Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist/faglig leder Lignings-ABC.Forebyggings- og kontrollavdelingen i skattedirektoratet. Han er en av fem spaltister i Magma.

Privat bruk av selskapets eiendeler

For en hovedaksjonær vil det ikke være særlig gunstig skattemessig å la selskapet stå for investeringen i kostbare formuesgjenstander som hus, båt mv. som aksjonæren selv skal bruke.

Et aksjeselskap og en aksjonær er to forskjellige skattesubjekter. Tar aksjonæren ut midler fra selskapet, er dette skattepliktig som utbytte (eventuelt lønn hvis aksjonæren arbeider i selskapet). Utbyttereglene gjelder for enhver vederlagsfri overføring fra selskap til aksjonær, jf. skatteloven § 10-11 annet ledd. Er det formuesgjenstander eller tjenester som tas ut, skal selskapet i tillegg uttaksbeskattes, jf. skatteloven§5-2. Ifølge denne bestemmelsen skal fordelen ved uttaket settes «til det beløp som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi». En aksjonær i et eiendomsselskap bor for eksempel i en bolig som eies av selskapet, uten at det betales leie. Selskapet skal i et slikt tilfelle skattelegges som om boligen hadde vært leiet ut til en tredjeperson til markedsverdi. Et tilsvarende beløp anses som utbytte for aksjonæren.

Å anskaffe boliger, lystbåter mv. for at aksjonæren skal bruke dem, vil ofte være en dårlig investering for selskapet. Særlig for dyre båter, boliger mv. vil det ofte ikke være mulig å tjene penger på investeringen ved å leie ut til markedsverdi. I en del slike tilfeller har skattemyndighetene krevet at selskapet og aksjonæren skal beskattes for en høyere verdi enn det som er markedsleie. Dette har særlig vært aktuelt for store luksusboliger, luksusbåter mv. hvor selskapet bekoster anskaffelsen, men hvor det er meningen at boligen eller båten skal brukes av aksjonæren.

Hvis en skattyter har fått skattegrunnlaget redusert som følge av et interessefellesskap med en annen skattyter, gir skatteloven§13-1 hjemmel for å fastsette inntekten ved skjønn. Ved denne skjønnsmessige fastsettelsen skal formuen eller inntekten fastsettes «som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget». Hvis selskapets formål med en investering er å dekke aksjonærens privatforbruk, og selskapet av den grunn gjør en dårlig investering, kan det på grunnlag av denne bestemmelsen hevdes at selskapet har fått inntekten redusert, sammenliknet med det selskapet måtte forvente å oppnå ved en mer forretningsmessig investering. Aksjonæren på sin side har fått selskapet til å dekke en privat investering.

Storhaugen Invest-dommen

Høyesterett tok stilling til et slikt spørsmål i 2003. 1 Storhaugen InvestAS kjøpte i 1993 en eiendom sentralt i Bergen for 3,2millioner kroner. På tomten, som var på cirka sju mål, stod det en murvilla på cirka 555kvadratmeter og en dobbel garasje. Eneaksjonæren og hans familie flyttet inn i boligen. I 1994 ble eiendommen påkostet for kr 379000. Det ble ikke betalt leie. For 1993 ble det ikke innberettet noen skattepliktig fordel, mens det i 1994 ble innberettet kr 36000, det vil si kr 3000 per måned. Etter at det var avholdt bokettersyn i selskapet, fastsatte ligningsmyndighetene leieverdien til kr 23000 per måned. Dette beløpet var basert på en forretningsmessig forrentning av den investerte kapitalen, anslått til fem prosent. I tillegg kom kr 100000 i årlige driftsutgifter som var dekket av selskapet. Beløpene ble noe justert under den videre ligningsbehandlingen, blant annet slik at det ble lagt til grunn at 25prosent av eiendommen ble benyttet av selskapet. For den delen av investeringen som var lånefinansiert, ble lånerenten benyttet ved fordelsberegningen, mens rentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold ble benyttet for avkastningen på egenkapitalinnskuddet.

Høyesterett opprettholdt ligningen. Høyesterett var enig med staten i at uttaksregelen i Skatteloven§5-2 ved verdsettelsen kunne kombineres med sktl.§13-1 om interessefellesskap. Selskapets oppofrelse var langt høyere enn eiendommens markedsleie. Ved en slik avtale kunne aksjonæren velte privatutgifter over på selskapet. Fra skattyterens side var det naturligvis argumentert for at en ved fordelsbeskatningen også måtte ta hensyn til verdistigningspotensialet for eiendommen. Eiendommen ble da også i 1999 solgt til en ekstern kjøper for 5,8millioner kroner. Høyesterett mente at verdistigningspotensialet ikke skulle hensyntas. Dette fordi verdistigningen først ville bli innvunnet når eiendommen ble realisert. I tillegg ble det lagt vekt på at selskapet ikke hadde som formål å erverve eiendommer med sikte på salg. Det gjaldt her en selskapsfremmed disposisjon som var begrunnet i aksjonærens interesser.

Mange har kritisert dommen, særlig fordi Høyesterett så bort fra verdistigningspotensialet. Tenker en seg et uavhengig forhold, vil et selskap neppe foreta en slik investering uten at kostnadene og en forrentning av kapitalen dekkes opp gjennom løpende leieinntekter. Et selskap vil neppe foreta en slik investering hvis en gjennom eiertiden bare vil opparbeide seg underskudd og først vil få investeringen tilbake ved et fremtidig salg.

Nyere rettspraksis

Resultatet i Storhaugen Invest-dommen er fulgt opp av ligningsmyndighet og domstolene, og etter hvert har det begynt å utkrystallisere seg i hvilke tilfeller beskatning ut fra Storhaugen Invest-modellen kan gjennomføres, og når en ikke kan gjøre det. I en dom i Hålogaland lagmannsrett av 18.mai 2007 2 ble en slik ligning opphevet. Her gjaldt det et familieselskap på Årøya i Alta kommune som drev med produksjon av matfisk. På øya hadde selskapet oppført tre eneboliger som ble bebodd av nøkkelpersoner som også var aksjonærer i selskapet. Ligningen ble her opphevet. Lagmannsretten betegnet boligene som «rommelige og med god standard, men ikke som vesentlig større, dyrere eller flottere enn det som antas å være innenfor alminnelig byggeskikk i vår tid». Lagmannsretten mente at investeringen var «forretningsmessig rimelig eller naturlig, ut fra selskapets ønske om å tilby tidsmessige boliger til bruk for de viktigste personene i virksomheten, for best mulig å sikre videre virksomhet med nøkkelpersonene fastboende på øya».

Den siste dommen på området er en dom av Gulating lagmannsrett av 12.januar 2010. 3 Det gjaldt her et selskap som drev hotell på Strynefjellet. Selskapet investerte i en båt til en pris av kr 1580000. Ved kjøpet ble eneaksjonærens båt tatt i innbytte for kr825000. Ligningsmyndighetene kom til at båten i realiteten var en privat investering for eneaksjonæren. Selskapet hevdet at båten skulle tilbys for hotellgjestene, og at et slikt tilbud ville ha en omsetningsgenererende effekt for hotellet. Lagmannsretten opprettholdt ligningen. Retten stilte spørsmål ved den bedriftsøkonomiske vurderingen ved å anskaffe en slik kostbar båt for et hotell som lå cirka 40kilometer fra sjøen, og som bare hadde åpent i sommerhalvåret. Hotellet var mer å anse som et høyfjellshotell enn en reiselivsbedrift hvor tilbud til gjestene om leie av båt ville være en sentral og forventet fasilitet. Grunnlagsmaterialet for anskaffelsen var også mangelfullt. Også øvrige opplysninger i saken underbygget at ervervet av båten hovedsakelig var motivert ut fra eneaksjonærens ønske om å anskaffe båt til privat bruk.

Utbyttebeskatning

I de sakene som har vært oppe for domstolene, har spørsmålet vært om det er grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet. Selv om aksjonærens ligning ikke har vært vurdert av domstolene, er det neppe tvil om at det i disse tilfellene også vil være grunnlag for å beskatte aksjonæren for en verdi som tilsvarer den verdi som er lagt til grunn ved beskatningen av selskapet. Siden utbyttet i disse tilfellene som oftest vil bli ansett ulovlig, vil det ikke være grunnlag for såkalt skjermingsfradrag ved utbyttebeskatningen.

Disse dommene viser at det neppe vil være særlig fornuftig å la selskapet investere i boliger, hytter, båter mv. beregnet til hovedaksjonærens privat bruk. En ting er den uttaksbeskatningen og utbyttebeskatningen som jeg har redegjort for ovenfor. I tillegg kommer at en eventuell realisasjonsgevinst vil være skattepliktig for selskapet. For en privatperson vil gevinst ved realisasjon av bolig, fritidsbolig, lystbåt mv. som oftest være skattefri.

  • 1: Rt. 2003 s.536 (Utv. 2003 s.819)
  • 2: Utv. 2007 s.1083
  • 3: LG-2009-86185

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS