et revisorkontor, og vice versa.

Som masterstudent er temaet selvsagt mer aktuelt, kanskje også helt nødvendig. Det å gå fem år på universitetet uten noen som helst praktisk erfaring og deretter bli kastet ut i arbeidslivet, virker ikke som den beste løsningen for verken arbeidstaker eller arbeidsgiver. Det finnes i dag ordninger på noen av Norges studiesteder, men det er stort sett kun for en liten andel av de flinkeste studentene.

Det optimale ville vært om alle masterstudenter i Norge som ønsket det, kunne få byttet ut et valgfag med praksisplass. Dette vil selvfølgelig medføre noen utfordringer som må løses. Ved siden av å skaffe til veie relevante praksisplasser og fordelingen av kandidater vil det også kunne medføre reisevei eller behov for midlertidig bosted i praksisperioden. Det siste vil kunne medføre ekstrakostnader for studentene. Ordninger for å dekke dette må blant annet komme på plass før man kan stille krav om praksis i alle utdanninger.

På tross av at Norsk Studentorganisasjons leder kategorisk avviste forslaget om å innarbeide en relevant deltidsjobb som praksis, mener jeg dette er en god idé. Selv om praksis i seg selv er relevant, handler det også om å sette erfaringer inn i en faglig kontekst. Om arbeidstimene er betalt, kan dette likevel ivaretas ved å skrive oppgaver eller rapporter underveis og til slutt. En studieveileder kunne også være rundt på de forskjellige deltidsjobbene og fulgt opp dette, som en form for kvalitetssikring. Det er en kostnad, men ikke på langt nær like stor som kostnaden ville vært med andre løsninger.

En annen mulig løsning kunne vært å ha en mer case-fokusert tilnærming til praksisen. Det kunne fortsatt foregått på universitetet, hvor man får en reell oppgave av et firma som da outsourcer sin problemstilling til universitetet. Studentene kunne da jobbet med ekte rådata i et reelt case, og bedriften kunne dratt nytte av det – slik at kostnaden ikke ble uoverkommelig for bedriftene. Slike løsninger finnes det flere eksempler på i dag.

Det er fortsatt noen utfordringer som må løses, men jeg tror ikke veien å gå er en universell praksisordning for alle. Den må tilpasses fagområdet – og skje i samspill med bedriftene vi skal jobbe for når vi er ferdige. Hele poenget er jo å øke arbeidslivsrelevansen. Kanskje løsningen er å bytte ut livets harde skole med nærings­livets harde skole?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS