Magma topp logo Til forsiden Econa

Karl Ove Aarbu er stipendiat ved NHH, Institutt for samfunnsøkonomi. Han har tidligere arbeidet i Statistisk sentralbyrå (1992-1996), Finansdepartmentet (1996-1999) og fra 1999 vært tilknyttet TrygVesta forsikring.

Privat behandlingsforsikring - kommet for å bli?

Privat behandlingsforsikring – eller privat helseforsikring som mange ynder å kalle det – er på rask fremmarsj i Norge og Norden. I denne artikkelen drøftes denne utviklingen. Først beskrives utviklingen i Norge de siste år. Deretter rettes søkelyset mot de mest sannsynlige årsakene til veksten innenfor privat behandlingsforsikring.

De fleste arbeidstakere har i dag et batteri av forsikringer gjennom sin arbeidsgiver. Lovpålagte obligatoriske forsikringer er tjenestepensjons- og yrkesskade/yrkessykdomsforsikring. Videre er det vanlig å tilby ansatte ulike «frivillige forsikringer» som gruppelivsforsikringer, uføreforsikringer og utvidede ulykke- og sykdomsdekninger. Et fellestrekk ved disse forsikringstypene er at de sikrer en arbeidstaker et økonomisk sikkerhetsnett når ulykker, sykdommer eller andre hendelser innebærer et varig tap av arbeidsevne. I svært mange tilfeller innebærer utbetalinger fra slike forsikringer også arbeidslivets endestasjon.

En typisk behandlingsforsikring innebærer en garanti for at den forsikrede får adekvat og tilstrekkelig behandling for skade/sykdom i løpet av en uttrykkelig spesifisert garantitid. Rent prinsipielt bidrar således en slik forsikring til at en person oppnår kortere avbrudd i sitt arbeidsliv, gitt en forutsetning om at forsikringen benyttes hver gang den alternative ventetiden er høyere enn garantitiden. Som oftest er garantitiden i en privat behandlingsforsikring 28 dager. Forsikringen kan benyttes fra det øyeblikket fastlegen skriver ut en henvisning. Således dekker en slik forsikring både spesialistutredninger og operative inngrep.

I skrivende stund er det trolig i underkant av 130 000 personer i Norge som innehar behandlingsforsikring/helseforsikring. 1 Dette utgjør drøyt 8 prosent av antall heltidsansatte i Norge, gitt at en baserer seg på AKU-statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Til sammenlikning var det ved utgangen av 2003 anslagsvis 30 000 personer med en slik forsikring. Den årlige veksten har således vært i størrelsesorden 45 prosent. Sammenliknet med andre forsikringsbransjer er denne veksten formidabel, og det er således av stor interesse å fremskaffe forklaringer på dette fenomenet. Eksempelvis vet vi at køene i sykehussektoren i gjennomsnitt har falt noe i samme periode. Intuisjon forteller oss at dette isolert sett skulle trekke veksten nedover – altså må det være andre forklaringer som er mer relevante enn kjennetegn ved det offentlige behandlingstilbudet.

Denne artikkelen vil rette søkelyset mot flere aspekter rundt behandlingsforsikring. Først beskrives den historiske utviklingen i dette markedet. Primært vil diskusjonen innrettes mot det norske markedet, men der det er relevant, vil utviklingen i andre land også bli drøftet. Etter dette vil det legges vekt på forklaringer av den sterke veksten i antallet behandlingsforsikringer. Til sist foretas det en oppsummering.

Behandlingsforsikring i et historisk perspektiv

En grunnleggende målsetting ved den nordiske velferdsmodellen er at alle borgerne skal gis tilgang til ressurser som er avgjørende for å kunne styre sine liv.2 Lik tilgang for alle betyr at slike ressurser må finansieres gjennom generelle skatter og avgifter.

Tilgang på medisinsk behandling er en åpenbar forutsetning for at det enkelte individ skal kunne yte optimalt både i arbeids- og privatlivet, og er således et sentralt element i den nordiske velferdsmodellen. Det er imidlertid vanskelig til enhver tid å sikre alle personer med et behandlingsbehov umiddelbar tilgang til nødvendige helsetjenester. Køer i helsesystemet vil således oppstå, og for noen kan ventetid ha store økonomiske og personlige konsekvenser.3

Det er mot en slik bakgrunn en bør betrakte fremveksten av privat behandlingsforsikring i Norden. Usikkerheten om når en person mottar behandlingen, genererer således en privat forretningsmulighet. En kan også hevde at kvalitetsaspekter har betydning for kjøp av privat behandlingsforsikring, men dette synes å være underordnet ventetidsaspektet. De første behandlingsforsikringer ble utviklet i Sverige i midten av 80-årene og ble primært solgt til nøkkelpersoner i større bedrifter. I 1986 hadde anslagsvis 5500 svensker en slik forsikring (Skaset 2000). Tidlig i 90-årene ble varianter av dette produktet også gjort tilgjengelig i Norge – og som i Sverige – i stor grad rettet mot nøkkelpersoner.

Det finnes kun fragmentert informasjon om størrelsen på det private helseforsikringsmarkedet i perioden før 2003. I Skaset (2000) anslås antallet helseforsikringer til å være i størrelsesorden 7500 ved slutten på 1998. Fra og med 2003 har imidlertid Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) foretatt systematisk innhenting av statistikk fra sine medlemsbedrifter, og figur 1 nedenfor viser utviklingen i antall forsikringer fra andre halvår 2003 til andre halvår 2007.

figur

Figur 1 Utviklingen i antall private behandlingsforsikringer. Venstre søyle viser individuell forsikring. Høyre søyle viser arbeidsgiverbetalt forsikring. Kilde: FNHs Statistikk over behandlingsforsikring

Ved utløpet av 2007 var det ca. 75 000 forsikrede med en samlet forsikringspremie på drøyt 150 millioner NOK. Figur 1 utelater imidlertid en stor andel av det totale helseforsikringsmarkedet. En aktør, Vertikal Helseassistanse, er ikke medlem av FNH og er følgelig ikke inkludert i tallene over. Et noe usikkert anslag er på ca. 35 000 forsikrede i Vertikal Helseassistanse høsten 2006, og dersom dette selskapet har opplevd tilsvarende vekst som FNHs medlemsbedrifter i løpet av 2007, er det rimelig å anta at til sammen 130 000 hadde en eller annen form for behandlingsforsikring ved utgangen av 2007.4 På bakgrunn av tallene fra FNH og Skaset (2000) var årlig vekst i perioden 1998–2003 i størrelsesorden 35 prosent. Fra 2003 og utover har den årlige veksten vært i størrelsesorden 45 prosent, men figuren viser at den har vært svært ujevn, og i de siste to årene har veksten vært over 70 prosent.

Veksten i Norge er ikke et isolert fenomen. I Danmark har nå over 600 000 arbeidstakere en behandlingsforsikring, og i Sverige anslås antallet til å være i størrelsesorden 300 000. Veksten i Danmark må kunne karakteriseres som eksplosiv, fra om lag 150 000 i 2002 til 600 000 ved utløpet av 2006.5 I Danmark er det nesten utelukkende arbeidsgiverbetalt forsikring som omsettes, mens det svenske markedet preges av en miks mellom arbeidsgiverbetalt, gruppeforsikring og individuelt betalt forsikring.

På bakgrunn av disse tallene er det flere spørsmål som naturlig dukker opp. For det første er det av interesse å få bedre kunnskap om hva som er de bakenforliggende årsakene til denne nokså sterke trenden som åpenbart preger de nordiske velferdsstatene. For det andre er det også av interesse å spørre seg hvilke mulige konsekvenser en slik utvikling kan få. Sistnevnte spørsmål er svært komplisert å kunne besvare, spesielt fordi politikken ofte utformes i takt med utviklingen på et område. Jeg vil således primært konsentrere meg om mulige underliggende årsaker for fremveksten av behandlingsforsikring og kun marginalt berøre de mer normative/politiske forhold.

Hva kan forklare anskaffelse av privat behandlingsforsikring?

Ovenfor ble det argumentert for at en grunnleggende forutsetning for privat behandlingsforsikring er risikoen for køer innenfor det offentlige helsesystemet. På den annen side er det ikke nødvendigvis slik at det må være en sterk sammenheng mellom utviklingen på det private behandlingsforsikringsmarkedet og utviklingen på ventelisteområdet. For eksempel falt den generelle ventetiden i perioden 2004–2007, mens veksten på det private behandlingsforsikringsmarkedet var svært stor. Således er det grunn til å tro på et sammensatt årsaksforhold – noe som diskuteres i det etterfølgende. Først vil betydningen av køer diskuteres, deretter drøftes endringer på tilbudssiden i markedet. Søkelyset rettes så mot endringer i etterspørselsmønsteret, og til sist drøftes virkninger av politikkendringer.

Betydningen av køer i det offentlige helsesystemet

Det er nesten bemerkelsesverdig lite forskning om hvordan behandlingskøer påvirker etterspørselen etter privat behandlingsforsikring, og en må rette blikket sørvestover – rettere sagt mot Storbritannia – for å finne den første undersøkelsen på dette området. Besley, Hall og Preston (1999) drøfter hvordan køer i det britiske helsesystemet (NHS) påvirker etterspørselen etter behandlingsforsikring. Ved å kombinere surveydata om forsikringsinnehav med regionsdata på ventelister og helseutgifter finner de at ventelister øker sannsynligheten for å anskaffe behandlingsforsikring. Dette er som forventet. Det er imidlertid viktige nyanser i resultatene som fortjener oppmerksomhet.

For det første er det kun langsiktige ventelister som har en sterk betydning for etterspørselen – i studien er langsiktige ventelister definert som andelen personer i en region som har befunnet seg mer enn 12 måneder på en venteliste. En økning i denne ventelisten med 1 person per 1000 innbyggere øker kjøpsannsynligheten med 2 prosent. Andre ventelistedefinisjoner og ulike indikatorer for helseutgifter har ingen signifikant virkning på kjøpsannsynligheten. De finner også betydelige ulikheter mellom arbeidsgiverbetalt og individuelle forsikringskjøp. Arbeidsgiverbetalt forsikring påvirkes mindre av helsekøer enn individuelle kjøp. En mulig forklaring er at arbeidsgivere ofte opererer på tvers av regioner og vil således i mindre grad vektlegge de regionspesifikke helsekøene. Videre er det grunn til å tro at arbeidsgivere anser forsikringer som virkemidler til å øke virksomhetens attraktivitet. Dersom sistnevnte har stor betydning, vil konkurransen på arbeidsmarkedet ha en større betydning for etterspørselen enn eventuelle helsekøer.

Inspirert av ovennevnte studie gjennomfører Aarbu (2008) en analyse av norske surveydata fra 2004 kombinert med regionsoppdelte ventelistedata fra Norsk pasientregister (NPR). Resultatene fra denne studien er i tråd med resultatene fra Storbritannia, men sammenhengene er generelt noe svakere. Sistnevnte kan trolig henføres til at det private behandlingsforsikringsmarkedet – og dermed dataene – er lite utviklet i Norge i forhold til situasjonen i Storbritannia. 6 Kjøpsannsynligheten påvirkes av både kortsiktige og langsiktige ventelister, men først dersom ventelistene i en region har befunnet seg på et konsistent høyt nivå over en årrekke, synes ventelister å gi en signifikant effekt på kjøpsannsynligheten.

figurfigur

Figur 2 og 3 Antall forsikrede og gjennomsnittspremie Søylene viser utviklingen i antall individuelle behandlingsforsikringer (venstre figur) og arbeidsgiverbetalt forsikring (høyre figur). Linjene viser utviklingen i gjennomsnittlig premie (bestandspremie / antall forsikrede). Kilde: FNHs Statistikk over behandlingsforsikring

Oppsummert viser de to tilgjengelige studiene en positiv sammenheng mellom kjøpsannsynlighet og ventelister. Sammenhengen er sterkest for kjøp av individuell behandlingsforsikring.

Tilbudssiden

Det er vanskelig å kunne tenke seg en rask markedsutvikling uten at det er en rekke bevisste handlinger som gjennomføres av både tilbydere og etterspørrere. I de siste år har det vært en betydelig tilspissing av konkurransen mellom tilbyderne av behandlingsforsikring i det norske markedet. Et konkret og greit mål på dette vises i figur 2 og 3 nedenunder.

Standard lærebokteori forteller oss at etterspørselen stiger når prisen faller, og som vi ser av ovenstående – dette synes også å være et faktum i markedet for privat behandlingsforsikring. Gjennomsnittlig premie i det individuelle markedet har kun beveget seg marginalt nedover, og veksten i antallet forsikrede har da også vært svært liten. For arbeidsgiverbetalt forsikring er bildet helt annerledes – snittpremien har falt fra i underkant av 3500 kroner ved utløpet av 2003 til i overkant av 2000 kroner ved utløpet av 2007, noe som har ført til en betydelig vekst i segmentet for arbeidsgiverbetalt forsikring. Hva kan årsaken til disse endringene være?

For det første har antallet betydningsfulle tilbydere økt. Dette vises i figur 4. Markedsandelen til den dominerende aktøren, Storebrand helseforsikring, har beveget seg konsistent nedover siden 2003, mens markedsandelene til de generelle skadeforsikringsselskaper har beveget seg raskt oppover.

Som nevnt tidligere har behandlingsforsikring ofte vært solgt som nøkkelpersonsforsikring, noe som i seg selv begrenser distribusjonen til det mer eksklusive segmentet. Med et lite nedslagsfelt for distribusjon blir det også relativt liten risikospredning, noe som fører til høy enhetspremie. Med flere tilbydere på banen dreies oppmerksomheten mot å fullselge kunder.

Et annet faktum, som også framgår av figur 4, er at markedet inntil nylig har vært dominert av nisjeaktører, det vil si aktører som kun var opptatt av behandlingsforsikring. For eksempel ser vi at den samlede markedsandelen til Storebrand helseforsikring og Skandia helseforsikring var på over 90 prosent i 2003. Dette har endret seg. Det er grunn til å tro at mange virksomheter normalt ønsker å samle sine forsikringer hos en leverandør, og således er det grunn til å tro at noe av veksten i antallet behandlingsforsikringer er en konsekvens av at de generelle/store selskapene inkluderer dette som en naturlig del av det samlede forsikringstilbudet.

Standard forsikringsteori tilsier at prisnivået på lang sikt skal reflektere nåverdien av forventede skadekostnader pluss en mark-up (avanse). Således er det grunn til å tro at fallet i snittpremien for arbeidsgiverbetalt forsikring etter hvert må finne sitt likevektsnivå. I dagens marked er det imidlertid grunn til å tro at aktørene setter prisen etter noe begrenset informasjon om skadekostnadene og med et sterkt blikk på hva konkurrentene gjør. Etter hvert som markedet utvikler seg, vil imidlertid alle aktører få god kjennskap til de faktiske forventede skadekostnadene, og snittpremieutviklingen vil reflektere dette. I så måte er de danske erfaringer med hensyn til skadeutbetalinger interessante. Den danske bransjeorganisasjonen Forsikring & Pension forteller at halvparten av forsikringsskadene er spesialisthenvisninger og psykologisk konsultasjon. Resten er operative inngrep.7 Det norske markedet er relativt lite utviklet i forhold til det danske markedet, og det er således grunn til å forvente endringer på tilbudssiden fremover, både når det gjelder premienivå og med hensyn til antall aktører.

figur

Figur 4 Markedsandeler premiekroner 2003 og 2007 – tilbydere av behandlingsforsikring Kilde: FNHs Statistikk over behandlingsforsikring

Etterspørselssiden

Det ovenstående har mer enn antydet at det er betydelige forskjeller mellom privatpersoner og bedrifter med hensyn til kjøpsmotiver. Vi fant ovenfor at bedrifter i mindre grad er sensitive for helsekøer, og det er også grunn til å tro at bedrifter generelt har et noe bredere formål med slike forsikringer enn hva privatpersoner kan tenkes å ha.

La oss først betrakte den individuelle beslutning. For de fleste innebærer risiko for å komme inn i en helsekø en forventet kostnad. Denne kostnaden er høyere jo høyere verdien av tid er. En person med høy inntekt taper mye på hver tidsenhet kø, mens en person med lav inntekt har et lite alternativtap. En skal således forvente at det primært er personer med høye inntekter som er villige til å anskaffe seg behandlingsforsikring. En slik hypotese bekreftes både i Besley, Hall og Preston (1999) og i Aarbu (2008). Betydningen av utdannelse er imidlertid mer usikker. Besley, Hall og Preston finner en sterk positiv sammenheng mellom utdannelse og forsikringsinnehav i England. Aarbu (2008) finner ingen slik sammenheng.

Det er foretatt lite forskning på hvilke faktorer som driver etterspørselen etter arbeidsgiverbetalt forsikring. Besley, Hall og Preston (1999) peker på at kunnskapen på dette området er begrenset, og at en virkelig god forståelse av bedriftsetterspørselen krever data for både bedriften og for de ansatte – data som normalt er vanskelig tilgjengelig. Imidlertid har Seim, Løvaas og Hagen (2007) gjennomført en surveyundersøkelse av bedrifters innehav av behandlingsforsikring. Denne undersøkelsen viser for det første at i bedrifter med gode økonomiske resultater er behandlingsforsikringer mer frekvent. Dette resultatet virker ikke urimelig – bedrifter som tjener godt, taper samtidig mye på at personer er borte fra jobb, gitt at det på kort sikt er vanskelig/umulig å fremskaffe erstatningskompetanse. Det er derfor grunn til å tro at slike bedrifter også er villige til å betale for en forsikring som sikrer tilgang til rask behandling.

Seim, Løvaas og Hagen (2007) finner også at sannsynligheten for å inneha behandlingsforsikring øker med andelen yngre i arbeidsstokken, og de finner at behandlingsforsikring er mer alminnelig i sektorer som erfaringsmessig har en høyere ulykkesfrekvens. Interessant er det også at sannsynligheten for kjøp er høyere dersom virksomhetene har erfart økonomiske tap ved sykdom. Undersøkelsen gir også støtte til en hypotese om at behandlingsforsikring er viktig som et virkemiddel i rekruttering av arbeidskraft. I dagens (fortsatt) stramme arbeidsmarked er dette et interessant funn, og med den demografiske utvikling de fleste vestlige land står overfor, er det grunn til å tro at denne etterspørselsdriveren er mer strukturell enn konjunkturell.

Sistnevnte peker også på at humankapitalens rolle får en større og større betydning fremover. I gårsdagens industrisamfunn var det essensielt å forsikre seg mot driftstap som følge av maskinkollaps og andre fysiske katastrofer. Fremover vil en virksomhets suksess i større og større grad avhenge av at alle personer i virksomheten leverer systematisk kunnskap til fastsatt tid. Forsikring av humankapitalens produktive kraft blir således trolig viktigere enn noensinne.

Virkninger av politikkendringer

Det er vel kjent at ulike politiske partier har en ulik oppfatning av nødvendigheten av private behandlingsforsikringer. Således innførte Bondevik II-regjeringen regler som innebar at ansatte ikke ble inntektsbeskattet for bedriftens behandlingsutgifter eller utgifter til kjøp av behandlingsforsikringer til de ansatte. Denne regelen ble så endret av Stoltenberg-regjeringen med virkning fra 1.1. 2006. Reverseringen innebar at ansatte som mottar en behandlingsforsikring, beskattes av denne fordelen på samme måte som de beskattes for andre typer frynsegoder.

Det er vanskelig å fastslå effekten av disse endringene på etterspørselen. Dersom en nøye betrakter figur 1 ovenfor, kan en imidlertid finne støtte for at reverseringen av skattereglene i 2006 la en midlertidig demper på veksten i antall behandlingsforsikringer. Veksten i antall arbeidsgiverbetalte forsikringer i 2006 var på om lag 20 prosent, mens den både før og etter 2006 befant seg i størrelsesorden 50 til 70 prosent, noe som antyder en betydelig midlertidig skatteeffekt. Det kan likevel synes noe pussig at effekten tilsynelatende kun har vært av en midlertidig karakter, og mer forskning må til for eksakt å tallfeste virkninger av politikkendringer.

Oppsummering og diskusjon

I denne artikkelen har utviklingen i det private behandlingsforsikringsmarkedet blitt drøftet. Først betraktet vi sentrale kjennetegn ved utviklingen på dette markedet, deretter har vi gjennomgått en rekke sannsynlige forklaringer på hvorfor dette markedet har vokst såpass markant de siste fem år. Vi finner at en viktig, sannsynlig forklaring på veksten de siste år er intensivert konkurranse på tilbudssiden. Dette har ført til lavere snittpremier og videre at fullsortimentsaktører har beveget seg inn i markedet, et marked som tidligere har vært preget av nisjeaktører.

Videre finner vi at inntekt – både individuell inntekt og virksomhetsinntekt – påvirker etterspørselen positivt. Dette begrunnes med at tidens verdi øker med inntekten – tap av tid er tap av inntekt. Det er videre særlig interessant at behandlingsforsikring synes å være et virkemiddel i rekruttering av medarbeidere – et resultat som har særlig betydning når arbeidsmarkedet er stramt. Demografien tilsier at arbeidsmarkedet vil forholde seg stramt fremover – store fødselskull trer ut av markedet de neste ti år, og mindre fødselskull trer inn.

Selv om det argumenters for at risikoen for helsekøer er et premiss for behandlingsforsikring, er effekten av slike køer på etterspørselen moderat. De få studier som har sett nærmere på dette, finner at køer først begynner å få en merkbar virkning dersom mange venter lenge, eller dersom køene ligger konsistent høyt over lang tid. Politikkendringer har sannsynligvis virkninger på etterspørselen, men på dette området er det nødvendig med ytterligere dokumentasjon før en kan fastslå noe med sikkerhet.

Det er grunn til å tro at privat behandlingsforsikring har kommet for å bli. Dels kan dette begrunnes med at alle sentrale forsikringsselskaper i dag tilbyr eller sannsynligvis planlegger å tilby dette fremover. Videre er det en gryende erkjennelse i de fleste virksomheter at det fremover vil bli svært viktig å forsikre humankapitalens produktivitet. Selv om ni av ti sykdommer/skader blir raskt og adekvat behandlet i det offentlige helsesystemet, er det ikke sikkert at en virksomhet ønsker å løpe risikoen for at den tiende arbeidstakeren må vente uforholdsmessig lang tid.

Noter

  • 1. Statistikken på dette området er beheftet med usikkerhet fordi det ikke foretas en koordinert innsamling av slike data i Norge, noe som vil kommenteres senere i artikkelen.
  • 2. Se NOU 1993: 17, kap. 3 for en prinsipiell beskrivelse av levekårsdiskusjoner.
  • 3. Ifølge data fra Norsk pasientregister er gjennomsnittlig ventetid i dag ca. 70 dager med store variasjoner på tvers av behandlingsgrupper. Ved inngangen til 2000-tallet var ventetiden en del høyere, opp mot 100 dager, og erfaring viser også at ventetiden har variert mellom regioner. Med fritt sykehusvalg skal en forvente at ventetidene mellom regioner etter hvert vil forsvinne. Men fordi det kan være store sosiale kostnader ved å bli behandlet langt fra hjemstedet, vil ventelig ventetidsforskjeller mellom regioner også kunne være til stede fremover.
  • 4. Anslaget for Vertikal Helseassistanse er hentet fra Dagens medisin 11/06 – http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2006/06/09/kraftig-vekst-i-helseforsik/index.xml
  • 5. Kilde: http://www.forsikringogpension.dk/Presse/ Temaer/Sundhedsforsikringer/Sider/Intro.aspx
  • 6. Besley, Hall og Preston (1999) rapporterer at om lag 15 % av britiske husholdninger har en eller annen form for behandlingsforsikring.
  • 7. Kilde: http://www.forsikringogpension.dk/Presse/ Temaer/Sundhedsforsikringer/Sider/Intro.aspx

Litteratur

  • Aarbu, K.O. (2008). Exploring demand patterns for health insurance in an immature market, upublisert manuskript.
  • Besley, T., J. Hall, I. Preston (1999). «The demand for private health insurance: Do waiting lists matter», Journal of Public Economics 72, 155–181.
  • NOU 1993: 17 «Levekår i Norge» Er graset grønt for alle?
  • Seim, A., L. Løvaas og T.P. Hagen (2007). «Hva kjennetegner virksomheter som kjøper private helseforsikringer?», Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr. 20, 2007, s. 2673–2675.
  • Skaset, M. (2000). «Private helseforsikringer. Hvilken betydning for dagens og morgendagens norske helsevesen.», Helseøkonomisk forskningsprogram (HERO), UiO.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS